Arnt Sliper

Arnt Sliper fotografert på heimgården Sliper i Mosvik, antagelig i 1980-åra

Arnt Oldus Sliper (1914-1996) fra Mosvik huskes for sine detaljerte nedtegnelser om skikker, liv og arbeid på heimgården Sliper i Mosvik i hans barndom og ungdom.

Livet

Gården Sliper (302-1) ligger lengst sør i Mosvik, Inderøy.

Han var født på Slipergården, lengst sørvest i Mosvik. Han hadde fire brødre og tre søstre, født i årene 1905-1922. Arnt bodde heime på gården i mange år, delvis fordi han hadde forholdsvis svak helse. Han hadde svært gode anlegg for alt av finmekanikk og senere elektronikk, og tok bl.a. på seg å reparere lommeur. På 1960-tallet begynte han å arbeide i elektronikk-firmaet Autronica i Trondheim. Han laget sin egen geiger-teller, som viste økt radioaktivitet i Slipra etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Brattlia, som Arnt Sliper bygde som feriested.

Arnt hadde kjøpt ei tomt av broren Einar, som eide Slipergården i årene 1940-1991. Der bygde Arnt huset som ble kalt Brattlia, og der bodde han når det var ferie og etter at han ble pensjonist. Han har skrevet et kort avslutningskapittel til memoarene, det er datert i desember 1987. Men arbeidet med dette startet nok lenge før. Han er begravet i heimbygda Mosvik.

Minnene

Han åpner notatene med denne innledningen:

Om noen på mitt hjemsted for hundre år siden, eller mye lenger tilbake, hadde skrevet ned litt om dagliglivet og lokalsamfunnet, ville dette vært meget interessant lesning for mange. Ellers er vel folk mer opptatt av tanken på fremtiden. For min egen del begynte visst interessen for lokalhistorien tidlig, for jeg kan huske en kveld i stua da jeg var i 8-10 – årsalderen, at far holdt på å fortelle noe fra gamle dager og lille jeg satt gapende av oppmerksomhet og fulgte med. Far hadde visst sett noe lignende før, for han bemerket ertende til meg: «Nu må du hør godt ætti nu».

Ens foreldre, og andre av husets eldre folk, hadde en mengde i minnet og kunne fortalt om livet i heim og grend. Og fortalte også. I en helgatime, eller en skumringstime før oljelampa ble tent, kunne en høre fortalt noe. Men det var helst de de hadde hørt av enda eldre folk, eller det som hadde hendt andre. Det som de selv hadde vært med på, og opplevd på nært hold fikk en høre mindre om; det var for dagligdags. Og ikke var en voksen nok til å forstå at en kunne ha spurt dem ut og skrevet ned.
Etterfølgende er blitt til ut fra tanken om at en, ettersom en ikke har barn selv å fortelle til, burde skrive ned litt om dagliglivet i en forgangen tid. Det blir bare noe bitte lite av noe veldig mye, og en skal ikke prøve å lage «fortelling». Og en vil prøve å unngå å skrive om mennesker og menneskeskjebner, det er vel noe som bedre kan leses mellom linjene. Ingen vil ha noen særlig interesse av å lese dette nå, men kanskje om hundre år hvis menneskene til da ikke har ødelagt livsmulighetene.

Minnene følger årets gang fra nyttårsdagen til nyttårsaften, med flere innskutte, generelle avsnitt om de lange linjene i grendas og bygdas historie.

Mosvik museum og historielag har publisert Slipers manuskript i fire deler med samletittelen Hverdager i Sliper i 1930-åra, gjennom fire årbøker fra 2021 til 2025: vinteren i 2021, våren i 2022, sommer og tidlig høst i 2023, og senhøsten og jula i 2025.