Forside:Steinkjer kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET •MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag Stjørdalen • Innherred • Namdalen Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Verran • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa Beitstad • Egge • Kvam • Ogndal • Sparbu • Stod Om Steinkjer kommune Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sverre Støstad. Foto: Utlånt fra familien. Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887 på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959. Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderparti på Den Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen "17. mai " det året. Jf 'Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993'. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer … Johan Brandtzæg Foto: Ukjent - 1920-åra Johan Ingemar Brandtzæg (født 1. februar 1886 i Ogndal, død 13. desember 1934 i Steinkjer) var en jord- og steinarbeider som reiste rundt på anlegg i Nord-Trøndelag. Han ble drept i en arbeidsulykke under sprenging av steinblokker på Ølvisheim i det som den gang var Egge kommune. Vi har ikke oversikt over alle anlegg Brandtzæg var med på, men i 1910 ser vi av folketellingen i Klinga kommune at han bodde hos snekker Peder Hanslien på Bangsund. Da kan vi også se at han delte bekvemmeligheter med jordarbeider Konrad Ovesen, Steinkjer, og tømmermennene Asbjørn og John Brørs og Iver J. Grytten, som alle tre var fra Namdalseidet. For øvrig hadde ekteparet Magda og Peder Hanslien da ni barn i alderen 19 til tre år boende heime.   Les mer … A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger. Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon. De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.   Les mer … Den unge A.L. Welde Aleksander Leopold Olsen Welde (1850-1940) ble født på Øvre Velle i Beitstaden herred i Nordre Trondhjems amt den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann Ole Sivert Mortensen Welde og Serina Anfindsdatter fra Bartnes øvre. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at A. L. Welde, som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. I ungdommen ble Aleksander en flittig premiesanker på skytterstevner, både i og utenfor bygda. Han var mangeårig formann i Beitstaden skytterlag og ble et respektert medlem av styret i Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag etter at Ola Five fikk det i gang og det ble formelt stiftet i januar 1881. Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av Ner-Ulstad.   Les mer … Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. Foto: Forr Historielag. Binde meieri ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit.   Les mer … Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann Sparbu Forbrukslag ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Steinkjer kommune Bibliografi: Steinkjer kommune Arbeidsoppgaver   Eksterne ressurser Steinkjerleksikonet   Kategorier for Steinkjer kommune ▼ Steinkjer kommune ► Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid ingen underkategorier ► Bartnes ingen underkategorier ▼ Beitstad ► Beitstad Samvirkelag ► Sprova ► Beitstad Samvirkelag ingen underkategorier ► Bilder fra Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier ► Bilder fra P.H. Bjerings eftf. ingen underkategorier ▼ Binde ► Stod Samvirkelag ► Sunnan Samvirkelag ► Byafossen ingen underkategorier ▼ Egge ► Byafossen ▼ Egge (tidligere kommune) ► Egge kirke ► Egge kirke ingen underkategorier ► Finnmarka (Steinkjer) ingen underkategorier ► Follafoss ingen underkategorier ► For (Steinkjer) ingen underkategorier ► Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier ► Følling ingen underkategorier ► Havnegata (Steinkjer) ingen underkategorier ► Henning ingen underkategorier ► Hjellneset (Steinkjer) ingen underkategorier ► Jådåren ingen underkategorier ► Kne ingen underkategorier ► Kongens gate (Steinkjer) ingen underkategorier ▼ Kvam (Nord-Trøndelag) ► Kne ► Malm (Verran) ingen underkategorier ▼ Mære ► Mære samvirkelag ► Mære samvirkelag ingen underkategorier ► Nordsia (Steinkjer) ingen underkategorier ▼ Ogndal ► Ungdomslaget Ogna ► Orkesterforeningen i Steinkjer ingen underkategorier ► Sannan ingen underkategorier ► Solberg (Beitstad) ingen underkategorier ▼ Sparbu ► Mære ► Mære samvirkelag ► Sprova ingen underkategorier ► Steinkjer Arbeiderkor ingen underkategorier ► Steinkjer Arbeidersamfund ingen underkategorier ► Steinkjer Damekor ingen underkategorier ► Steinkjer kirke (1902) ingen underkategorier ► Steinkjer Mannssangforening ingen underkategorier ► Steinkjer Ungdomskorps ingen underkategorier ► Steinkjersannan ingen underkategorier ► Avisklipp fra Stenkjær Avis ingen underkategorier ▼ Stod ► Binde ► Stod Samvirkelag ► Sunnan Samvirkelag ► Stod Samvirkelag ingen underkategorier ▼ Sunnan ► Stod Samvirkelag ► Sunnan Samvirkelag ► Sunnan Samvirkelag ingen underkategorier ► Sørsia (Steinkjer) ingen underkategorier ► Torvet (Steinkjer) ingen underkategorier ► Trana ingen underkategorier ▼ Ungdomslaget Ogna ► U.L. Ogna: Ognaminne (1909) ▼ Valøy ► Sunnan Samvirkelag ▼ Verran ► Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid ► Follafoss ► Malm (Verran)   Andre artikler Adolf Ribsskog Aleksander Leopold Olsen Welde Arne Paasche Aasen Beitstadens Forbrugsforening Berit Bjerkem Byafossen Byafossen Arbeiderkvinnelag Det vart poesi tå slekt! Egge kirke Egge kommune Elvine Petrine Edvardsdatter Kaldal Fredrik Billington Fredrikke Marie Qvam Germanus Pedersen Kalnes Gurine Margrethe Grande Halvor Ophus Hans Christian Ulrik Midelfart Hansine Nielsen Hoinntorget Hotell Bondeheimen (Steinkjer) Indtrøndelagen Jan Inge Hovig John Aasum Konrad Saugestad Lars Bach Laup Teglverk Liste over artikler om Steinkjer kommune Ludvig Napoleon Granhus Lømsen hestekasse Mariane Christine Balchen Marius Gevik Martin Knoph Mosvik og Verran kommune Mære Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende Olaf Utvik Olav Austvik Olav L'Orange Olav Scheflo Oleanne Rennemo Sparbu Forbrukslag Sparbu og Egge Sparebank Steinkjer arbeiderkvinnelag Steinkjer landsgymnas Steinkjersannan (vise) Stod kommune Sverre Støstad Tidlige forbrukersamvirker i Nord-Trøndelag Ungdomslaget Ogna Øistein Aarseth