Nidaros bispedømme
(Omdirigert fra «Erkebiskopen av Nidaros»)
Nidaros bispedømme, fra 1152/1153 til reformasjonen: Nidaros erkebispedømme, er et bispedømme i Den norske kirke som i dag (1983– ) omfatter Trøndelag fylke. Bispesetet er Nidarosdomen i Trondheim.
Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av Olav Kyrre mellom 1070 og 1080, men allerede rundt 1015 omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt Lund erkebispedømme. Frem til 1804 dekket Nidaros Nord-Norge, og så sent som i 1983 ble Nordmøre og Romsdal overført til det nye Møre bispedømme.
Nåværende biskop er Tor Singsaas. I tillegg har Helga Haugland Byfuglien, som er Bispemøtets preses, tilhold i bispedømmet med bispemyndighet innenfor Nidaros domprosti.
Overhyrder
Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider er ikke mulig, da kildene ikke gir et komplett bilde.
Lydbiskoper i Trondheimen
Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.
| År | Lydbiskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1015- | Sigurd | Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022. |
| ? | Grimkjell | Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død. |
| 1028 -1030 | Sigurd II | Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Håkon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet. |
| ? | Asgaut | Søstersønn av biskop Grimkjell. |
| ? | Jon | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Rudolf | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Ragnar | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Ketil | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Asgaut II | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Sigurd III | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Tjodolf | Biskop i Trondheimen. |
| 1070- | Sigurd IV OSB | Biskop i Trondheimen. |
Biskoper i Nidaros
| År | Biskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1080 | Adalbrikt | Første biskop i Nidaros, innsatt av Olav Kyrre |
| -1139 | Simon | Biskop av Nidaros. Ga opplæring til den da unge Øystein Erlendsson. (Se under) |
| 1140 | Ivar Kalvsson Skrauthanske | Biskop av Nidaros. |
| 1140-1151 | Reidar | Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien. Påstartet ombygging og forlengelse av den gamle Olav Kyrres kristkirke. |
Erkebiskoper
| År | Erkebiskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1152/53–1157 | Jon Birgersson | Mottok palliet (det biskoplige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Suderøyene (Isles), Hebridene og Man ble i 1152/1153 lagt under Nidaros erkebispedømme som et eget bispedømme kalt Sodor og Man. Biskopene her måtte innvies i Nidaros. Erkebiskopen var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Fortsatte utbygging av kirken. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157. |
| 1158/59–1188 | Øystein Erlendsson | Norsk stormannssønn. Mulig sønn av trønderhøvdingen Erland Heinålde. Innsatt som erkebiskop av kong Inge. Begynte byggingen av erkebispegården rundt år 1160. Fortsatte påbyggingen av Kristkirken i Nidaros ved å bygge koret i østskipet mye bredere og anlegge høykoret (oktanten). St. Johannes kapell ble anlagt i 1161. Flyktet til England og et kloster nær Canterbury i 1180 på grunn av kong Sverre. Kom tilbake etter 3 år. Han fikk Mariastuken bygd i 1188. Han grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker. Regnet som helgen etter sin død. |
| 1188–1205 | Eirik Ivarsson | Viktoriner, utdannet ved St. Victor-Augustinerkloster i Paris hvilket han forærte en fyrstelig pengegave. I strid med kongemakten allerede fra starten. Var i eksil i Lund fra 1191. Kom ikke tilbake før etter Kong Sverres død i 1204. Da hadde kongen konfiskert all kirkelig eiendom. |
| 1206–1214 | Tore Gudmundsson | Viktoriner. Tidligere korsbror ved Domkapitlet i Oslo. |
| 1215–1224 | Guttorm | Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme. |
| 1225–1226 | Peter av Husastad | Av lendmannsætt. Korsbror og brevbærer til kurien. Døde etter kort tid. |
| 1227–1230 | Tore den trøndske | Fikk ved en rikssynode i Nidaros i 1229 Øystein Erlendsson kanonisert. |
| 1231–1252 | Sigurd Eindrideson | Biskop Sigurd gjorde en stor jobb med fortsettelsen av arbeidet med kirken. Blant annet det gotiske langhuset (vestskipet) som ble påbegynt i 1248. Innførte en nasjonal festdag til heder for relikviene ved domkirken som ble kalt relikvienes fest. Festdag 13. oktober. |
| 1253–1254 | Sørle | Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus. |
| 1255–1263 | Einar Smjorbak | Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261. Antatt opphavsmann til verket «Kongespeilet» skrevet i Nidaros 1261-62. Lånte teglverkstomt i Nidaros av kongens ombudsmann til kirkens byggebehov. |
| 1263–1264 | Birger | Døde etter ett år. |
| 1265 | Håkon | Var først biskop i Oslo. Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen. |
| 1267–1282 | Jon Raude | Grunnla Trondhjems Hospital. Delte sin makt med kannikene og domkapitlet for å stå samlet mot kongemakten og styrke kirkens innflytelse. Førte til Tønsbergsavtalen av 1277. Ble av et senere formynderstyre erklært fredløs og måtte rømme landet. |
| 1287–1309 | Jørund | Norges siste jarl. Kritisert av domkapitlet for å ha tilvendt seg og bortødslet offergaver ved domkirken. Lyste domkapitlet i bann i 1290, men han gikk tapende ut av den striden. I hans tid (i 1295) brant Erkebispegården. |
| 1311–1331 | Eiliv Arnesson Korte | Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Han bidro til å sikre ro og orden i riksstyret og ledet et statskupp i 1323. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet. |
| 1333–1346 | Pål Bårdsson | |
| 1346–1349 | Arne Einarsson Vade | Døde i svartedauden sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som alene måtte velge ny erkebisp. |
| 1350–1372 | Olaf | Var tidligere abbed i Hamar. |
| 1373–1381 | Thrond | |
| 1383–1386 | Nicolaus Rusare | Nicolaus (Niels) Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe. |
| 1387–1402 | Vinald Henriksson | Stod i spissen for partiet som utkåret Margrethe til rikets dronning. |
| 1402–1428 | Eskill | El. Åskell fra Gudbrandsdalen. |
| 1428–1450 | Aslak Bolt | Ble bare to dager etter foregåendes død utpekt av korsbrødrene som etterfølger da de ikke ville ha en av kong Eriks yndlinger innsatt. Det tok allikevel sin tid og ble ikke stadfestet av paven før i 1430. |
| 1450–1458 | Marcellus | Innsatt av kong Kristian I som ønsket en vennlig innstilt biskop. |
| 1452–1458 | Henrik Kalteisen | Innsatt av paven som ønsket innflytelse i den norske kirken. Ble sittende sammen med foregående til de begge måtte forlate landet grunnet misnøye. |
| 1458–1474 | Olaf Throndsson | Av ætten Aspa fra Nordmøre. Døde under en reise til Roma og er gravlagt i kirken Sant'Agostino in Campo Marzio. |
| 1475–1510 | Gaute Ivarsson | |
| 1510– | Johannes Krabbe | Magister og kannik i Nidaros. Valgt av domkapitlet, men valget ble underkjent av kongen. |
| 1513–1522 | Erik Valkendorf | |
| 1523–1537 | Olav Engelbrektsson | Motsatte seg at kong Kristian III skulle velges til Norges konge. |
Lutherske evangeliske superintendenter og biskoper
| År | Superintendent/biskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1546–1548 | Torbjørn Bratt | |
| 1549–1578 | Hans Gaas | |
| 1578–1595 | Hans Mogenssøn | |
| 1596–1617 | Isak Grønbech | |
| 1618–1622 | Anders Arrebo | |
| 1622–1642 | Peder Schjelderup | |
| 1643–1672 | Erik Bredal | Opplevde i sin biskoptid at Norge i 1645 måtte avstå Jemtland og Herjedalen til svenskene. Videre at Trondheim i 1651 opplevde en av sine verste branner som gjorde hele geistligheten husløs og at stiftet i 1658 ble avstått til svenskene. Han fikk tilbud om å fortsette, men ville ikke underkaste seg svenskene. Han ble da jaget ut av byen med sine barn i største armod. Svenskene innsatte magister Henning Schytte, som ble sittende under et år til frigjøringen da Bredal kom tilbake. |
| 1672 | Arnoldus de Finne | |
| 1673–1678 | Erik Pontoppidan d.e. | |
| 1678–1688 | Christopher Hanssen Schletter | |
| 1689–1731 | Peder Krog | Tidligere prest på Samsø. Skal ha fått kallet mot å løpe kongens og hans elskerinnes ærend med å holde statsfangen Griffenfeldt under oppsyn. Svært omstridt som biskop. |
| 1731–1747 | Eiler Hagerup | |
| 1743–1748 | Ludvig Harboe | |
| 1748–1758 | Frederik Nannestad | |
| 1758–1773 | Johan Ernst Gunnerus | |
| 1773–1787 | Marcus Frederik Bang | Fra Næstvedt på Sjælland, kom til Norge i 1739 etter å ha tatt teologisk eksamen dette året. Han var først hospitalsprest i Trondheim. Året etter ble han residerende kapellan ved Domkirken i Trondheim, og stiftsprost i 1771 etter å ha fungert i embetet siden 1769. Biskop fra 1773. |
| 1788–1803 | Johan Christian Schønheyder | Kom fra Danmark og ble sogneprest og stiftsprost ved Vår Frue kirke i Trondheim i 1782. Ble utnevnt som biskop i Nidaros fra 1788. Han var den siste biskopen i det udelte Trondhjems Stift som frem til 1803 omfattet hele landet nord for Dovre. |
| 1804–1842 | Peder Olivarius Bugge | |
| 1843–1848 | Hans Riddervold | |
| 1849–1860 | Hans Jørgen Darre | |
| 1861–1883 | Andreas Grimelund | |
| 1884–1892 | Nils Jacob Laache | |
| 1892–1904 | Johannes Nilssøn Skaar | |
| 1905–1909 | Vilhelm Andreas Wexelsen | |
| 1909–1923 | Peter Wilhelm Kreydahl Bøckmann | |
| 1923–1928 | Jens Gran Gleditsch | |
| 1928–1945 | Johan Nicolai Støren | |
| 1945–1960 | Arne Fjellbu | |
| 1960–1979 | Tord Godal | |
| 1979–1990 | Kristen Kyrre Bremer | |
| 1991–2008 | Finn Wagle | |
| 2008–2017 | Tor Singsaas | |
| 2017– | Herborg Finnset |
Preses
Siden 2011 har preses i det norske bispekollegiet hatt fast sete i Nidaros, med bispemyndighet i Nidaros domprosti.
| År | Preses | Kommentar |
|---|---|---|
| 2011–2020 | Helga Haugland Byfuglien | |
| 2020– | Olav Fykse Tveit |
Litteratur
- Biskoper i Trøndelag
- Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953 . - 6 bind (1955-1987)
- Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie / redigert av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
- Del 1, bind 2: Lysaker, Trygve. Reformasjon og enevelde 1537-1804 (1987)
- Del 1, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953 (1987)
- Del 2, bind 1-2: Fischer, Gerhard. Kirkebygget i middelalderen (1965)
- Del 3, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra katedral til sognekirke 1537-1869 (1973)
- Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537 : søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie / redigert av Steinar Imsen (Tapir, 2003)