Aleksander Holmstad - yngre utgave Aleksander Holmstad (født 30. september 1879 i Straumen i Fosnes, død 28. juni 1961 i Kvam i Nord-Trøndelag) var en gardbruker som i utgangspunktet var eslet til å bli en havets mann. Da han kom til innlandskommunen Stod i 1922, ble det likevel bruk for hans kunnskaper om sjølivet. Seinere ble han en av de gode pådrivere for å få forbrukerkooperasjonen opp å stå igjen blant sine nye sambygdinger i Kvam.Han gjorde innherredsbygg av seg i 1922. Etter dette var han bare korte turer på besøk hos familien i Straumen. Da tok han på seg mørkdressen sin og skipperlua, og tok bussen til Fosnes.
Aleksander kom til Stod hvor han fikk arbeid som skipper på D/S «Bonden», tilhørende Snaasen dampskibssamlag, og som gikk i fast rutetrafikk over Snåsavatnet fram til i 1926. Etter ei stund fant han fram til Berthe Vennes fra Veines på Kvamssida. De satte bo på et lite småbruk på Stod-sia.Butikken til M. O. Schjei brant ned i 1942. Han så ikke råd for å bygge opp igjen det som i sin tid hadde starta som bygdas første samvirkelag i 1877; Kvam Forbrugsforening. Da så freden kom, fikk Aleksander det for seg at det skulle bygges opp nytt forbrukersamvirke i bygda. Det klarte han; riktig nok ikke helt alene, men etter mange tunge tak, noe framgang og litt motgang, men i godt samvirke med andre sto Kvam Samvirkelag der; omtrent på samme plassen som M. O. Schjei sitt landhandleri hadde stått. Aleksander ga seg ikke med det; han ble også lagets første styreformann, en posisjon han hadde til i 1950 da Kalf Aune overtok stafettpinnen. Dette laget eksisterer fortsatt i 2013 – fra 2004 som en avdeling under Coop Steinkjer, det som i sin tid het Samvirkelaget Steinkjer. Bygdelaget aksjonerer for å bevare «Coop'en», som de ser som en viktig livsnerve i bygda. Mon ikke Aleksander ville ha vært en drivende kraft i et slikt arbeid? Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.
Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916. Les mer …
Ingebrigt Haugum var formann i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1892 til 1921 Foto: Ukjent
Stod, Egge og Kvam brannkasse har fått stiftelsesdatoen fastsatt til 17. februar 1846. På et møte på gården Følling ble lagets protokoll denne dagen undertegnet av herrene Hannestad, A. Finstad, Christopher Schei, Ole Sneve og Pedre Aasum. Det starta i det små – med om lag 260 interessenter etter åtte måneders drift i Stod, og aukte på etter hvert. I jubileumsåret 1946 oppgis medlemstallet til å være 1.005. I mellomtida var alle sognene som naturlig sognet til laget kommet til; Følling, For, Egge og til sist Kvam, så seint som i 1943. Av protokollen fra et møte holdt på gården Følling den 17. februar 1846 forstår man at brannkassen for sognene For, Følling og Egge må ha startet relativt lang tid i forveien. For allerede 30. desember 1844 hadde man vedtatt foreløpige vedtekter som var blitt konfirmert av statens myndigheter i møte 2. juli 1845. Sistnevnte instans hadde endret litt på vedtektenes paragrafer 19 og 21, men ble vel av de fremmøtte sett på som det de var; kosmetiske endringer. Les mer …
Stod Ungdomslag ble stiftet 26. oktober 1873 i den delen av Stod kommune som fra 1909 ble Kvam kommune. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i 2002 (?) å bli til Følling Ungdomslag. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; Eilert Five det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra Kvam, Følling, Egge og Stod. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i 1928 med Bergny Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring 17. mai og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro. Les mer …
|