Helge-Rein-By Brug
Helge-Rein-By Brug startet i 1896 som tresliperi og trelastforretning. Etter hvert ble også Helge-Rein-By Brug Jernstøberi startet i tilknytning til virksomheten. Tremassefabrikken var i virksomhet til 1992 og bygningene ble revet i 2016 og erstattet av en ny kraftstasjon.
Selskapet ble etterhvert et skogeierselskap som også driver eiendoms- og kapitalforvaltning, fra 2008 under navnet By Brug AS.
Oppstart
I 1896 ble By gård med møller, sagbruk, teglverk, fossefall og skoger kjøpt av et konsortium fra Trondheim som besto av Bjarne Lysholm, Adolf Øien, Halvard Bachke og Anton Sophus Bachke.
Konsortiet kjøpte også sagbruket Nordsjø Brug i Eggebogen og Forseth Brug på Sunnan (AS Forseth Brug), og etablerte da A/S Helge-Rein-By Brug.
I 1911 ble By gård solgt, bortsett fra Kvitlåna fra 1852, deler av hagen og 100 000 dekar skog. Sagbruket Nordsjø bruk ble solgt i 1918 til kommunen under forutsetning av at taubanen fortsatt kunne gå over området. Området og anlegget skulle brukes til potettørkeri for produksjon av potetmel.
Kornmølle
Utdypende artikkel: By mølle
By gård hadde i mange år hatt kornmølle ved fossen, også på begge sider. Den første kjente på nordsiden var fra 1700-tallet, mens mølla på sørsiden, med navnet «Helge», ble lagt ned da tremassefabrikken ble bygget på dette stedet i 1897.
Selskapet overtok også By gårds kornmøller ved Byafossen, og i 1898/1899 ble det bygget en ny mølle på nordsiden med seks kvernsteiner, grynkvern, to skallstiener, rensemaskin og tørker. Den fikk også innstallert to turbiner, hver på 60 hestekrefter.
Produksjonen her var på 1950-tallet rundt 200 tonn i året. De siste årene ble mølla brukt bare om høsten, med kun to kvernsteiner, før den ble lagt ned i 1970.
Tremassefabrikk
Selskapet etablerte i 1897 et tresliperi for produksjon av tremasse ved Byafossen. Denne brant i 1907, men ble raskt gjenoppbygd. Virksomheten ble ombygget og utvidet i 1936, og modernisert igjen i 1957.
På det meste var det rundt 50 ansatte i bedriften som produserte 13 000 tonn tremasse som hovedsakelig ble eksportert til Tyskland, Frankrike, Italia og England.
I 1913 ble A/S Helge-Rein-By Brug et datterselskap av Værdalsbruket. I 1932 ble Johan Bernhard Getz (1885–1970) majoritetseier av A/S Helge-Rein-By Brug, noe familien Getz har vært etter det.
Driften i tremassefabrikken ble stoppet og lagt ned 4. juni 1992.
Taubanen 1899–1969
Utdypende artikkel: Taubane Byafossen - Eggebogen
Det var opprinnelig planlagt og påbegynt en industrijernbane fra Byafossen til Eggebogen for transport av tremasseballer. Grunnarbeidene for traséen ble gjennomført fra Byafossen til Steinkjerholmen, med flere hundre personer i arbeid, delvis med byggingen av fabrikken, og delvis med jernbane traséen i 1896/1897. Fyllingen og flere stikkrenner er fortsatt intakte. Dette arbeidet ble imidlertid stoppet av ukjente grunner, sannsynligvis kan denne traséen ha kommet i konflikt med planleggingen av Nordlandsbanens trasé.
I årene 1898-1899 ble det derfor i steedet bygget en 5,5 kilometer lang taubane fra Byafossen til utskipningshavna i Eggebogen for transport av tremassen. Taubanen hadde rundt 50 bærebukker bygget av grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde, og det var kraftige beskyttelsesbruer der hvor den krysset veier og Nordlandsbanen. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping.
Banen ble drevet med kraft fra sliperiets driftsturbin. På banen gikk det 50 transportvogner, det var to stasjoner (Sliperiet og Ballbua) og tre strammepunkter. På endestasjonene ble vognene hengt av og ført manuelt gjennom stasjonen for på- og avlasting.
Taubanen var i drift til mai 1969, og transporten ble deretter foretatt med bil. Taubanen ble demontert i 1971. Ballbua ble revet 23. januar 2008.
Ledelse
Den daglige ledelse så lenge tremassefabrikken var i drift:
| Navn | Fra | Til |
|---|---|---|
| Bernt Anker Bache | 1896 | 1897 |
| Oluf Samuel Houlder | 1897 | 1908 |
| Odin Bruun | 1908 | 1912 |
| Peter Harsem | 1913 | 1915 |
| Sverre Øverland | 1915 | 1916 |
| Hans Slang | 1916 | 1919 |
| Johan B. Getz | 1919 | 1959 |
| Niels Johan Getz | 1969 | 1966 |
| Knut Konrad Getz | 1966 | 1991 |
| Per Getz | 1992 | 1992 |
Jernstøperiet
Utdypende artikkel: Helge-Rein-By Brug Jernstøberi
Det er ikke helt klart når jernstøperiet kom i drift, men det er grunn til å anta at dette kom ganske tidlig, kanskje rundt århundreskiftet, da tresliperiet med sin store maskinpark hadde både et stort behov for vedlikehold og reparasjoner, men også for produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods.
Det er imidlertid helt klart at støperibygningene brant ned i 1916 og at det nye støperiet, bygget i mur, sto ferdig i 1918. I årsmeldingen for dette året ble det sagt at planene var å produsere ovner i tillegg til det selskapets behov for støpegods til egne maskiner og utstyr, samt at man også så til andre firmas behov for støpegodsartikler.
Da det ikke skal være funnet noe skriftlig om støperiet på By etter 1930, antas det at virksomheten opphørte det året.
Kraftstasjon
Etter at tremassefabrikken ble lagt ned i 1992 ble fabrikken bygd om og utvidet for å bruke det nedlagte tresliperiets generatorer til produksjon av elektrisk kraft. Byafrossen kraftstasjon ble åpnet i 1994 og i 1998 ble det bygget kraftstasjon i Sundfossen som rennet ned til Fossemvatnet, lenger oppe i vassdraget. I desember 2007 ble kraftverkene Byafossen og Sundfossen solgt til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).