| Om Namdalen
|
 Kart over Midt-Noreg med Namdalen markert i okergult. Kartet er frå før kommunereformen i 2020. Namdalen (norsk) eller Nååmesjevuemie (sørsamisk) er eit landskap eller ein region lengst nord i Trøndelag fylke med til saman 37 812 innbyggjarar (4. kvartal 2019) og 13 018 kvadratkilometer, fordelt på dei elleve komunane Namsos, Nærøysund, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Flatanger, Osen, Namsskogan, Leka og Røyrvik. Arealet utgjer ein tredjedel av Trøndelag, men folketalet utgjer berre drygt 8 % av fylket sitt folketal. Snåsa kommune vert i nokre samanhangar rekna med til Namdalen, og då vert areal og folketal noko høgare. Kommunen definerar seg i dag helst som del av Innherad. Landskapet har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og Namdal regionråd har ei viktig rolle i distriktet. Stundom skil ein mellom Indre Namdal og Ytre Namdal. Landskapet grensar til Innherad, Fosen og Helgeland i Noreg og Jämtland i Sverige. Det er to byar i området — Namsos og Kolvereid. Kolvereid er den minste byen i Noreg. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Bogakaia og Steinkjer havn har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.
Den første «moderne havn» med brygger og kai på Innherred ble etablert i det som i Steinkjer gikk under betegnelsen Grindbergfjæra, ganske nært opp til det nordre bruhodet over Steinkjerelva, som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der Ogna fra Roktadalen, Gaulstad og Mokk som sammen med Byaelva fra Snåsavassdraget flyter sammen ved Guldbergaunet i tidligere Skei kommune, som ble utskilt fra Sparbu kommune 1. januar 1885, og som den 13. desember 1900 skifta navn til Ogndal kommune.Allerede i 1742 hadde major Peter Schnitler gjort sine opptegnelser om de håpløse havneforholdene innerst i Trondheimsfjorden med sine forgreininger, da han ble medlem av grenseeksaminasjonen hvis protokoller fra perioden 1742- 1745 i 1962 ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i regi av Kristian Nissen og Ingolf Kvamen: « J dette Scheies Annex er Mærckværdig Steenkier, Som i gammel tiid har været een betydelig kiøbsted ved Steenkier-Fiorden, Som er dend Samme ved Throndhiems Fiord, men nu Reducered til een bonde gaard; Aarsagen hertil kan man forestille Sig, at ved denne Steenkier grund er ingen havn, men vandet laugt, at ikke nu engang en Jægt kan lande diid (2) Vandet fra landet fryser om viinteren ¼: ½ ja 1. Miil ud i Fiorden». Les mer …
 Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813 (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Lauga i Nærøy, død 8. desember 1850 på løkka Frydenlund, den gang i Aker herred) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).
Han begynte som elev ved Latinskolen i Trondheim i 1789. Senere hadde han ett utenlandsopphold på halvannet år i Göttingen. Tilbake i Norge i 1799 ble han ansatt som overlærer ved Christiania Latinskole. I 1803 ble han i egenskap av samme stilling flyttet til Københavns Latinskole og ble i tillegg adjunkt og eksaminator i gresk filologi ved Københavns universitet. Den 19 april 1805 ble han professor extraordinarius. I 1813 ble han professor i greske språk og bibliotekar ved Universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.
Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup. Les mer …
Botnan og omegn historielag i Namsos kommune i Trøndelag ble stiftet 16. desember 1979 som Botnan historielag. Laget utgir årsskriftet Atterljom, og gjennom en årrekke har Grethe Aneng vært leder av redaksjonskomiteen for dette. Siden 1994 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie. Historielagets leder pr. 2020 er Nils Roger Duna.
Laget har som formål å «samle inn alt av historisk interesse innen lagets virkeområde, herunder alle spor etter menneskelig virksomhet, historiske hendelser, sagn, tradisjoner og naturformasjoner det knytter seg sagn eller historier til. Videre gamle skrifter, bilder, stedsnavn, dialektord, dikt, viser og musikk». Nye vedtekter ble vedtatt i 2017. Før den tid var det mer en form for arbeidsinstruks. Les mer …
 Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering. Les mer …
 Jørstad Arbeiderkor i 1937. Klikk på bildet og få fram navna var et mannskor i Vestbygda i Snåsa kommune som ble etablert i 1936. Den direkte foranledning til korets tilblivelse er dog ikke kjent. Jørstad Arbeiderkor holdt det gående til omkring 1950. Øvelsene ble avviklet i kafélokalet til Berthe Brønstad. Jørstad Arbeiderkor ble flittig benyttet til underholdning på fester og tilstelninger. Første gang koret opptrådte var 2. august 1936, og da under ledelse av korets første dirigent Carsten Gifstad. Et av korets største oppdrag var da de deltok under emigrasjonsjubileet i 1937. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Namdalen
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
