Forside:Namdalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namsos • Nærøysund • Leka • (Bindal)
TIDLIGERE KOMMUNE: FosnesNamdalseid

Om Namdalen
Kart over Midt-Noreg med Namdalen markert i okergult. Kartet er frå før kommunereformen i 2020.

Namdalen (norsk) eller Nååmesjevuemie (sørsamisk) er eit landskap eller ein region lengst nord i Trøndelag fylke med til saman 37 812 innbyggjarar (4. kvartal 2019) og 13 018 kvadratkilometer, fordelt på dei elleve komunane Namsos, Nærøysund, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Flatanger, Osen, Namsskogan, Leka og Røyrvik. Arealet utgjer ein tredjedel av Trøndelag, men folketalet utgjer berre drygt 8 % av fylket sitt folketal. Snåsa kommune vert i nokre samanhangar rekna med til Namdalen, og då vert areal og folketal noko høgare. Kommunen definerar seg i dag helst som del av Innherad. Landskapet har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og Namdal regionråd har ei viktig rolle i distriktet. Stundom skil ein mellom Indre Namdal og Ytre Namdal. Landskapet grensar til Innherad, Fosen og Helgeland i Noreg og Jämtland i Sverige. Det er to byar i området — Namsos og Kolvereid. Kolvereid er den minste byen i Noreg.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune.
Foto: Olve Utne
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les mer …

Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Hans Theodor Hesselberg (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering.   Les mer …

Lorents Støvra, legendarisk bestyrer ved Snaasen Handelsforening i 50 år: 1885 til 1935
Snaasen Handelsforening ble stiftet 11. juni 1878, og den 8. oktober samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt Inderøens Fogderi. Ei uke seinere, tirsdag 15. oktober åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Gunnerius Larsen sitt første utsalg fra Seem Vestre. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende Viosen. Etableringen av filial på Klevsand i Vestbygda i 1885, ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i 1947, var det en selvfølge at disse var sanitetssøstre. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i NKL, noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på Agle nr 3 da den kom i 1950. 1989 ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med Breide Samvirkelag til Snåsa Handelslag.   Les mer …

17. maisteinen på Snåsa.
Foto: Arnt-Erik Selliaas

17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé.

Ole Rynning var født i RingsakerHedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …

Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887
Foto: Fotograf M. Knoph, Steinkjer
Snåsa meieri ble etablert 1886 og kom i drift fra august 1887.   Les mer …

Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935)
Foto: Ukjent
Lorents Støvra (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død?) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Namdalen
 
Andre artiklar