Bartnes handelslag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Kristoffer Brækken ble lagets første styreformann
Foto: Familien

Bartnes handelslag i Beitstad i Nord-Trøndelag ble etablert i 1919. Det var lang veg, enten en skulle til Steinkjer eller Malm for å handle. Så da provianteringsrådets utsalg på Nordre Bartnes var under avvikling, skal ideen om et handelslag ha kommet. Det ble åpna bare noen måneder etter stiftelsesmøtet i de samme lokalene der Oskar Malmo hadde drevet en avdeling av butikken som han hadde i Malm. Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i 1929 kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter Bartnes Meieri. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i 1954, ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I 1963 ble laget fusjonert med Samvirkelaget Steinkjer. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på Brustu ble nedlagt i 1971.

Einar Elnan ble lagets første bestyrer (1919-1951)
Foto: Ukjent
Bartnes handelslags første egenoppførte forretningsgård sto ferdig i 1929. Klikk på bildet, og se handelslagets buss ved butikken.
Foto: Widerøes flyveselskap 1953

Starten

En gruppe interessenter der det er god grunn til å anta at blant andre Henrik Bartnes sto i spissen sammen med Einar Elnan sammenkalte til møte på Bartnes skole den 27. april 1919 for å drøfte mulighetene av å starte et samvirkelag i bygda. Bakgrunnen for ønsket om et handelslag kom opp som en følge av at provianteringsrådets utsalg da var under avvikling. Henrik Bartnes hadde da ledet provianteringsrådet i egenskap av stillingen som forretningsfører fra det kom i gang på Nedre Bartnes i 1918. På møtet kom det 40 som tegna seg som medlemmer med 50 kroner hver som ansvarsinnskudd.

Det første styret

Lagets første medlemsmøte ble avvikla den 29. mai 1919, men uten at vi vet hvor.

  • Formann: Kristoffer Brækken
  • Styremedlemmer: Bertin Stamnes, Martin Rennemo, Th. Viseth og Ole P. Thun.
  • Varamenn: M. H. Bartnes og Engel Paulsen.
  • Revisorer: Einar Bartnes og Henrik Bartnes.

Butikk og bestyrer

På det første styremøtet ble det redegjort for at foreningens startkapital var på kr 2.000,-, som altså var det samlede ansvarsinnskudd betalt av 40 medlemmer. Olaf O. Elnan hadde da kommet med tilbud til foreningen om leie av lokaler til lagets virksomhet til en pris av kr 50,- per måned og med en leietid på to år. Dette ble antatt av et samlet styre. Lokalene var de samme som de Oskar Malmo fra Malm hadde etablert avdelingen sin i noen år før, men som nå var nedlagt. Der fikk handelslaget et ferdig butikklokale med det som den gang krevdes av inventar. Som bestyrer ble ansatt Einar Elnan med en lønn på kr 100,- per måned på betingelse av at butikken ble holdt åpen hver tirsdag, torsdag og lørdag fra klokka 8 morgen til klokka 8 kveld.

Åpning med påfølgende kriser

Butikken åpna tirsdag 15. juli 1919. Da starta også kampen for å sikre grunnlaget for videre drift.

Styret satset på å få medlemmene til å sette inn frivillige låneinnskudd, for slik å øke lagets økonomiske fleksibilitet. Men pengehusholdet var ikke særlig utviklet ennå, og dessuten gikk man inn i ei økonomisk nedgangstid som vi i dag må beundre dem for at de klarte å holde forretningen gående gjennom.

Status 1. januar 1920 viste en bank- og varegjeld på om lag 20.000 kroner. Laget måtte ta opp lån med styret og bestyreren som garantister. Blant annet måtte det stilles garanti for varekjøp hos Norges Kooperative Landsforening på 4.000 kroner.

I 1920 og 1921 sørget man for å bringe varebeholdningen mer i samsvar med hva som var forsvarlig i forhold til lagets økonomi. Gjelden til banken ble nedbetalt og varegjelden kom ned på akseptable 1.000 kroner.

Tall fra de første år

I 1922 omsatte laget for i overkant av 57.000 kroner. Det ga en brutto fortjeneste på vel 5.500 kroner, som når husleie på 720 kroner og 1200 kroner til lønninger, samt renter på vel 540 kroner og diverse kjøring som ble utgiftsført med 944 kroner, ga en netto fortjeneste på kr 3411,75. Status per 1. januar 1923 balanserte da med kr 13.642,23. Det som er interessant å merke seg, er at varebeholdningen nå var kommet ned i kr 8.191,03 og at medlemmenes innskudd var nådd kr 8.260,20 samt at reservefondet var på nær 4.300 kroner.

I 1929 var omsetningen kommet opp i 89.000. Dette ga en bruttofortjeneste på kr 8.690,62 og nettofortjenesten ble kr 4.832,42 Det ble utbetalt 4% utbytte til medlemmene; kr 1.843,68 på bakgrunn av det resultatet.

Det går bedre og bedre

For 1930 finnes ingen tilgjengelige nedskrevne kilder, men for året 1931 viser regnskapet at omsetningen ble på vel 93.700 kroner som ga bruttooverskudd på kr 6.790,63 og et nettoverskudd på vel 2.300 kroner. Da ble det og gitt kjøpeutbytte til medlemmene, men nå var det redusert til 3% som tilsvarte kr 1.208,38.

I 1932 sank imidlertid omsetningen med over 14.000 kroner, men nettofortjenesten ga likevel rom for å øke kjøpeutbyttet til 4%, slik at medlemmene fikk tilbakebetalt nær 1.600 kroner av det de hadde handla for.

Ved regnskapsåret 1933 er første gang vi ser oppgitt hvor mange som var medlemmer i laget. 69 av lagets 75 medlemmer hadde da levert kjøpemerker for i overkant av 36.800 kroner, som med et utbytte på 4% ga over 1.470 kroner. Medlemmenes innskudd var nå kommet opp i over 13.250 kroner og reservefondet var steget til over 13.600 kroner. Eiendommen som i 1931 var verdsatt til kr 3.000 var nå blitt nedskrevet til 2.500 kroner, og ellers merker vi oss at utestående fordringer var økt til over 4.000 kroner, noe som forklares med at dette i det vesentligste var Beitstad kommunes varegjeld, men medlemmene hadde også en del gjeld til laget.

På neste års oversikt ser vi at henstillingen om snarest å få orden på dette, slik at lagets økonomi kan sikres og styrkes, var tatt til følge, for da er denne posten mer enn halvert. Dette kan være årsaken til at styret da foreslo 5% kjøpeutbytte, dog slik at varer som sement, kunstgjødsel, kraftfôr og andre varer som ble solgt sekkevis ble unntatt kjøpeutbytte. Likevel ville det bli utbetalt nær 2.100 kroner om forslaget ble vedtatt.

Vi har ingen konkret visshet om at kjøpeutbytteforslaget ble vedtatt på årsmøtet i 1935, men etter som det også i neste års regnskapsoversikt er foreslått 5% utbytte, kan en vel gå ut i fra at så ble tilfelle.

Som en avslutning på dette avsnittet tar vi med noe fra 25-årsberetninga fra 1944. Her går det fram at brutto overskudd det året ble på mer enn 21.500 kroner, og at netto overskudd ble på over 8.700 kroner etter at lønningene tok litt over 4.200 kroner. Da hadde man også blant annet skrevet av 1.000 på kjølelageret, samt at henholdsvis 3.000 og 1.000 var avsatt til bilmateriell og ny tomt. Statusen viste at medlemmenes innskudd nå var nådd opp i over 42.000 kroner og at de mange fond var kommet opp i nær 34.000 kroner. Men vi ser også at i løpet av lagets første 25 år hadde man omsatt varer for mer enn 2.414.000 kroner, som samlet hadde gitt laget et netto overskudd på om lag 128.000 kroner.

Det skal lønne seg å være kooperatør

I den daglige dont var kanskje ikke motivasjonen alltid på topp for å handle alt man trengte på handelslaget. Dette var imidlertid noe styret og bestyreren alltid måtte ha fokus på i sine økter for laget. I årsmeldinga for driftsåret 1936, som ble lagt fram på årsmøtet i handelslagets egne lokaler den 28. februar 1937 fikk medlemmene vite om noen konkrete forhold som skulle belyse hvor lønnsomt det var å være kooperatør. For året 1935 var laget innvilget «bonus» fra NKLs tobakksfabrikk med kr 151,01, kr 63,69 fra såpefabrikken og 330,34 fra Margarinfabrikken Norge, samt hele 597,31 for kjøp av mel og andre dagligvarer fra NKLs engroslagre. Til sammen kr 1.080,33, som meldinga fra styret betegnet som «frukter av samarbeide». De samme tallene fra året 1937 ga til sammen kr 1.188,19 i utbetalt bonus til laget fra NKL. Men ellers ser vi at kjøpelappene ga medlemmene gjennomsnittlig gode tilbakebetalinger. Vi så at i 1929 fikk de tilbake 4% av det de hadde handla for, mens i 1931 ble den satt ned til 3%, for så å stige til 4 igjen i de to påfølgende år. I 1934 ble «rabatten» satt til 5%, og det samme ble gjort i 1936 og –37. For åra fra 1938 til 1944 ble tilbakebetalt 5% på medlemmenes kjøp. For året 1945 ble satsen satt ned til 4% og i 1947 til 3%. Dette ble malen fram til 1953 da den gikk ned til det vi kan kalle normalen, nemlig 2%. I 1954 ble det ingen nettofortjeneste som var det som blant annet dannet grunnlaget for kjøperabatten, men i 1955 ble det tilbakebetalt 7.000 kroner som tilsvarte 2 % av det medlemmene hadde handla for. Så gikk det tre år som det ikke betales utbytte for, til det for 1958 ble utbetalt 1% kjøpeutbytte. Oversikten fram til 1962 viser at det i de tre siste åra som laget var sjølstendig, ikke ble utbetalt utbytte. Driftsutgiftene og andre forhold kom i veien.

Buss-lastebil og konflikt

"Melkebilen" på tur til Dale i Sunnfjord sommeren 1964 med flyttelass fra Beitstad. Ved bilen: Åse Holien.
Foto: Morten Holien

Det er neppe mange samvirkelag som har operert med egen passasjerrute med eget bilmateriell. Men også dette maktet man i Bartnes. Behovet for gode kommunikasjoner var sterkt framherskende allerede ved starten, men økte med omsetningen og forholdene ellers rundt handelslaget i Bartnes-grenda. Det var kanskje særlig behovet for transport av melk, etter at Bartnes meieri ble nedlagt i 1939, som gjorde at tanken ble realisert. Bestyrer Einar Elnan og styreformann Inge E. Bartnes tok kontakt med en brorsønn av bestyreren; Eliseus Elnan , som var ansatt ved Transportutvalget i Trondheim, for å få ham som teknisk konsulent i forbindelse med anskaffelsen av en høvelig bil. De lyktes å få hånd om en Oldsmobile kombinert buss og lastebil til en samlet kostnad på 7.000 kroner, som i 2011 tilsvarte kr. 203.318,79. Straks bilen var ervervet ble den registrert med nummer V–596 og satt i rute mellom Bartnes, Tekseth, Skevik og Steinkjer. Det var ikke plass til så mange passasjerer, men i første omgang holdt det med de få setene for dem som for eksempel skulle gjøre seg et ærend i Steinkjer.

Seinere ble det også anskaffet en lastebil, og ny buss fikk de faktisk tak på allerede i 1947. Med den bilparken man da hadde ble det også besluttet å bygge garasjer i 1946. Status for posten biler og garasje per 1. januar 1948 var da steget fra 5001 kroner til 28.517,52.

Bussen gikk i fast rute mellom Beitstad og Steinkjer. Lastebilen ble både benyttet til intern varetransport og til leiekjøring. Lastebilen fikk de ikke fornyet straks etter krigen, selv om behovet nok var der, så var det andre som i den strenge rasjoneringstida måtte få bil før handelslaget på Bartnes. Men bestyrer Elnan lyktes å finne et godt understell som de fikk oppbygd til en rimelig god lastebil. Imidlertid verserte en konflikt mellom bestyrer og deler av styrets medlemmer, som blant annet resulterte i at flertallet bestemte å gå til innkjøp av en Bedford lastebil til kr 22.866 i 1951. Og i regnskapet fra driftsåret 1952 ser vi at lagets tre biler da var oppført med en verdi av kr 41.292,82 minus avskriving til i overkant av 30.000 kroner.

I 1953 avhendet man den kombinerte bilen og kjøpte en brukt buss av merket Chevrolet for 3.000 kroner. Dessuten bygde man to garasjer for personbiler til en pris av kr. 2.783,-.

Bussene ble også brukt til utflukter og lengre turer, noe vi blant annet ser av regnskapet for 1949 der en utenlandstur ga over 9000 kroner i inntekter, men også utgifter i overkant av kr 4.700,-. Dessuten fant vi at de av medlemmene som bodde slik til fikk gratis skyss med bussen når de skulle til handelslaget for å gjøre sine innkjøp. Men man kunne også få bringt varer med en av bilene, men da ville butikken ha inn ordren før kl. 16.00 samme dag den skulle ekspederes.

I 1954 ble både Diamond- og Chevrolet-bussen avhendet. Fra 1. januar 1955 overtok Fylkesbilene i Nord-Trøndelag rutetrafikken mellom Steinkjer og Beitstad med to turer hver dag. Løvert Stamnes tok da overgang til Fylkesbilene, hvor han ble til han gikk av med pensjon i 1985.

Sjåfører på disse bilene har vært Anton Elnan, Hartvik Elnan, Leopold Haugseth, Arnold Nordseth, Løvert Stamnes, Bjarne Kvam og Morten Holien.

Lastebilen ble særlig brukt til melketransport, i det man den gang benyttet spann til å frakte melka fra produsentene til meieriet. Internt ble den gjerne brukt til å hente varer på Samvirkelaget Steinkjer, der det før og i de første åra etter krigen var både bakeri, pølsemakerverksted og fiskmatkjøkken. Morten Holien som var den siste sjåføren på denne bilen har fortalt at han også hadde langturer; blant annet til NKLs lager i Trondheim.

Konkurranse

Konflikten i laget førte i sin tur til at bestyreren Einar Elnan sa opp sin stilling til fratredelse 1. mars 1952. Han ga seg imidlertid ikke som kjøpmann, men etablerte egen forretning i bygningen etter det nedlagte Bartnes Meieri,som han hadde ervervet til boligformål allerede i 1939. Disse husa lå ganske nært handelslagets forretningslokaler. Men ikke nok med det. 1. oktober 1929 var Einar Elnan blitt antatt som postekspeditør i Bartnes-grenda, med «kontor» i handelslagets lokaler. Denne posisjonen og funksjonen tok han så med seg til meieribygget, sammen med en vesentlig andel av de som hadde handlet på handelslaget. Men dette ble ikke bare enkelt det heller, for transporten av posten var driftet av bilene som var eid og drevet av Bartnes handelslag. Postekspeditørposten hadde Elnan til 30. november 1958, samme året han døde og butikken hans stengte.

Medlemsutviklingen

År Innmeldt Utmeldt Total
1919 40 0 40
1933 1 0 75
1934  ?  ? 77
1937 10  ? 98
1941 10  ? 130
1942 11 0 141
1943  ?  ? 150
1945  ?  ? 165
1948  ?  ? 161
1952  ?  ? 175
1953  ?  ? 180
1957  ?  ? 165
1958  ?  ? 166
1959 5 0 171
1960  ?  ? 173
1961  ?  ? 167

Det er ikke funnet kilder som belyser situasjonen etter fusjonen med Samvirkelaget Steinkjer

Betjeningen og lønnskostnader

Vi har ikke lykkes med å finne navn på de som var tilsatt ved Bartnes Handelslag – før en oversikt i årsmeldinga fra 1951 (se nedenfor). Vi vet derfor ikke når noen av de ansatte begynte. Unntaket som bekrefter dette er selvsagt bestyrer Einar Elnan som også var blant initiativtagerne til at laget kom i gang. Men i Bartnes synes det å ha hatt stor interesse å finne hvor store lønnskostnadene har vært, i hvert fall om en dømmer etter årsmeldingene. Rett ofte finner vi slike poster i meldingene som styret og bestyreren laga til årsmøtene i Bartnes handelslag. I 1929 utgjorde lønningene 1.200 kroner. Mens de i 1931 steg med nesten 800 kroner til 2.057,85, steg de med knapt 200 kroner i 1932. Og i 1938 var lønnsutgiftene kommet til nær 2.800 kroner. Det store lønnshoppet ser vi at kom under andre verdenskrig ved at i årsmeldinga for 1945 er lønningene kommet opp i mer enn 5.200 kroner. I 1949 nådde man over 7.600 kroner og i 1951 litt i overkant av 9.000 kroner. Spesielt interessant er det å se på året 1951, da opplyste man også hvor mye den enkelte hadde fått utbetalt i lønn.

  • Løvert Stamnes: 6.898,00
  • Arnold Nordseth: 3.546,63
  • Hartvik Elnan: 2.111,00
  • Birger Thun: 462,00
  • Erling Folden: 320,00
  • Arne Vigen: 85,00
  • Jorulf Holien 288,00
  • Johan Vigen: 50,00
  • Jarle Thun: 48,00 (for drosjekjøring)
  • Harry Jørgensen 462,00
  • Til sammen 14.270,00


  • Mary Elnan 1.510,00
  • Gunhild Strømberg 1.752,00
  • Evelyn Kne 800,00
  • Einar Elnan 4.800,00
  • Total 8.862,00

Dermed ser vi også at lønnsutgiftene som står rubrisert i årsmeldingene (for 1951 – kr 8.862.-) bare omhandler dem som tjenestegjorde i butikkutsalgene. For blant dem som til sammen tjente 14.270 kroner, ser vi er tre fast tilsatte sjåfører, mens de øvrige var engasjert som hjelpere på bilene og i diverse spesialoppdrag for laget.

I årsmeldinga fra 1952 opplyses at bestyrer Elnan avslutta sitt engasjement i laget den 16. januar 1952 – etter 33 års sammenhengende tjenestetid. Odin Nonstad vikarierte til 1. mai da Tormod Havik overtok. Ved avdelingen på Brustu ble Olav Stjernen ansatt som filialbestyrer fra 1. juli.

Per 1. oktober 1952 var disse ansatt som betjening: Margit Tekset, Arvid K. Rennan og Skjoldvor Havik..

I 1953 var disse ansatt: Bestyrer Tormod Havik, filialbestyrer Olav Stjernen. Butikkbetjening var Arvid Rennan, Margit Tekseth og Åse Jenshus. Sjåfører: Løvert Stamnes og Morten Holien. Både Arnold Nordseth og Skjoldvor Havik slutta i sine stillinger i 1953.

For året 1954 var disse ansatt: Tormod Havik, Olav Stjernen, Arvid Rennan, Laila Vikan, Skjoldvor Havik og Morten Holien. Løvert Stamnes slutta 1. januar 1955, da han gikk over i Fylkesbilene for Nord-Trøndelag for å kjøre samme ruta som han til da hadde kjørt for handelslaget med lagets egen buss.

I 1955 var disse ansatt: Tormod Havik, Olav Stjernen, Arvid Rennan, Agnes Tinglum og Randi Elnan. Arvid Rennan ble innvilget 6 måneders permisjon for å gå handelsskole, og Tromod Ferstad var vikar, mens Skjoldvor Havik, Laila Vikan og Gerd Opheim slutta det året.

I 1956 var disse ansatt: Tormod Havik, Olav Stjernen, Arvid Rennan, Agnes Tinglum og Åshild Jenshus. Randi Elnan slutta det året.

I 1957 skifta man både bestyrer og filialbestyrer. Disse var ansatt:, Agnes Tinglum, Aashild Jenshus, Svein Tronhus, Morten Holien og Sivert Tessem.

I 1958 skifta man butikkdamer både på Bartnes og Brustu. Disse var ansatt: Aud Elnan, som var innvilget seks måneders permisjon, vikar var Målfrid Strømberg. Anne Hermann, Svein Tronhus, Morten Holien og Sivert Tessem.

I 1959 var disse ansatt: Aud Elnan, Målfrid Strømberg, Grete Rones, Svein Tronhus, Morten Holien og Sivert Tessem.

I 1960 var disse ansatt: Grete Rones, Ragna Ostad, Inger-Lise Estensen, Tor Ertsås, Morten Holien og Sivert Tessem.

I 1961 var disse ansatt: Grete Rones, Ragna Ostad, Inger-Lise Estensen, Tor Ertsås, Morten Holien og Sivert Tessem.

Landmannsvarer

For året 1941 ble det innkjøpt varer fra medlemmene for kr 9.300,73, men ellers er ikke denne posten viet noen oppmerksomhet i beretningene, som har vært hovedkilde til denne framstillingen.

Investeringer, nybygg og vedlikehold

Noen tid etter etableringen begynte man å legge planer for å drive butikk fra egne lokaler. Dette var man avskåret fra i de første åra, men da vare- og bankgjelda var gjort opp, og man hadde konsolidert seg, ble det gjort vedtak på ekstraordinært fellesmøte den 18. januar 1929 om å kjøpe Gammelskolestutomta av Janus Bartnes og Henrik Bartnes. I følge Arbeider-Avisa for 23. januar 1929 skal tomta ha kosta 400 kroner. Sist i august samme året kunne så laget flytte inn i egne lokaler som i henhold til kalkylene sier at laget skal ha betalt 18.000 kroner for. Men i henhold til regnskapsoversikten fra 1931 – som viste at eiendommen da var bokført med kr 3000,-, klarte de muligens å komme unna med noe mindre enn kalkylen tilsa. Det var Einar Ertsås og Einar Rennan som vant anbudet og førte opp bygget. Henrik Bartnes, Magnus Granhus, Albert Rones, Edv. Folden og Aksel Landsem var da blitt valgt til byggekomité.

I 1934 la man skifer på taket, samtidig som man også måtte forsterke takverket, en kostnad som til sammen kom seg på kr 574,60. Samme året gikk man og til anskaffelse av ny manufakturdisk som ble utgiftsført med kr 278,38 (som i 2011 tilsvarte kr 9 458,74)

Anskaffelse av kombinert lastebil – buss i 1939 og seinere er behandlet annet sted.

I 1943 ble det etter vedtak på generalforsamlinga i 1942 montert kjøleanlegg i kjelleren under butikken. Anlegget ble levert og montert av B. Bartnes A/S, Trondheim. Statusposten for anlegget ble bokført med kr 3.000,- for 1943, men da kan noe ha vært avskrevet allerede.

I 1946 ble det bygd garasjer og lager til en kostnad av kr 16.932,02, hvorav 10.000 falt på garasjeanlegget. I 1949 ble det brukt litt i overkant av 3.000 kroner til vedlikeholdsarbeider.

Vi har hatt vansker med å finne ut når avdelingen i Brustu ble åpnet, men finner at det må ha vært i 1951 da regnskapet for det året viser at inventar og utstyr til «utsalg 2» er bokført med kr 9.827,86. – Andre kilder forteller at det ble kjøpt tomt og bygget nytt forretningslokale der først i 1960, hvilket innebærer at de leide lokaler i de første åra avdelinga var i drift.

I 1952 gikk man til innkjøp av et kjøleskap til utsalg 2, som kosta laget 3.000 kroner. Dessuten ser vi at de kjøpte en sementblander som ble brukt til utleie. Kjøpesummen ble kr 1.001,02, som i 2011 tilsvarte kr 13.920,16.

I 1953 ble det montert et fryseboksanlegg, slik at bygdas folk blant annet kunne ta vare på kjøtt, fisk og bær. I følge årets regnskap kosta dette kr 23.981,71. I tillegg påløp diverse ekstrakostnader på kr 597,50. I løpet av første driftsår ble det innbetalt leie for de første 95 boksene som da var ferdigmontert med kr 4.447,50.

Det var i noen tid et visst press fra medlemmene i Moen krets om å få et mer tidsmessig utsalg, og det ble jamt satt av en sum i byggefond til ny butikk på Brustu. I 1955, samme året man måtte bygge ny hovedforretning etter brannen, ble det satt av 4.000 til dette formålet. I beretninga for 1960 framgår det at da ble det bygd nytt forretningslokale på avdeling II, Brustu. Man kom i mål med et lån på 35.000 pluss noe dugnadsinnsats fra medlemmene i kretsen og dessuten brukte man byggefondet som året før var bokført med nær 15.000 kroner.

4. mars 1954 ble det vedtatt å utvide og modernisere butikken på Bartnes. Byggmester Einar Rennan sto for det meste av arbeidet, men han var slett ikke alene; Godtfred Rennan, Sparbu Stol- og Møbelfabrikk samt Glassmester Dyrstad i Steinkjer var alle med i arbeidet.

Ny-butikken etter brannen i 1954 sto ferdig våren 1956. Da hadde bestyrer Havik m/familie flytta inn allerede før jula 1955.

Brannen i 1954

For 1954 ble det bokført kr 29.150,59 i vedlikeholdskostnader på hovedbutikken. I den perioden arbeidet pågikk, foregikk all handel fra lageret. 16. juli 1954 flytta man inn i det nyrenoverte utsalget, men 28. oktober brant hele bygningen ned til grunnen. Brannårsaken skal ha vært sjølantenning og førte til eksplosjon i oljelageret i kjelleretasjen. Da forretningsbygget også huset en leilighet i andre høgda til bestyrer Tormod Havik med familie, medførte brannen at familien Havik nå ble husløse. Men i et bygdesamfunn som dette tok man vare på hverandre. Bestyreren med gravid kone og fire barn flytta inn i ei provisorisk leilighet hos Leopold Bartnes som var styrets nestformann på den tida. Like før jula 1954 nedkom fru Havik med et velskapt pikebarn, slik at stuelåna på Bartnes nå måtte huse fire voksne og ni barn inntil leiligheten i nybutikken sto ferdig til jul i 1955.

Nytt forretningslokale

Fra Beitstad Branntrygdelag fikk laget utbetalt kr 146.227,-, slik at per februar 1956 var det brukt kr 37.729,27 av handelslagets egenkapital til bygginga av nytt forretningsbygg. Byggelånet fra Forretningsbankens avdeling i Steinkjer på 40.000 var enda ikke rørt, dette tross det faktum at fryseboksanlegget var installert og satt i drift den 26. november 1955. Man påregnet å ha forretningsdelen og det øvrige ferdig innviet i løpet av mars 1956. Og 19. mars 1956 ble det nye hovedutsalget åpna. Alt tyder derfor på at man hadde vært særs heldig med valget av Arvid Benum som hovedentrepenør og Alfred Grønnesby som leverte og monterte alt nødvendig VVS, unntatt fryse- og kjøleanlegg som ble levert av B. Bartnes, og maler Godtfred Rennan gjorde også malinga til alles tilfredshet.

Det går nedover

Et rimelig bra mål på hvilken vei det gikk med samvirkelaget var i hvilken grad det ble utbetalt kjøpeutbytte til medlemmene, men vi kan også se det på medlemsoppslutningen. Funksjoner som kan hende utfyller hverandre? Gjennom årene økte medlemstallet jamt og trutt, inntil det i 1953 nådde en topp på 183. Selv om vi ikke fant noen markant tilbakegang, stabiliserer tallet seg på om lag 165 i de følgende årene. Bartnes handelslag og andre samvirkelags sikte på at det skal lønne seg å være kooperatør, virker å ha sviktet etter de store og små strukturendringene folk opplevde fra 1950-åra og framover. Spranget i kjøpeutbytte fra de noe overdådige 5% i 1930-åra til 1 og 2, ja helt ned i 0% ved inngangen til 1960-åra var kan hende mer enn signal om ei ny tid.

Fusjon og tilbakeførsler - nedleggelse

Karl Odin Kvam som da var leder for Steinkjer Samvirkelags kretsstyre i Beitstad, forsøkte å berge avdelingen på Brustu for kooperasjonen. Det lyktes ikke helt. Men butikken berga.

I 1962 søkte handelslaget samvirke med Samvirkelaget Steinkjer, og 1. januar 1963 var fusjonen en realitet. Avdelingen på Brustu gikk selvsagt også med inn i Steinkjer-laget. I 1968 ble det bygd ny bestyrerbolig i tilknytning til denne butikken, men i mai 1971 satte styret i Samvirkelaget Steinkjer kroken på døra for avdelinga på Brustu. Begrunnelsen var at omsetningen var for lav. Dette fikk kretsstyret til å reager; det ble nedsatt et utvalg som fikk Karl Odin Kvam som leder. De forhandlet fram en løsning om at kretsen kunne få overdra butikk med bolig på Brustu. Men så ville det seg slik at bankene var tappet for lånemidler, og de 40.000 som kretsstyret hadde samla inn blant medlemmene var ikke nok. Det hele endte med at snåsningen Asbjørn Klev, som da var betjent ved Malm Samvirkelag fikk overta kontrakten som var inngått mellom kretsen og styret i Samvirkelaget Steinkjer. Han drev butikk på Brustu så lenge den var liv laga – til langt ut i 1980-åra. Bartnes-butikken forble imidlertid en underavdeling av Steinkjer-laget, så lenge det var liv laga – til ut på 1990-tallet. Da holdt det ikke lenger å bare få solgt det folk ellers hadde glømt å handle på butikkene i byen – før de kom heim.

Styre

År Formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem
1919 Kristoffer Brækken Bertin Stamnes Martin Rennemo Thomas Viseth Ole P. Thun
1929 Henrik Bartnes Thomas Viseth Daniel Rones Martin Tørring Theodor Ertsaas
1931 Henrik Bartnes Thomas Viseth Daniel Rones Martin Tørring Theodor Ertsaas
1932 Henrik Bartnes Daniel Rones Thomas Viseth Martin Tørring Theodor Ertsaas
1933 Henrik Bartnes Daniel Rones Thomas Viseth Martin Tørring Theodor Ertsaas
1934 Henrik Bartnes Daniel Rones Thomas Viseth Martin Tørring Theodor Ertsaas
1936 Henrik Bartnes Daniel Rones Thomas Viseth Martin Tørring Theodor Ertsaas
1937 Henrik Bartnes Daniel Rones Thomas Viseth Einar Ertsaas Martin Tørring
1938 Henrik Bartnes Einar Ertsaas Thomas Viseth Martin Tørring Ments Blomseth
1941 Henrik Bartnes mangler oppg Thomas Viseth Mens Blomseth Einar Ertsås
1942 Einar Vigen Martin Tørring Einar Ertsås Oluf Thun Arnold Elnan
1943 Einar Vigen Martin Tørring Einar Ertsås Oluf Thun Arnold Elnan
1944 Inge E. Bartnes Martin Tørring Einar Ertsås Arnold Elnan Olav Holien
1945 Inge E. Bartnes Martin Tørring Magnus Granhus Arnold Elnan Olav Holien
1946 Inge E. Bartnes Arnold Elnan Martin Tørring Leopold Ertsaas Magne Blomseth
1947 Olaf Thun Martin Tørring Arnold Elnan Leopol Ertsaas Magne Blomseth
1948 Olaf Thun Martin Tørring Arnold Elnan Leopol Ertsaas Magne Blomseth
1949 Arne Vigen Magnus Tørring Magne Blomseth Arnold Elnan Tormod Bartnes
1952 Tormod Bartnes Leopold Bartnes Johs Stamnes Leopold Ertsås  ?
1953 Tormod Bartnes Leopold Bartnes Alv Skogan Sivert Bartnes Sverre Rennan
1954 Tormod Bartnes Leopold Bartnes Alv Skogan Sivert Bartnes Magnus Tørring Helge Bardal
1955 Leopold Bartnes Helge Bardal Magne Jenshus Sivert Bartnes Tormod Heir Einar Rennan
1956 Leopold Bartnes Helge Bardal Magne Jenshus Sivert Bartnes Tormod Heir Einar Rennan
1957 Leopold Bartnes Helge Bardal Sivert Bartnes Einar Rennan Karl Melhus Tormod Heir
1958 Leopold Bartnes Helge Bardal Einar Rennan Sivert Bartnes Magnus Tørring Karl Melhus
1959 Leopold Bartnes Helge Bardal Karen Hammeren Einar Rennan Magnus Tørring Sivert Bartnes
1960 Leopold Bartnes Helge Bardal Karen Hammeren Einar Rennan Magnus Tørring Sivert Bartnes
1961 Helge Bardal Johs. Stamnes Magnus Tørring Sivert Bartnes Karen Hammeren Konrad Rennan


Kilder

  • Riksarkivet – Bartnes handelslag, Fa-L0007 - Privatarkiv Coop
  • Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene, Oslo 1987.
  • Bartnes, Einar Telefonsamtale 20. januar 2012
  • Bartnes, Reidun S.: Telefonsamtale og e-post 21. januar 2012
  • Haraldsen, Jan O. Arkivar for Beitstadens historielag: Brev, e-post og telefonsamtaler i januar 2012
  • Holien, Morten: Brev og telefonsamtaler i januar 2012
  • Kvam, Karl Odin: Telefonsamtale i januar 2012
  • Nordseth, Magnhild: Telefonsamtaler i januar 2012

Internett

Om Henrik Bartnes: [1]