Gjesvål (Orkdal)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gjesvål
Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg
Hovedbygniingen fra 1773 med seteritak, byggmester/arkitekt Heinrich Kühnemann.
Alt. navn: Gjesvold, Gisvold
Først nevnt: 1430 (Aslak Bolts jordebok)
Rydda: Vikingtiden
Sted: Fannrem
Sokn: Orkdal
Kommune: Orkdal
Fylke: Trøndelag
Gnr.: 31
Bnr: 7
Gateadresse: Sundlivegen 23-27
Postnummer: 7320 Fannrem

Gjesvål, også kalt Gjesvold, gnr 31, bnr 7 i Orkdal kommune.

Gårdstunet ligger på et platå med utsyn over kirkesletten, omkring 150 meter øst for Orkdal kirke. I tillegg til hovedbygningen består tunet også av sidebygningen «Litlstua», to stabbur, som opprinnelig har stått et annet sted på gården og flyttet til dagens plassering i 1909 i forbindelse med oppføringen av den store driftsbygningen i vinkel på tunet.

Historie

Gjesvål er nevnt i blant annet tingbøker, matrikler, skattelister og branntakster gjennom tidene. Den har vært lensmanns-, fogd-, kapellans- og offisersgård. Fram til reformasjonen var den et kirkegods, og tilhørte gården erkebiskopen av Nidaros. I 1430-årene fikk erkebiskop Aslak Bolt utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen, og her er Gjesvål en av de mer enn 3 000 gårder i denne oversikten.

Etter reformasjonen ble gården krongods. Først frem mot 1700-tallet kom den i privat eie. Den nåværende eiers slekt kom til Gjesvål i 1838, og gården har ikke vært delt etter 1850.

Orkdal kirke

I 1725 ble Orkdal kirke solgt av kong Frederik IV og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på Gjesvål og svogeren, sogneprest Hans Bull. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt. I visitasalmanakken etter bispevisitasen i 1780, ble Schiødt omtalt som «en blandt de rosværdige kirkeeiere der aarlig har ladet denne kirke tilse og vedligeholde».

Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

I 1800 ble ved kongelig resolusjon 4/7 bestemt at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814, da kapellaniet ble lagt ned. Dnne andelen ble solgt i 1817 for å skaffe midler til innkjøp av prestegård i det utskilte Børsa sokn.

Hovedbygningen

Hovedbygningen ble oppført av den daværende eieren, den danske trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt i 1773. Dette årstallet finnes både i vindfløyene («værhane») og på overstykket («supraporta») over inngangsdøren.

Hovedbygningen er en laftet trebygning, med en grunnflate på rundt 7x27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. Seteritaket er kledd med skiferheller. Inngangsdøren er tofløyet, med en frodig barokk karakter. Bygningen har stor midtark på begge langsider. Trapperommet ved kjøkkenet skal være fra siste halvdel av 1800-tallet. Bygningen er idag malt i oker med lsiter i oliven, i tråd med en akvarell fra 1830-tallet, men skal tidligere ha vørt rød.

På grunn av utformingen med det karakteristiske seteritaket med både midtgavl og valmet tak i endene, samt utformingen av portalen over hovedinngangen, antok arkitekturhistorikeren Guthorm Kavli at trondheimsbyggmesteren Heinrich Kühnemann kan ha vært arkitekten bak bygningen.

Sidebygningen

Sidebygningen «Litlestua» ble antakelig oppført på midten av 1800-tallet og er en toetasjes laftet bygning med stående, profilert tømmermannspanel og saltak tekket med fasettheller. Vinduene fra 1800-tallet har åtte ruter i hver ramme, hvorav et er midthengslet. Et maleri fra 1820-tallet viser at det lå en annen bygning på dette stedet da. Materialbruk og stil tyder på at bygningen er fra rundt 1850, men kan inneholde større eller mindre deler av den tidligere bygningen på stedet. Trappehuset er oppført rundt 1950.

Fredning

Hovedbygningen ble vedtaksfredet 1. februar 1923, mens «Litlestua» ble vernet, men ikke formelt fredet 23. mars samme år.

Galleri

Kilder


Koordinater: 63.26407° N 9.81789° Ø