 Røyrvik kirke i 2013. Foto: Olve Utne Røyrvik kirke, sørsamisk Raarvihken gærhkoe, er ei tømra langkirke oppført i 1828 som «Rørvigens Capell». Det var den samiske befolkninga som i samarbeid med norske nybyggere søkte om å få bygge et kapell i bygda. De fikk tillatelsen i kongelig resolusjon av 16. februar 1828, og allerede den 11. september samme år kunne kirka innvies. Alle materialer ble gitt som donasjoner, og arbeidet ble utført på dugnad. Det bodde ikke mange i bygda den gang, men innbyggerne forventa vekst og bygde ei krike med plass til 180 personer. Per 2022 bodde det omkring 440 personer i hele kommunen, så kirka oppfyller godt og vel dekningskravet selv i dag.
Soknet lå opprinnelig under Grong prestegjeld. I 1959 ble det en del av Namsskogan prestegjeld, og etter at prestegjeldene ble avvikla i 2000-åra er Røyrvik sokn det eneste i kommunen. Det ligger derfor under Røyrvik sokneråd, og ikke under et kirkelig fellesråd slik det er i kommuner med flere sokn.
Kirka var opprinnelig rødmalt. Dagens hvite vegger stammer fra en omfattende restaurering i 1901 med Olaf Alfstad som arkitekt. Kapellet ble da oppgradert til kirke, en distinksjon som senere har falt bort. Det er også noe uenighet om hvorvidt dette var en restaurering eller et nybygg. Det meste av materialene ser ut til å være originale, og kommunen daterer dagens kirke til 1901 mens andre kilder daterer den til 1828. Noe av forvirringa kan være oppgraderinga fra kapell til kirke, som førte til at det i kildene ser ut til at det er ei ny kirke det handler om i 1901. Viktigst for å avgjøre dette er nok Petter Vekterlis bok Røyrvik kirke 1828-1978, som forholder seg til at kirka i 1978 var 150 år gammel, og som i sin grundige gjennomgang forholder seg til at kirka er fra 1828 med en senere, omfattende restaurering. Les mer …
 Flaggpryda «Arne Longva» vert her sjøsett. Etter sjøsetting skal båten ligge ved kaia å få om bord barlasten. Då vert også dei siste tinga ordna, og båten skal prøvekøyrast. MB «Arne Longva» M-25-S vart bygd for Leiv Longva, Gjerdsvika, ved L/L Vik Båtbyggeri i Høydalen i 1955. Båten hadde kjennesignal LDNX. Seinare fekk båten namnet «Straumingen».
Båten er nærast kopi av « Nybør», som var bygd året før. Skilnaden ligg stort sett i litt slakkare akterende, altså ikkje fullt så rund som «Nybør». Med det skulle han sleppe sjøen lettare, og var også enklare å «hude». Trematerialene til «Arne Longva» kom frå Bjørkedalen i Volda kommune. På den tid var det ikkje veg til Høydalen, det var biltransport frå Bjørkedalen til Straumshamn. Der vart det lasta om bord på båt for frakt til Høydalen. «Arne Longva» vart ferdig og levert i slutten av desember i 1955. Les mer …
 Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954. Foto: Ukjent (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837. Les mer …
Simon Olaus Wolff (født 10. oktober 1796, død 11. desember 1859) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i Telemark. Wolff er millom anna kjent som diktaren av fedrelandssongen Hvor herligt er mit Fødeland. Les mer …
 Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering. Les mer …
 Guttorm Hansen Foto: Faksimile fra Firdaposten 2. april 2009 (født 3. november 1921 i Namsos, død samme sted 2. april 2009) er først og fremst kjent som politiker. Han ble stortingsrepresentant for Det norske Arbeiderparti i 1961, etter at han hadde arbeidet som journalist i Namdal Arbeiderblad i en tiårsperiode. Mindre kjent, men viktig for ham selv var hans tid i Namsos Avholdslag, en avdeling under Det Norske Totalavholdsselskap. I tiden på Stortinget manglet det ikke tilbud om å gå inn i regjeringer, men han sa alltid nei. Det var parlamentariker han ønsket å være. For mange er han særlig kjent som stortingspresident. Han gikk til dette vervet etter å ha vært nestleder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han var president i to fulle stortingsperioder (1973-1981). Gudleiv Forr har i en nekrolog karakterisert ham som «Vår siste Eidsvolls-mann». Les mer … | 
