Forside:Inderøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Inderøy)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Inderøy kommune
1729 Inderoy komm.png
Inderøy kommune ligger i Trøndelag fylke, og har administrasjonssenter i Straumen. Den ble oppretta fra Inderøy prestegjeld i 1838. I 1907 ble Røra og Sandvollan med Hustad fradelt som egne kommuner. Disse ble så gjeninnlemma i Inderøy i 1962. Siste grenseendring kom i 2012, da Mosvik ble innlemma i Inderøy.

Inderøya, som man sier på stedets dialekt, har fostret mange kjente personer. En av de største var nok Ole Richter (1829-1888), fra Rostad, som var Norges statsminister i Stockholm 1884-1888. Så å si i den andre enden av den politiske skalaen har vi så Elias Volan (1887-1974) som ble formann i Trondheim arbeiderråd i 1918, opposisjonens nestformannskandidat på Arbeiderpartiets «februarlandsmøte». Nestformann i LO i 1920-1923. Sentralstyremedlem i det nystifta NKP i 1923. Formann i Arbeidsmannsforbundet. Formann i Arbeiderklassens samlingsparti i 1928. LO-formann fra 9. april til 28. september 1940. Medlem av NKPs sentralstyre fra desember 1941 - flyktet til Sverige etter to måneder. LO-sekretær i Nord-Norge.

Jordbruk står sterkt i kommunen, og innen industrien finner man et flertall av årsverka i næringsmiddelindustrien. Det er også en del verkstedindustri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai.

Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene.

Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.»   Les mer …

Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936.
Foto: Utlånt av Ole Gangstad
Sandvollan Samvirkelag ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen.   Les mer …

I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.
Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer …

Andreas Skjelvåg
Andreas Skjelvåg, født 4.april 1912, død 28. november 1996. Andreas' foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas` syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær KirknesvågenInderøy og ble gardkone.   Les mer …

Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.
Foto: Ukjent
Inderøy Sparebank ble stiftet 29. januar 1864. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i 1843 der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister Ole Richter sørget da også for at to av husmennene under Rostad ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter første verdenskrig, da måtte også denne banken søke offentlig akkord.   Les mer …

Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy
Foto: Ukjent
Inderøy Brandtrygdelag kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Inderøy kommune
Hylla
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Mosvik
ingen underkategorier
Røra
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler