Eivind Gleditsch (1885–1943)
Eivind Gleditsch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Aker) var arkitekt. Han hadde både egen praksis i Kristiania/Oslo og arbeidet også for NSB Arkitektkontor. Fra 1913 udervisste han også på bygningslinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).
Famlie og bakgrunn
Eivind Gleditsch var sønn av rektor Karl Kristian Gleditsch (1851–1913) og Petra Birgitte Hansen (1857–1913). Blant hans søsken var søstrene Ellen Gleditsch (1879–1968) som var Norges andre kvinnelige professor og Liv Gleditsch (1895-1977) tok cand. real. med kjemi hovedfag, og broren Kristian (1901–1973) som ble sivilingeniør og mangeårig direktør for Norges Geografiske Oppmåling.
Han var nevø av biskop Jens Gran Gleditsch (1860–1931) og topografen og offiseren Kristen Gran Gleditsch (1867–1946). Han var fetter av teatermannen Henry Gleditsch (1902–1942) som ble henrettet av okkupasjonsmakten, og tremenning av grunnleggeren av malerkonsernet Jotun, Odd Gleditsch (1894–1990).
Han ble født i Mandal, men vokste opp i Tromsø da faren ble overlærer der i 1888.
Han ble gift med Esther Susanne Bryn (1894–1980), og de fikk fire barn, blant dem Esther Bryn Gleditsch (1920–2007) som ble lege, blant annet overlege på Krohgstøtten sykehus i Oslo.
Utdannelse
Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908. Han arbeidet deretter en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.
Virke
Han etablerte fra 1912 egen praksis i Kristiania/Oslo, var i tillegg fra 1913 lærer ved bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Omtrent på samme tid arbeidet han også som jernbanearkitekt.
Gleditsch sto bak en rekke bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men har satt flest spor etter seg som jernbanearkitekt hvor han står, i mange tilfeller sammen med Gudmund Hoel, bak en rekke stasjoner og jernbanerelaterte bygninger, blant disse er særlig tranformatorstasjonene i Narvik og i Katterat interessante, da sistnvnte er fredet i prosjektet Kraftoverføringens kulturminner fra 2010.
Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.
Han bodde fra rundt 1920 i tredje etasje i Skovveien 2, senere fra rundt 1925 i Elmholtveien 25 på Abbediengen/Bestum og ble gravlagt på Ullern kirkegård.
Noen arbeider
- Bjørgeseter stasjon på Gjøvikbanen, vokterbolig (1913), s.m. Gudmund Hoel
- Skøyen stasjon på Drammenbanen (1915)
- Borgestad stasjon på Bratsbergbanen og Vestfoldbanen (1916), s.m. Gudmund Hoel
- Tinnegrend stoppested på Bratsbergbanen og Tinnosbanen (1918), s.m. Gudmund Hoel
- Bestun stasjon på Drammenbanen (1918)
- Blommenholm stasjon på Drammenbanen (1919)
- Valøy stasjon på Nordlandsbanen (1920–1923)
- Stod stasjon på Nordlandsbanen (1920)
- Schiøtts vei 8, Bygdøy, murvilla for M.O. Schøyen (Schøyens Bilcentraler) (1921)
- Bygdøy allé 28, i dag nr 26, bygård (1921)
- Narvik transformatorstasjon på Ofotbanen (1922–1923), s.m. Gudmund Hoel
- Katterat transformatorstasjon på Ofotbanen (1922–1923), s.m. Gudmund Hoel
- Adventveien 4, villa (1924)
- Sven Bruns gate 7, ombygging av lokaler for De Døves Forening (1926)
- Drammensveien 82, leiegård med fire leiligheter (1928)
Galleri
- Skøyen stasjon (1915).Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Bygdøy allé 28, i dag nr 26, bygård (1921).Foto: Jan-Tore Egge (2016).
- Katterat transformatorstasjon på Ofotbanen (1923).Foto: E. Solberg/Norsk Jernbanemuseum (1922-1923).
- Adventveien 4 (1924).Foto: Roy Olsen (2008).
- Drammensveien 82 (1928).Foto: Kjetil Ree (2008).
Kilder og litteratur
- Norske ingeniører og arkitekter, s. 134. Utg. Abel. Kristiania. 1916. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Trondhjemsteknikernes matrikel, s. 252. Utg. Bruns boghandel. Trondhjem. 1916. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: «Jernbanen gjennom Oslo», i Byggekunst 1935, s. 32–33. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kristiania adressebog for 1920, s. 370. Kristiania. 1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo adressebok, s. 356. Oslo. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aker adressebok, s. 94. Oslo. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppføring på grav.no
- Eivind Gleditsch i Historisk befolkningsregister
