Katterat transformatorstasjon
Katterat transformatorstasjon ble etablert ved Katterat stasjon på Ofotbanen i forbindelse med elektrifiseringen av banen i 1923. Transformatorstasjonen er tegnet av arkitektene Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch ved NSB Arkitektkontor. Bygningen inngår i prosjektet Kraftoverføringens kulturminner fra 2010.
Bakgrunn
Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste 880 mann. Arbeidene omfattet bygging av kraftledning fra riksgrensen til Narvik, transformatorstasjoner på Katterat og i Narvik, og kontaktledningsanlegg for banen fra riksgrensen til Narvik havn. Den 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus i Sverige. Det ble da gjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå, og dette var på dette tidspunktet den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. I Norge var Ofotbanen den andre strekningen som ble elektrifisert, etter Drammenbanen i 1921.
Tekniske installasjoner
Transformatorstasjonen på Katterat var en sentral del av systemet som sørget for elektrisitet til Ofotbanen. Transformatorstasjonen hadde opprinnelig to, fra 1953 tre transformatorer med en ytelse på 1500 kVA hver og som forvandlet 80 000 V til 16 200 V. Den tredje transformatoren, som var av samme størrelse, ble satt inn på grunn av problemer med overbelastning, og satt inn i et tilbygg i bygningens halve bredde. Transformatorene ble levert av A/S Per Kure, og det elektriske utstyret ble levert og montert av NEBB.
Bygningen
Bygningen er oppført i nyklassisisme med tykke betongvegger med pussede, umalte fasader og opprinnelige porter, dører og vinduer. Taket er tekket med skifer og har seteritak hvor det oppløftende partiet har lufteventiler. Bygningen har nyklassisistiske kjennetegn som profilert gesims, empirevinduer og rundbuer med imitert sluttstein over transformatorportene. Andre detaljer er forseggjorte inngangspartier og smijernsbalkonger, samt konsoller på ytterveggen ved inntak for luftledningene.
Jernbanemiljøet
Både bemanningen av transformatorstasjonen og vedlikeholdet av jernbanelinjen gjorde at Katterat be det største jernbanesamfunnet på Ofotbanen utenom Narvik, med rundt 100 fastboende på det meste. Etter at signalanleggene på Ofotbanen ble fjernstyrt fra 1963, ble jernbanestasjonene på fjellet fraflyttet, men på Katterat bodde det elektrofolk og linjearbeidere helt fram til 1969. Det var vaktordning ved Katterat helt til transformatorstasjonen ble tatt ut av drift i mars 1970.
I transformatorstasjonen tilbygg fra 1953 ble det i september 2010 installert en ny autotransformator som transformerer ned fra 30 til 15 kV spenning. Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygningene ved Katterat 50 hertz-strøm til lys og stikkontakter fra en omformer ved transformatorstasjonen.
Bygningen er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget, og er idag vernet som statlig listeført. De gamle elektrotekniske installasjonene og den ene bevarte transformatoren, er i dag meget sjeldne.