Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.
Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916. Les mer …
 Otto Sverdrup fotografert av Anders Beer Wilse, 1928. Foto: Nasjonalbiblioteket , Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal i Nordland, død 26. november 1930 i Bærum) var skipsfører og polarutforsker. Han var blant annet kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896. Les mer …
 Odd Asbjørn Mediås, skoledirektør, lokalhistoriker, fotballentusiast, musiker og fagbokforfatter. Odd Asbjørn Tyldum Mediås (født 11. februar 1930 i Snåsa, død 28. oktober 2014 i Steinkjer) var sønn av Ivar Mediås og hustru Oddlaug født Tyldum. Mediås var nok best kjent som skoledirektør i Nord-Trøndelag, men mange så ham også som ihuga fotballentusiast og en drivende engasjert musiker. Han var gift med Aud født Øksnes fra Kvam, og sammen fikk de tre barn: Ivar Birger (1952), Jorunn Oddfrid (1955) og Geir (1962).
Hans store interesse for musikk ble tidlig vakt, og ga både ham selv og omgivelsene store opplevelser. Hans mange skoleorkestre, paret med yrkesutøvelsen, viste en mann med genuin omsorg for å gi barna han var satt til å danne, vekstmuligheter også på det reint kulturelle plan. Da yngste sønnen Geir ble fotballinteressert, ledet det til at far Odd Asbjørn engasjerte seg i SI&FK, hvor han ble formann i styret fra 1979 og i tre år, foruten å inneha styreverv i flere år. Når han ble voksen nok, tok han også på seg ansvaret med å lede Veteranlauget i Steinkjer fotballklubb. De musikalske og sportslige årer ledet ham likevel ikke av sporet til å stå i bresjen for de mer yrkesfaglige organisasjoner han ble en del av. Som pensjonist ble han dessuten doktor på skoledirektørembetet. Kongens fortjenstmedalje i gull hang han opp på veggen, ved siden av skrivepulten sin, der den inspirerte til videre innsats. Les mer …
 Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gardbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til Selvstendighetspartiet. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til proprietærene, en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.
Les mer …
 Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1. januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit. Les mer …
 Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer … | 
