Husmannsplasser under Egge gård i Paradisbukta
I Paradisbukta har det vært tre husmannsplasser under Egge, gården som lå på Eggevammen i det som i dag er Steinkjer kommune. Alle tre ble opprettet i perioden 1875-1885. De som satte seg ned her, var husmenn med kontrakter som altså ble inngått i slutten av det vi gjerne kaller «husmannsperioden», ja egentlig like før systemet med husmenn ble avskaffet. For familiene i Paradisbukta betydde dette at kontraktene med onnetidsplikt på Egge gård snart ble byttet ut med bygselskontrakter fra Steinkjer kommune.
Egge på tvangsauksjon
I 1886 bød det seg en sjanse for Steinkjer kommune å kjøpe Egge gård på tvangsauksjon. Med på denne handelen ble også gårdens husmenn, eller mer presist; husmannshusene. Husa var nok ikke videre verdifulle i denne sammenheng, for man kan lese at kirkeportene ved Egge kirke ble verdsatt med samme takst som de tre husmannshusene i Paradisbukta. Onnetidsplikten ble nå omgjort til en årlig bygsel, og husmannsfamiliene ble på denne måten herre over hus og grunn. Dette var etter forhandlinger med kommunen, hvor en av de minst formuende husmenn i Eggebogen foreslo at avgiften skulle beregnes etter et tillegg på dagpengene av 10 øre.
Paradisbuktas struktur slik vi kjenner den etter opparbeidelsen av badestrand og eng, er på for så vidt egentlig opparbeidet av husmennene som bosatte seg her for godt over 100 år siden. Av Axel Benums bok Husmennene i Egge: noen trekk av husmennenes historie i Egge, som kom ut i 1945 ser man at familiene i Paradisbukta levde av småskalalandbruk og fiske. Etter hvert kom sagbrukene i Steinvika til å spille en viktig rolle for sysselsettinga i nærområdet, og ofte ble husmannsønnene industriarbeidere ved sagbrukene eller andre industrielle foretak i nærheten. Overgangen fra husmannsvesenet til industriarbeid bød derfor blant annet på mer fast inntekt og bedre kår.
Hollandplassen
Peter Ellingsen fra Holdsveet i Sparbu festet i 1878 plass på 10 mål jord i Steinvika, og ble med det husmann med onnetimsplikt under Egge gård. Peter Ellingsen var født i 1840, og var gift med Ellen Sjurbakken fra Ogndal. Da Steinkjer kommune kjøpte Egge gård i 1886, ble avgiften på grunnlag av dagpenger fastsatt til kr. 42,00 årlig.
John, Tale, Telle og Konrad Katteraas. Foto: Lars Bach
Kaffeselskap i Katteråsplassen. Telle og Konrad nr. 1 og 5 fra venstre.
Peter og Ellen hadde 6 gutter. Peter Ellingsen og hustru Ellen døde på Egge gammelheim i 1919 og 1926. Edwin Bottenvik kjøpte huset på 1940-tallet, og etter hans død, solgte hans hustru Asbjørg huset til Aud Larsen Haug i 2002. Dette er den eneste av husmannsplassene i Steinvika som fortsatt står oppreist (2004), og er bebodd. I følge folketellingen 1900 bodde disse på Hollandplassen; Petter Ellingsen, snekker for egen regning, Elen Karoline Andersdatter Ellingsen, hustru, Karl Anton Pettersen, sønn, fyrvogter ved Dampsaga. Paul Edvard Pettersen, sønn, arbeider ved Dampsaga, Borghild Emelie Albertsdatter, sønnedatter.
Katteråsplassen
John Katteraas var født i 1851 i Inderøy. Han ble gift med Tale Lorvik, født i 1842 i Sparbu . Sammen festet de plass i Steinvika i 1879 med alminnelig onnetimsplikt hos Larsen på Egge etter 40 øre pr. dag i dagpenger.
Katteraas var i sine yngre år kjellermester hos brendevinshandler Andreas Olsen Rennemo i Steinkjer. Her destillerte han de forskjellige brennevinssorter som den gang var i handelen. Han skal ha vært ekspert på sitt område og var derfor en meget betrodd mann hos Rennemo. Jon og Tale hadde to barn; Konrad Katterås som ble bordskriver og tomteformann på Verdalsbruket og Telle Thun som ble gift med sag- og høvlerimester Marius Thun fra Verran. Marius Thun og Telle bodde på plassen frem til sønnen Paul Thun tok over på 1960-tallet. Plassen har hele tiden gått under navnet Katteråsplassen, mens området rundt i ettertid er blitt kalt Thunsmarka. Berget som ligger midt i Paradisbukta kalles «Kattrosberget», men det er nærliggende og tro at det egentlige navnet har vært «Katteråsberget».
Husene ble påtent av Steinkjer kommune i 1987, og i ettertid kan kun hagen og deler av tomtas avmåling skimtes. I følge folketellingen av 1900 bodde Johan Nilsen Katteraas og kona Thale Oline Pedersdatter Katteraas sammen med barna Telle og Konrad på plassen.
I bygselskontrakten fra 1889 utstedt fra «Egge & Steenkjærgaardens administration» står følgende å lese; «Bygselskontrakt Egge & Steenkjrergaardens administration bygsler og fæster herved til Johan Nilsen Katteraas - paa hans og nulevende kones levetid – saalenge hun i enkestand maatte forblive - den plats, som han hittil har brukt, samt det i forrige aar udmålte tillæg tilsammens det gamle og nye er 7- syv maal og beliggende i Stenvigen under Søndre Egge paa følgende betingelser 1: I følge overenskomst med forrige grundeier har han Ret til fri Havnegang i Søndre Egges udmark for 2 to selveiende faar og om han ønsker Havnegang for flere har han derfor at betale 1 -en Krone for Stykke, samt Ret til at oppsamle kvist til brændsle. 2: 1.. for maalte Tillegg har fæsteren at betale 12,55 - tolvkronerfemtifemøre. 3. I aarlig afgift avlegges - hver 13. Desember 25,15 - tyve og fem kroner, firti og fem øre. 4. I platsen - Husene - maa ingen interesser inntages dans eller andre lystigheter avholdes uten Grundeierens Tilladels. 5: Platsen - Inhængingen maa af fæsteren holdes i forsvarlig Stand. 6: I de paa Platsens til enhver tid forefinende Huse har Grunneieren 1 ste. Prioritet, Første Ret til sikkerhet for grundeieren. 7: Grunneieren har Ret til ny, infæstning hvis Platsen til nogen Andre oplades. 8: Hvis nærværende Bygselskontrakt hvorav 2de exemple er utstedt ønskes tinglæst Besørger Bysleren dette for egen bekostning.
Således inform vedgår
Steenkjær den 5de.februar 1889 For administrasjonen C. H. Bjerkan Johan N. Katteraas
Visetplassen
Den vestre plass i Steinvika fikk navnet Visetplassen etter husmann Peter Gunerius Viset. Peter var født i 1832 og var gift med Peternella (Hanna Petroline) som var født i 1838. Peter var fra Visetplass i Beitstad og Peternella var fra Bardalsaunet. I følge Axel Benum kom de kom til Steinvika i 1856, men i folketellingen for Egge Herred av 1875 finner vi ikke noen ved navn Viset. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert om når de tok plassen i bruk. Peter arbeidet på Egge gård i de pålagte pliktdagene i onnene, og drev i tillegg fiske. Fisket foregikk stort sett fra Gluggen til Rauskjæret. Peter og Peternella hadde en sønn, Olav Petersen. Olav begynte på Sunnan Treforedlingsdampsag på Fossum. Olav reiste senere til Amerika. Peter Viset døde i 1901 og Peternella 6 år senere. Visetplassen er nå borte, og den jorda som husmannsfamilien opparbeidet ble seinere en del av den populære badeplassen og friområdet som tilhører Steinkjer kommune.
Hele den vestre plassen i Paradisbukta, altså området fra kiosken til steinbruddet har tilhørt Visetplassen. Deler av husets steinmur vises fortsatt så vidt (2004), og kjellerhullet er tydelig i landskapet mellom to store furuer. Huset lå på «toppen» av dette området, som fortsatt er omkranset av kirsebærtrær. Til eiendommen hørte også et forholdsvis stort uthus. Dette ble senere tatt i bruk som naust, og skal videre ha blitt flyttet lenger opp i Steinvika. Klaus Øksnes, født i 1979, har fortalt at han vokste opp på Visetplassen sammen med familien. Dette viser at plassen var i bruk etter at Petter og Peternella døde, men det er uklart når husene ble revet. Folketellingen viser at Peter Gunerius Olsen Viset og Hanna Petroline Johansdatter Viset bodde på Visetplassen i 1900.
Kilde
- Lars Lilleby Macedo: «Husmannsplasser under Egge gård i Paradisbukta» i Årbok for Egge Historielag 2004