Myr

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Motiv fra ei myr på Tustna.
Foto: Olve Utne (2007).

Ei myr er et våtmarksområde der omdanninga av dødt organisk materiale går så langsomt at det dennes lag av delvis nedbrutt materiale, det vil si torv, med tykkelse på minst tretti centimeter. En kan også definerer myrer som voksesteder for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse oppstår der nedbøren er høyere enn fordampinga, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Det er omlag 30 000 km² med myr i Norge, det vil si 9 % av landarealet.

De eldste myravsteningene er fra omkring 8000 til 10 000 år gamle, det vil si fra perioden etter siste istid. Prosessen begynner med at dødt organisk materiale, for det meste planterester, fyller opp innsjøer, tjern eller andre områder der vannet har blitt stillestående. I slikt vann er det lite oksygen, og nedbrytinga går derfor veldig sakte.

Myrene er viktige for mennesker på flere vis. Torv har vært et viktig materiale gjennom århundrer, både til byggemateriale og brensel. De fungerer også som oppsamlingsområder for nedbør, som dermed ikke blir drenert direkte til vassdragene. Dermed bidrar de til å rense vannet før det slipper ut i vassdrag, og til å fordele nedbøren over lengre tid slik at en unngår flom og får en jevnere vannforsyning. Myrer kan også gi god, dyrkbar jord om de blir drenert; dersom man gjør det mister man samtidig fordelene for vannforsyninga. Det er god bærjord på og ved myrer, og spesielt attraktive er moltemyrene. Myrene er også viktige biotoper for fugler og dyr.

Galleri

Kilder

  • Myr i Store norske leksikon.