Lorents Støvra
Lorents Støvra (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død?) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt.
Barndom
Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra.
Nyansettelse i Snaasen Handelsforening
Da styret i Snaasen Handelsforening gjennomgikk regnskapene for årene 1883 og 1884 fant de at det dårlige resultatet kunne ha sin årsak i dårlig forretningsførsel, og irettesatte handelsbetjenten for dette. Ja man gikk til det skritt å pålegge kassereren å være sammen med betjenten under «handel med Foreningens Midler». Betjentene skulle også være tilstede i butikken på søndager fra kl 0700 til kl 2000, med en times opphold – mellom kl 1200 og 1300. Fra kl ett til kl tre på søndagene skulle de være på brødboden – for å selge brød! Disse forordningene ble seinere enstemmig godkjent av generalforsamlingen. 28. februar 1885 ble det i generalforsamling opplyst at handelsbetjent Lorents P. Mediaas ønsket å fratre sin stilling per 1. mai samme år. Samme dag – etter generalforsamlingsmøtet gikk styret til ansettelse av ny handelsbetjent – uten at stillingen synes å ha vært utlyst. I vedtaket om ansettelsen heter det:
| Lorents Johannsen Støvra antages som Handelsbetjent ved Snaasen Handelsforening fra den 1. mai 1885, dog saaledes at han forbliver ved Handelen en Tid af minst 14 Dage – før tiltrædelsen for at uddanne sig og gjøre sig bekjent med det samme, dog uden Godtgjørelse. Desuden forbeholder Bestyrelsen Ret til at beholde ham som Betjent i minst 2 aar. Lønnen fastlægges til kr. 300,- aarlig, dog tilstaaes et Tillegg af kr. 50,- aarligt forsaavidt Virksomheden giver et godt Nettooverskud i Regnskapsaaret. Naar Nettooverskudet utgjør minst kr. 1000,- pr. aar, ansees bestyrelsen dette som godt. | ||
Handelsforeningen i framgang
Etter at Støvra overtok som betjent (bestyrer) den 1. mai 1885 økte omsetningen vesentlig. Aksjonærenes vanlige utbytte på varekjøp i de 10 første «Støvra-årene» varierte mellom 10 og 12 %. I foreningens første år hadde ikke forretningen innfridd forventningene som var stilt. Aksjonærene var bekymret for den videre drift av forretningen. Men omsetningen for regnskapsåret 1885 ble på 25.000 kroner og ga et nettooverskudd på kr. 2.100,-. I forbindelse med dette resultat, er det protokollført følgende i møteboka:
| Den forrige Betjent Lorents P. Mediaas opsagd og fratraadte Posten lste mai i regnskapsaaret hvilket samme Tid overtoges af Lorents Johannessen Støvra for en Løn af kr. 300,- aarlig, dog med BestyrelsenTilsagn om at et Lønstilleg af kr. 50,- for aaret skulde blive ham tistaaet, dersom Forretningen gav et godt Overskud, der skulde ansees som saadant, naar det utgjorde mindst kr. 1000,-. Efter dette vil en Lon af kr. 350,- blive ham udbetalt for Aaret fra 1. mai 1885 til 1. mai 1886. Bestyrelsen har desuden Grund til, og skal ikke tilbakeholde at udtale sin serdeles Tilfredshed med Betienten i enhver Henseende. | ||
I det første året som Lorents Støvra var ansatt, var Mikel Mona «medspiller» for at omsetningen skulle forbedres. Mikel Mona foretok fire handelsreiser til Trondheim, en reise til Steinkjer og to til Grong og Harran, der han foretok innkjøp og salg av varer for Snåsa Handelsforening. Reiseutgiftene for alle disse turene ble godtgjort med kr. 92,-. Men i årsberetningen gir ingen oversikt over det Mona tilførte forretningen. Kildene spekulerer derfor i at den økte omsetningen bare kom på grunn av den tillit Støvra skapte mellom foreningen og dens kunder, forsåvidt uten å grunngi spekulasjonene nærmere.
Nye lønnsøkninger
Da Mona trakk seg tilbake og innkjøpene i sin helhet ble overlatt til Lorents Støvra, fikk denne et lønnstillegg på kr. 200,- slik at hans kontante lønn ble 700,- per år + fritt husvære, lys og ved. Dette tillegget var betinget av at han frasa seg posten som kasserer for Snåsa Meieri og posten som referent under møter i herredsstyret. Baker Olsens lønn ble omtrent samtidig forhøyet til kr. 60,- pr. måned, da han på den tid utforte arbeidet alene i bakeriet, slik at baker Olsen da hadde en årslønn på 720 kroner. Styremøte 5. februar 1898 vedtok:
| Styret finner, at da omsetningen i foreningen er tiltatt i en vesentlig grad, og da arbeidet for bestyrer L. Støvra som følge derav naturlig også tiltar for hver tid, så er det nu påkrevet at han frasier sig posten som kasserer i Snaasen Dampbaadssamlag og likeledes kommisjonsforretningen for farver Berg i Steinkjær, således at han kan ofre alt sit arbeide
og sin omtanke i foreningens anliggender. Idet styret finner at dette vil være i foreningens interesse og til dens gavn besluttedes: Lorents Støvra frasier sig ovennevnte 2 poster, der ifølge opgave har innbragt ham ca. kr. 150,- pr. år, mot at der av Snaasen Handelsforening gis ham et saadant tillegg. Hans lønn i Handelsforeningen blir fra 1. januar d.å. kr. 950,- foruten fritt hus, lys og brenne. | ||
Dårlige tider og lønnsnedslag
Samme året som Handelsforeningen gjorde avtale med Felleskjøpet – i 1932, ble resultatet så dårlig at styret vedtok en lønnsreduksjon på 10 % for alle betjenter inkludert bestyreren. Bakeren slapp med et lønnsnedslag på 3 % - uten at vi får vite begrunnelsen for forskjellsbehandlingen. Men ved å henvise til at omsetningen av fôr og gjødsel ble på hele 40.000 kroner samtidig med at totalomsetningen bare økte med 2.000 samt at utestående fordringer også økte med 3.000 viser kildene oss hva denne avtalen gjorde med «Foreninga» dette året. Men medlemstallet holdt seg stabilt – i 1932 var det 624 snåsninger som var med i Handelsforeningen. Dog var det ikke alle medlemmene som forsvarte sine forpliktelser. Og i denne situasjon ser vi også Støvra som den besluttsomme og styringsdyktige bestyrer. 2. januar vedtok styret hans innstilling på å gå til utpanting av gårdene Nord-Gausli og Sør-Gausli tilhørende Johs. Muus om han ikke innen 10 dager betalte sin gjeld til Handelsforeningen. Det viste seg (selvsagt) at Muus innen fristen innfridde kravet, og slapp, i likhet med Petter Mona å bli utsatt for tvangsinndrivelse. Petter Mona betalte med 20 favner bakhon og et kontantbeløp tilsvarende skylda på 600 kroner. (Om vi omgjør dette til dagens kroneverdi (2009), tilsvarer det kr. 19 468,23.
1935
22. februar 1935 var det styrmøte i Snåsa Handelsforening på Skartnes kafe. Det var her, under sak fire, at Lorents Støvra varslet om sin fratredelse per 1. mai 1935. Det ble en vemodig stund for styremedlemmene Lorents Belbo, Peter Finsaas, Lorentz Kjøbli, Bernt Berg og O. H. Hegge å være med på denne stunda. De hadde jo opplevd et mangeårig samarbeid med sin trofaste bestyrer. På et fellesmøte den 12. april foreslo Th. Larsen å gi Lorents Støvra et gratiale på 8.000 kroner for hans lange, trofaste og fortjenstfulle arbeid i Snåsa Handelsforening. Forslaget ble vedtatt med stort flertall – mot en annens forslag om å redusere gratialet til kr 5.000,-.
Kampen mot alkoholen
Støvra satte seg i spissen for avholdslaget «Dag», som ble drevet i Midtbygda. Dette laget var med på å arrangere fylkesårsmøtet i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag på Jørstad i 1897.
Kilder
- Gjerstad, Joralf: Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989, Steinkjer U.Å
- Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år:1890-1940, Verdal 1941
- Kjenstad, Nikolai: Snåsa Handelsforening : 1878-1978, Snåsa 1978