 Datterdattera Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet Nylænde. Uheldigvis er dødsåret feil i artikkeltittelen. Fredrikke Johanne Christiane Jenssen f. Støren (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen. Rikke Jenssen, som hun også ble kalt, beskrives som kunnskapsrik, talentfull og en svært god administrator.
I sin biografi om mormora trekker Olaug Løken blant annet fram at hun hadde «en makeløs administrationsevne» til å styre den store husholdningen, og at hun var kunnskapsrik og en god forteller med god sangstemme. [1] Løken mente også at hun var både gavmild og nøysom, og således hadde funnet den balansen som Løken oppfattet som et ideal. Slektshistorikeren William K. Støren beskriver hennes som bredt utdannet i flere fag, takket være farens innsats. Videre som kunnskapsrik, med vid «åndelig horisont» og med en evne til «å få fram det beste hos alle som hun kom i kontakt med.» Les mer …
 Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai. Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene.
Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.» Les mer …
 Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940. Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.
Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.
Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007. Les mer …
 Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936. Foto: Utlånt av Ole Gangstad ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen. Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer … | 
