Seteritak

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Husan, Farsund kommunes rådhus er bygget med seteritak

Seteritak, også skrevet setteritak, og som svensk: säteritak. Taktypen er også kalt italiensk tak. Dette er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.[1]

Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet.

Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet,[2] og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og GjesvålFannrem i Orkdal.

Det eldste kjente eksempelet i Norge var Kammerherregården i Porsgrunn, oppført for Niels Aall en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.[3] Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.[2] Bygningen brant ned 9. desember 1901.[3] Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til Carsten Anker ved Feiring Jernverk, lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.[4]

Også det opprinnelige kjøpmannshuset Husan fra 1804 i Farsund[5], bygget av kjøpmann og verftseier Jochum Brinch Lund (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.

Også Villa Holter i Colbjørnsens gate 5 i Oslo har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.[6]

Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,[1] bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Säteritak i Store norske leksikon
  2. 2,0 2,1 Swensen (1951), s. 74
  3. 3,0 3,1 Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1
  4. Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune
  5. Farsund i Store norske leksikon
  6. Coolbjørnsens gate 5

Litteratur

  • Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
  • Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
  • Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
  • Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet