Valøy Samvirkelag
Valøy Samvirkelag, var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.
Sunnan-Grong-banen
Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen. Det begynte å bli aktivitet på Valøy.
Ønskemål
5. mai 1933 var anmeldt tre mann til styremøtet i Sunnan Samvirkelag. De som var valgt som arbeidsnemnd for dannelse av et samvirkelag på Valøy var herrene Loraas, Valøen og Vang. Styreformann Georg Høin redegjorde for det forarbeid som Samvirkelaget hadde gjort ved at formannen og bestyreren, Alf Rønning hadde vært på Valøy og orientert. Arbeidsnemnda gjorde rede for at lokale med lager kunne leies hos Ole Valøen for 40 kr. per måned. Dette var inklusive lys, brensel, telefon og avløsning i spisetid, samt varetransport(fra stasjonen til utsalget). Som betjening tenkte man seg en dame med maks 90 kroner i månedslønn. Omsetningen burde kunne komme opp i 15.000 per år. Etter disse opplysningene vedtok styret å støtte samvirkelaget med leveranser og samarbeid for øvrig.
Eget styre
9. juni 1933 ble Georg Høin og bestyreren valgt til å tiltre styret i Valøy Samvirkelag som Sunnan Samvirkelags representanter. Denne modellen har vi sett før; da Sandvollan Samvirkelag startet opp i 1935 fikk de levert varene sine fra Mære samvirkelag med gode kreditt-avtaler, og som gjenytelse eller garantister ble da Mæres bestyrer og styreformann innvalgt i Sandvollan S-lags styre for å ivareta Mærelagets interesser der.
Dårlig økonomi
Det kom til å arte seg litt annerledes i Valøy enn på Sandvollan. Mens det på Sandvollan forløp veldig bra, gikk det ikke så svært lenge før økonomien så å si innhenta Valøy Samvirkelag. Til styremøte i Sunnan Samvirkelag den 6. mai 1935 innkalte man styret i Valøy samvirkelag samt utleieren på Valøy; Ole Valøen. På et møte i Valøy samvirkelag hadde man drøfta mulighetene for å få ned utgiftene og andre forandringer slik at et bedre resultat kunne oppnås. Nikolai Valøen meldte at de hadde fått satt ned husleien med kr 10,- per måned fra 1. mai 1935. Dette møtet ble for tidlig oppløst, på grunn av at deltagerne fra Valøy måtte rekke toget.
Ny butikkdame
I august 1935 ble stillingen som butikkdame besatt med Ingebjørg Ystad, uten at vi vet hvem som hadde vært før henne. Men Myrtle Vågen, Buvika og Ester Haugan, Steinkjer ble innstilt på respektive andre og tredjeplass. Høsten 1936 diskuterte og funderte styret på Sunnan omkring Valøy Samvirkelags fremtid. De var enige om at det ikke så lyst ut, men gjorde vedtak om å se tiden an til nyttår. Så sier protokollen fra Sunnan at det ble opprettet kommisjonskontrakt med Valøy Samvirkelag for omsetning av varer fra 1. januar 1937.
Vanskene fortsetter
Det ser ikke ut til at tiltakene hjalp, for da søknad om lønnsforhøyelse fra Ingebjørg Ystad ble behandlet høsten 1937, kunne ikke dette etterkommes fordi «forretningens økonomiske stilling ikke tillater det». I februar 1938 drøftes situasjonen på Valøy igjen. Ingebjørg Ystad hadde sagt opp, men om hun fikk 10 kroner mer per måned ville hun fortsette. Så ga de henne 10-kroningen mer per måned. Men om hun likevel sa opp, skulle stillingen lyses ut med lønn kr. 80,- per måned, som i 2010 tilsvarte 2.391 kroner. (10-kroningen utgjorde 299 2010-kroner). 5. februar 1940 behandlet styret regnskapsutdrag fra Valøy samvirkelag som når alle tall ble lagt fram viste at Sunnan Samvirkelag støttet Valøy med ca. 2.500 kroner. Vedtak: «Det pålegges formannen og bestyreren å underhandle om en annen ordning med vareomsetningen».
Så går det oppad - men
Den 18. august 1940 ga formannen for Sunnan Samvirkelag en oversikt som viste at omsetningen var økt med kr 993,14 ved Valøy Samvirkelag. Dette resultatet befestet Valøy Samvirkelags stilling, slik at det ikke ble lagt ned. Den 1. mai 1941 sluttet Ingebjørg Ystad. Hun hadde da avviklet en 7,5 måneds lang permisjon. Gunvor Reipen som vikarierte for Ystad, fortsatte inntil også hun gikk ut i permisjon fra september 1942. Da hun kom tilbake ble hun overført til Sunnan. Enda seinere; i desember 1945 fikk hun en stilling ved Steinkjer Samvirkelag.
Det ble ung-gutten Helge Berre fra Namdalseid overtok plassen etter Reipen på Valøy, og halvårsmeldinga per 13. september 1942 forteller at basert på varetellinga viste drifta ved Valøy samvirkelag et overskudd på 754 kroner. Det forelå også skriv fra lagerbetjent Odd Dyrstad som mente seg forbigått ved den midlertidige ansettelsen som betjent ved Valøy Samvirkelag. Styret sendte ham da en skriftlig redegjørelse for ansettelsen ved Valøy, og da Odd Sørhøy i februar 1944 søkte om å bli antatt som læregutt sa styret at omsetningen ikke tillot ansettelse av flere ekspeditører.
Få medlemmer
Beretningen for 1941 forteller at Sunnan Samvirkelag da hadde 300 medlemmer hvorav 22 ved Valøy.
Slutten
På styremøte 1. september 1945 forelå søknad om permisjon i åtte måneder fra Helge Berre. Om han ikke fikk den innvilget var henvendelsen en oppsigelse. Vedtak: «Helge Berres søknad blir å betrakte som oppsigelse. Plassen som butikkbetjent blir derfor å utlyse ledig. Det forutsettes da å få ansatt en som kan overta betjeningen av Valøy Samvirkelag. Vedkommende bør da ha handelsskole, samt noe øvelse i butikkbetjening. Annonsen innrykkes i «Adressa» og Arbeider-Avisa. Søknadsfrist innen 22. september f. k.» Helge Berre sluttet da også i september 1945 og til styremøte 24. september 1945 forelå 25 søknader på stillingen som butikkbetjent. Disse ble innstilt: 1: Helge Ørsjødal, Verrabotn. 2: Ingmar Rønning, Holtdalen. 3: Jon Ekli, Kvål. 4: Henry Ugeldal, Vallersund. Helge Ørsjødal overtok og ble i stillingen til Valøy Samvirkelag ble nedlagt i mai 1947.
På styremøte 3. mars 1947 drøftet man at Valøy Samvirkelag stadig gikk med underskudd, og at det ikke var mulig å få omsetningen opp. Derfor blir det nødvendig med en forandring. Styret innstilte overfor årsmøtet at det ble tatt en beslutning om å si opp samdriften med Valøy. Sunnan Samvirkelag ville likevel være villig til å underhandle med Valøy Samv.lag om en ordning slik at medlemmene kan få sendt varer fra hovedforretningen.
På generalforsamling/fellesmøtet 15. mars 1947 fikk styret fullmakt til å foreta de skritt det fant nødvendig for en snarest mulig avvikling av Valøy Samvirkelag overensstemmende med styrets forslag. Og på styremøtet 5. mai 1947 ble Arne Westerhus og Aasm. Hegli sammen med bestyreren valgt til å forestå vareopptellinga ved avviklingen.
Kilder
- Gangstad, Alf: Coop Stod BA 60 år: Jubileumsberetning 1946-2006, Steinkjer 2006
- Kristiansen, Gunnar E.: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i Kumur 2010
- Minsaas, Johannes: I samvirkets tjeneste: Erindringer gjennom tre kvart århundre. Oslo 1950
- Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i Forr Historielags arkiv).
- Steinkjerleksikonet - om Valøy stasjon:http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=904