Stod Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Coop Marked Binde er det som er igjen av Stod Samvirkelags tre avdelinger. Fusjonen med Coop Steinkjer «berget» laget.
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006

Stod Samvirkelag ble stiftet i februar 1946, og allerede fra 1. mai samme år var laget innmeldt i Norges Kooperative Landsforening. Man startet i det små på Maritsletta i Nordgård, men utvidet etter hvert både lokalitetene og økte med en avdeling på Binde før man i 1981 også fikk med seg Sunnan Samvirkelag som avdeling 3. På det tidspunktet var imidlertid utviklingen kommet så langt med lavprisskjeder og store varehus på Steinkjer at disse ble en alvorlig trussel for butikkstrukturen i Stod. I 1987 ble butikken på Maritsletta nedlagt og i 1990 stod avdelingen på Sunnan for tur. Fusjonen med Samvirkelaget på Steinkjer ble av ledelsen i NKL Midt-Norge sett på som helt nødvendig. Medlemmene strittet i mot – de så at medlemsdemokratiet ville bli svekket. Men per 1. januar 2006 var Coop Stod en avdeling underlagt Coop Steinkjer.

Ole B. Utgård, ihuga kooperatør og en av initiativtagerne for å få et selvstendig samvirkelag på Stod
Sverre Myhr. Første styreformann i Stod Samvirkelag
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006

Stiftelsesåret 1946

Stodbyggene rundt Nordgård var oppsatt på å få et selvstendig samvirkelag. De ville ta opp konkurransen med den private varehandelen, samtidig som man så for seg muligheten for å slippe å reise ned til Steinkjer hver gang man skulle ha kolonialvarer, jernvarer, glass, maling og dyrefôr med mer. Søndag den 2. desember 1945 møttes Erling Bjørgen, Einar Bratberg, Alf Hatling, Andreas Nordgård og Ole B. Utgård for mer konkret å drøfte mulighetene for å få til et samvirkelag på Nordgård. Dette forberedende møtet resulterte i et stort folkemøte hos Andras Nordgård den 16. desember. Det konstituerende møtet ble avviklet hos Sverre Myhr søndag 24. februar 1946. Her ble Sverre Myhr valgt til lagets første formann og sammen med seg fikk han Erling J. Bjørgen som nestformann, Einar Bratberg, Alf Hatling, Haldis Hatling, Edvard Skavhaug og Ole B. Utgård. 1. mai 1946 ble laget innmeldt i NKL og NKLs revisjonsavdeling. Medlemstallet var økt til 82 ved utgangen av året, og et samlet driftsoverskuddet viste kr. 2.607,43.

Økt aktivitet

Fra den spede starten i 1946 økte bruttoomsetningen med over 50% i 1947, relatert til åtte måneders drift i 1946 mot hele året etter. Medlemstallet hadde også økt – til 191, som tilsvarer om lag 56 %. Og aktiviteten vokste enda mer i 1948, da nettofortjenesten ble på kr. 2.525,- tross at leieprisen for butikklokalene nå var oppe i den formidable sum av kr. 1.620,- samt at lys og brensel var avregnet med nær 779 kroner.

På denne gården etablerte Westerhus landhandel seg - med kommisjonærsalg for Sunnan Samvirkelag.
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006
Stod Samvirkelags første utsalg; Maritsletta
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006

To utsalg

Butikken på Nordgård ble startet opp på «Maritsletta», i lokalene etter handelsmann Salamon Øye. Maritsletta ligger om lag tre kilometer nordvest for Binde sentrum, like etter passering av Gusthaugen. Den hadde adresse Nordgård, eller Østgård, så å si alt etter hvem som forklarte. Dette var lagets første forretningsgård. Men også i lokalene til gamle Westerhus Landhandel A/S var det en samarbeidspartner. Ivar Jønvik som eide huset drev en provisjonsbasert landhandel basert på varekjøp fra Sunnan Samvirkelag som hadde startet allerede i 1935. Seinere fusjonerte Sunnan-laget med Stod Samvirkelag.

Maritslettta

I forretningsgårdens andre etasje var det bestyrerbolig med inngang fra bakgården. I tilknytning til hovedhuset var det et uthus/redskapsbod, dessuten var det kjøkkenhage til eiendommen. De første åra ble melk og fløte solgt i spann som ble øst opp og målt i henholdsvis liter- og desilitermål. Av øvrige landmannsprodukter som laget tok inn for direkte- eller kommisjonssalg skal nevnes at produsentene fikk fire kroner per kilo egg som ble levert. En hane ble betalt med kr 2,50 mens laget betalte hele kr. 6,60 for en hare i 1947. Tyttebæra ble avregnet med en krone per kilo.

Utbygging og vedlikehold av forretningsgårdene

Heller ikke i skogfylket Nord-Trøndelag var det flust med bygningsmaterialer i gjenreisningstida etter andre verdenskrig. Styreformann Ole B. Utgård tok affære; for nå – anno 1952, skulle laget ha nytt forretningsbygg på Binde. Ei av forretningsbrakkene på torvet i Steinkjer ble innkjøpt, behørig revet og satt opp. Til et såpass stort bygg var dette likevel ikke nok, men da stilte flere av medlemmene med gratis trematerialer – i tillegg til at det ble utført en betydelig dugnadsinnsats fra mange medlemmer. Beretningen for 1952 viste at nybygget var bokført – på balansen med kr. 90.000,-. (Som per 2009 tilsvarte ca 1.2 millioner). En etter måten akseptabel kostnad for moderne butikklokaler med leilighet i andre høgda. I 1953 ble også avd 1 på Nordgård delvis istandsatt, men her gjensto fortsatt mye, og ny trapp og septiktank ble støpt i 1954, sammen med at det ble lagt en del nye takrenner og at gangene ble pusset opp. Årsmeldingene er ellers påpasselig med å takke for de mange gaver i form av gratis arbeidsinnsats og trematerialer til vedlikeholdet. Tilsvarende større og mindre vedlikeholdsarbeider finner man spor etter i nær alle årsmeldninger framover 1950-tallet. I 1963 ble moderniseringen av avdeling Binde fullført til en samlet kostnad av kr 85.000, som per 2009 tilsvarte ca 835.000 kroner. Seks år seinere; sommeren 1969 startet grunnarbeidet for nytt forretningsbygg ved avd. Stod (Maritsletta), og 2. desember samme år tok man i bruk nyavdelinga – som også denne gang ble oppført med en betydelig dugnadsinnsats fra medlemmer og ansatte. I 1971 ble avdelingen på Stod utvidet med 83 kvadratmeter til kontor, diverse lager og spiserom. Kostnader inklusive innredninger kom da på kr 59.649,10. Det året var lagets eiendeler forsikret for litt over 1.5 millioner. Ved avdeling Binde ble butikklokalet utvidet til 160 kvadratmeter i 1972. Totalkostnadene beløp seg til kr. 92.753, 28, men murpipa ble revet på dugnad. Og i 1975 ble det bygd nytt lager på 175 kvadratmeter til kr 98.363,-. Småreparasjoner ble utført gjennom hele 1970-tallet. Da Sunnan Samvirkelag fusjonerte med Stod i 1981 ble det utført diverse forsømt vedlikehold, og i 1982 ble det investert 17.000 kroner her. På avdeling 1; Binde kjøpte man ny kjøledisk til 40.000 kroner. Året 1983 skjedde store endringer i lagets eiendomsmasse, idet leiligheten i avdeling 3 ble pusset opp, mens deler av lagerplassen ble bortleid samt at kontoret ble avdelt og tatt i bruk til toalettrom – der kostnadene ble på 20.000 kroner. Styret vedtok også å avhende eiendommen Bjørkly for kr 300.000 + omkostninger. Men den vesentligste kostnaden på Sunnan-avdeling ble belastet året 1984. Da brukte laget over 327.000 kroner til rehabilitering og oppussing av avdelingen. Samme året gikk laget til innkjøp av nabotomta til avdelinga på Binde, for blant annet å bruke den til parkeringsplasser. Da drivstofftankenes levetid var over ved inngangen til 1990-åra, kom det etter hvert beskjed fra leverandøren om at de nektet å etterfylle bensin og olje. Da styret fant bensinsalget så viktig for grenda, ble tankene skiftet ut med nye, noe som totalt kostet laget nær 145.000 kroner. Den første avtalen om salg av bensin og olje var blitt inngått med A/S Norske Shell i 1955.

Anne Britt Myhr ble første - og eneste kvinne som styreleder for Stod Samvirkelag (1996-1997)
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006

Kvinner i Stod Samvirkelag

Vi har sett at allerede i stiftelsesåret kom Haldis Hatling med i styret. Hvor lenge hun ble sittende i styret vet vi ikke, for våre kilder sier ikke noe om styrenes sammensetning før i 1953 da Magnhild Klæbu ble innvalgt. Fr. Klæbu er også med i 1954. Så må vil til 1956 da samme fr. Klæbu igjen er med.

  • Haldis Hatling 1946 - ?
  • 1947 – 1953 (ingen opplysninger)
  • Magnhild Klæbu 1953 – 1954
  • 1955 (ingen kvinner med i styret)
  • Magnhild Klæbu 1956 – ?
  • 1957 (ingen opplysninger)
  • Ågot (Aagot) Molberg: 1958 – 1960
  • Astrid Asklund 1963 – 1963 (nestformann)
  • Margit Sørhøy 1964 – 1965
  • Halldis Østgård 1966 – 1967
  • Gunnhild Nordgård 1968 – 1971
  • Rita Hatling 1972 – 1973 (nestformann i 1972)
  • Aslaug Moe 1972 – 1973
  • Hild Kluken 1974 – 1977 (nestformann i 1977)
  • Kari Lønnum 1974 – 1977
  • Aase Halseth 1977 – 1979 (nestformann i 1979
  • Helga Grønning 1977 – 1977 (personalerepresentant)
  • 1978 (ingen opplysninger)
  • Åse (Aase) Halseth 1979 – 1979 (nestformann)
  • Målfrid Sørhøy 1979 – 1979
  • Jorid Haugdal 1978 – 1979
  • Randi Susegg 1980 – 1981 (nestformann)
  • Hjørdis Støbakk 1980 – 1984
  • Eli Fjeldstad 1981 – 1981 (personalerepresentant)
  • Anne Elise Kvarving 1982 – 1985 (nestformann 1983 – 1985)
  • Marit Råen 1982 – 1983 (personalerepresentant)
  • Ragnhild Belsvik 1984 – 1985
  • Hillfrid Gustad 1984 – 1985 (personalerepresentant)
  • Jenny Nordtug 1986 – 1987
  • Synnøve Viken 1986 – 1987 (nestformann 1987)
  • Bodil Volan 1986 – 1986 (personalerepresentant)
  • Brit Norum 1988 – 1989 (personalerepresentant)
  • Åse (Aase) Halseth 1989 – ?
  • Åse Lillefjell 1989 – 1989
  • Marthe Braseth 1990 – ?
  • Bodil Volan 1990 – ? (personalerepresentant)
  • 1994 – 1995 (ingen opplysninger)
  • Anne Britt Myhr 1996 – 1998 (leder 1996 – 1997, nestleder 1998 )
  • Bodil Volan 1996 – 2005 (personalerepresentant)
  • Kristin Ystgård Jensen 1998 – 2002 (nestleder 2001 – 2002)
  • Lena Fjeldstad 1999 – 2000 (nestleder)
  • Aud Ramberg 2002 – 2003
  • Sissel Nyborg 2003 – 2004 (nestleder)
  • Sissel Stokke 2005 – 2005 (nestleder)

Av dette ser vi at kvinnene har vært relativt bra representert i lagets styrende organer. Det framgår også av kildene at det har vært ei aktiv kvinneforening tilknyttet dette laget, men den eneste gang det er referert til den er i forbindelse med at de i 1954 har fått rosende omtale i årsmeldinga. Da heter det at «den kooperative kvinneforeningen omfattes av seks medlemmer». De hadde bistått laget med anskaffelsene av to kjøle- og frysedisker(!!).

Fra årsmøtefesten i anledning Stod Samvirkelags 25-årsjubileum på Strindheim møtehus 20. mars 1971.
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006

Jubileum

Lørdag 20. mars 1971 ble lagets første 25 år markert på Strindheim møtehus med gaveoverrekkelser, bevertning, gratislotteri, kåseri, musikk og dans. 23.–25.mai 1996 markerte laget sitt 50-årsjubileum med jubileumstilbud og servering av kaffe, bløtkake og brus til kundene, og det ble laget et informasjonsskriv som ble sendt ut til alle husstander i Stod.

Landmannsprodukter fra lokalsamfunnet

En noe slitt landmannsprotokoll kan fortelle at i 1947 ble tyttebæra betalt med kr. 1,- per kilo, mens en hare ble avregnet med kr. 6,60 og en hane kr. 2,50. I 1948 fortelles det at eggene ble betalt med fire kroner per kilo. I 1971 kan en tro at eggene hadde steget i verdi, idet de da ble betalt med kr 6,60 per kg. Men setter man dette i perspektiv, viser det seg at 1948-prisen var verd kr 10,77 i 1971. Poteter ble betalt med kr 0,60 mens tyttebær var verdsatt til kr 5,40 for kiloet i 1971. Så her ser vi det motsatte skjer; idet krona fra 1947 bare var lik kr 2,69 i 1971. Men at disse og andre produkter har vært en god attåtnæring for bygdefolket er hevet over enhver tvil, og da bæråret 1974 ebbet ut hadde avdelinga på Binde tatt imot over 4.900 kg for videreforsendelse til industrien.

Ny-ervervelser

Eiendommen Bjørkly som var oppført i 1939 av laftet tømmer i 1 ½ etasje på ei 72 kvadratmeters grunnflate med fem rom og kjøkken + kjeller, ble ervervet for i overkant av 65.000 kroner i 1974. Formålet var å bruke eiendommen som utleiebolig for avdelingsbestyreren ved avdeling Stod. Året etter sto eiendommen ferdig til en pris av kr. 129.722,- og bestyreren flyttet inn.

Medlemsutvikling

Da Stod Samvirkelag ble stiftet i 1946 var det tegnet 83 medlemmer, dette økte nok jamt og trutt, for per 31.12.54 var de blitt 196. Ut over 1950- og 60-tallet holdt de seg på vel 200 til det igjen falt til 191 i 1967. På 1970-tallet økte det til 216 i 1971 og 243 i 1978. Da Sunnan-laget slo seg sammen med Stod ble de om lag 320 medlemmer, som holdt seg til 1985. Men i 1986 ble det en nedtur til 290 aktive medlemmer. Hva som skjedde i 1996, da det bare var 139 registrerte medlemmer er vanskelig å tolke seg fram til, men i 1999 er man oppe i 357 medlemmer, som er det høyeste registrerte antall. Siste registrering vi kan finne, er fra 2003, da det var 266 medlemmer.

Lagets handtering av konkurransesamfunnet

I 1972 mottok laget et brev fra et eldre medlem der han uttrykte bekymring for de små butikkene utover bygdene kontra store varehus og nye rabattforretninger i byen. I 60-årsberetningen blir dette koplet opp mot en artikkel i medlemsbladet ''Vårt Blad'' hvor skribenten der henviser til at dette er forbrukernes eget ansvar: De må selvsagt velge selv hvor de vil handle, men om de sprer innkjøpene på flere forretninger, vil de være medansvarlige for at nærbutikkene dør. Og i 1974 rettet styret en «advarende pekefinger» til de av medlemmene som lot seg friste til dagligvarekjøp og andre artikler som laget kan skaffe i sentrumsforretninger. Dette var en effektiv måte å undergrave eksistensmulighetene til nærbutikken – som i nærværende tilfelle omhandlet avdeling Stod. Trass en vesentlig medlemsøkning midt på 1970-tallet, ser vi at året 1977 ble betegnet som preget av dystre fremtidsutsikter i norsk økonomi, der hovedpoenget synes å være at «Tilbudshysteriet er på topp». I regnskapet finner man en ny bekymring: Posten utestående fordringer er økt med kr 200.000-. I årsmeldingen fra 1979 kom det en sterk oppfordring til medlemmene om å handle i egen butikk. I 1982 hadde avd. 2 (Stod/Nordgård) hatt underskudd som ble forsøkt rettet på ved at et medlemsmøte vedtok å innskrenke åpningstida og redusere bemanningen for å minimere framtidige underskudd. I 1983 ble da underskuddet redusert med 22.000 til 36.000 kroner – og apellen i årsmeldinga var som før: «(…) kundene avgjør butikkens framtid», både kvalitativt og kvantitativt. Årsmeldinga for 1984 har enda sterkere fokus på hva som er i ferd med å skje: Økt konkurranse og strammere tider vil framtvinge strukturendringer som med stor sannsynlighet vil gå ut over en eller flere av lagets tre butikker. Den overetablering av butikker som har foregått i Steinkjer ser man i årsmeldinga for 1985 at vil måtte gå ut over lagets butikker. Nettoomsetningen sviktet med 4,25 % det året for laget som helhet, men avdeling Sunnan hadde en økning på kr 3.620,- I 1986 gikk man til det skritt å vedta at avdelinga på Nordgård bare skulle ha åpent mandag, onsdag og fredag, men da heller ikke det hjalp – ble det i styrmøte 12. januar 1987 vedtatt å legge ned avdelingen. 6. februar 1987 var det slutt med 40 års butikkdrift; avdeling 2. Nordgård stengte sine dører for godt. I 1988 gikk også avdeling Sunnan på en smell, med 95.000 i underskudd var det tilstrekkelig til å få alarmklokkene til å ringe. 28. februar 1989 vedtok man innskrenket åpningstid for avdelingen, samt at styret ville følge nøye med i utviklingen. Av årsmeldinga for 1991 ser man at Stod Samvirkelag det året hadde en omsetningssvikt på henimot 1 million, men – overskuddet på knappe 60.000 kroner betinget en takk fra styret til medlemmer og kunder for oppslutning om butikken. Da NKL-ledelsen i Midt-Norge midt på 1990-tallet startet kampanjen for å en sammenslåing av samvirkelagene på Innherred innen 2006, vedtok Stod Samvirkelag på årsmøtet i 1995 at de ville bestå som eget lag. – Men i følge årsmeldingen for 1997 «(…) fant styret det likevel riktig å være positiv til å delta i en uforpliktende utredning vedrørende fordeler og ulemper knyttet til en sammenslåing av lagene på Innherred». Og den samme holdningen kom til uttrykk også i 1998. Dette var flertallet av medlemmene skeptiske til, men de stilte likevel styret fritt til å vurdere hvorvidt man skulle delta i en utredning rundt framtidig organisering. På lagets ekstraordinære årsmøte på Gusthaugen kafé 26. september 2005 ble det – med 23 mot 2 stemmer vedtatt at Coop Stod skulle søke fusjon med Coop Steinkjer fra 1. januar 2006.

Sunnan Samvirkelag ble innkorporert i Stod Samvirkelag fra 1981
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006

Sunnan

I møte den 18. mai 1981 vedtok styret i Sunnan Samvirkelag å søke fusjon med Stod Samvirkelag. Det ble opprettet fohandlingsutvalg der styreformann Tølløv Skjerve, nestformann Randi Susegg og bestyrer Alf Gangstad møtte for Stod, mens formann Torbjørn Utgård, nestformann Ivar Ellerås og bestyrer Steinar Fagervik representerte Sunnan-laget. På fellesmøte den 17. juni fattet man enstemmig vedtak om å anbefale de respektive medlemsmøter at Sunnan og Stod S-lag sluttet seg sammen til et lag. Og sammenslutning ble det; 1. september 1981 ble Sunnan Samvirkelag omgjort til Stod Samvirkelag avd 3 (Sunnan). Også denne butikken ble underlagt tidens utviklingstegn, og i 1989 ble de første innskrenkninger gjort, idet regnskapet for 1988 da viste 95.000 i underskudd. Og i 1990 viste årsresultatet for 1989 et underskudd på 118.000 kroner. Da ble kroken satt også på den døra. Det skjedde fra 1. mai 1990.

Leo Aalberg ble lagets første bestyrer etter løsrivelsen fra Sunnan Samvirkelag

Styreledere 1946 – 2005

  • Sverre Myhr 1946
  • Ole B. Utgård 1947 – 1953
  • Alf Hatling 1954 – 1957
  • Ole Skjerve 1958 – 1967
  • Arne Myhr 1968 – 1973
  • Alf Aksnes 1974 – 1979
  • Tølløv Skjerve 1980 – 1983
  • Otto Hatling 1984 – 1987
  • Ivar Ellerås 1988 – 1989
  • Peder Veie 1990 – 1993
  • Ola Finstad 1994 – 1995
  • Anne Britt Myhr 1996 – 1997
  • Geir Ingar Sørhøy 1998 – 1999
  • Olav Haugbotn 2000 – 2005
Bestyreren med lengst tjenestetid ved Stod Samvirkelag er Alf Gangstad som bestyrte laget fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006.
Foto: Fotosupport, Steinkjer

Bestyrere

  • Leo Aalberg 1946 – 1952
  • Johan Bjørnås 1953 – 1956
  • Gunnar Størseth 1957 – 1964
  • Alf Gangstad 1964 – 1984
  • Magne Elnan 1985 – 1995
  • Rune Grankvist 1996 – 1998
  • Odd G. Nygård 1999 – 2002
  • Alf Gangstad 2003 – 2005

Coop Steinkjer

Fusjonen med det som i starten var Samvirkelaget Steinkjer, ble effektuert fra 1. jauar 2006. For Stod Samvirkelag som forretningsenhet var nok dette den beste løsning; man fikk et sammenslutningsbidrag på 400.000 kroner som ble brukt til å oppgradere drivstoffanlegget så vel som butikken. Men for medlemsdemokratiet var nok også denne sammenslutningen et nederlag. Det at en representant fra Stod nå vil bli innvalgt i Coop Steinkjer sitt representantskap kan vanskelig sies å til fulle ivareta medlemmenes demokratiske rettigheter overfor «sin egen butikk». De har håpet om at Coop Marked Binde kan få beholde de rammebetingelser som er nødvendig for å kunne eksistere som nærbutikken i Stod.

Gusthaugen kafé 26. september 2005: Stod Samvirkelag deler ut «Erkjentlighetsmerke med diplom for 25 års tjeneste» i «Coop Stod» til Astri Finanger, Åse Bjørdal, Sissel Dokken og Bodil Volan. På samme tilstelning fikk Astri Finanger Norges Vels medalje for 30 års tjeneste og bestyrer Alf Gangstad for 45 års tjeneste i Coop-organisasjonen. Utdelingen ble foretatt av Steinkjers ordfører Per Sverre Rannem.
Stod Samvirkelags siste styre. Fra venstre: Snorre Jystad, Bodil Volan, Pål Ivar Skatland, Sissel Stokke, Olav Haugbotn (formann) og bestyrer Alf Gangstad. Foto: Hilde Aasenhus

Kilde

  • Gangstad, Alf: Coop Stod BA 60 år:Jubileumsberetning 1946-2006, Steinkjer 2006