Hans Hagerup Krag (1829–1907)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Hagerup Krag fotografert rundt 1870
Foto: Carl Christian Wischmann/Oslo Museum.

Hans Hagerup Krag (født 9. august 1829 i Grong, død 8. mai 1907 i Kristiania) var militærutdannet veiingeniør, tilknyttet veivesenet fra 1852. Mellom 1874 og 1903 var han en markant veidirektør, landets andre, og sto bak den første fullstendige norske veiplanen. Blant prosjektene i hans tid kan nevnes fullføring av Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895), og veianleggene på Holmenkollen og Voksenkollen i Aker. Han var også med på å grunnlegge Den Norske Turistforening.

Familie

Hans Hagerup Krag var sønn av prost Hans Peter Schnitler Krag (1794-1855) og Hermana Thomine Rognebye (1798-1878), og ble gift i 1861 med Anna Marie Petersen (1843-1919). Han var bror av offiser og våpenkonstruktør Ole Krag (1837-1916), far til offiser og forretningsmann Hjalmar Krag (1867-1954) - som var kong Haakon VIIs første adjutant - farbror til forfatteren Vilhelm Krag (1871-1933) og svoger til teologen Fredrik Petersen (1839-1903).

Liv og virke

Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført krigsskole og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole i 1852, begynte han i Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal.

Kragstøtten mellom snøfonnene på 1950-tallet
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956

I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør Christian Vilhelm Bergh (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn.

Da Bergh døde i 1874 overtok Hans Hagerup Krag som veidirektør, en stilling han hadde helt til 1903. Som veidirektør sto Krag bak en rekke betydelige og nyskapende veiprosjekter. Det ble det lagt vekt på slake stigninger og færre kurver enn i for eksempel i Sveits, et land han hadde studert studert veiene i. Stigningene oversteg sjelden 1:10, noe som var en fordel da bilene senere overtok for hestetransporten.

I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895).

Krag var også med på å åpne områdene Holmenkollen og Voksenkollen i Aker for befolkningen, både gjennom veiutbyggning og som medinteressent i selskapene som sto for utbyggingen av forstadsbanen og boliger langs denne. Hans partnere var blant annet ingeniørkollegaene Albert Fenger-Krog og Halvor Emil Heyerdahl.

Krag var ivrig friluftsmann og var blant stifterne av Den norske Turistforening (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903).

Hans Hagerup Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1879, og fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1899.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1865 er Hans Hagerup Krag og kona Anna Marie oppført i Vestre Aker prestegjeld med Hægdehougen Groggen som adresse. Krag er oppført som Kapitain. Ved folketellingen for 1885 er daværende veidirektør Krag og kona, barna Hanne og Hjalmar, samt konas søster Nanna og enkelte leieboere, oppført med bostedsadresse Professor Dahls gate 25. Her bodde han livet ut. Ved folketellingen for 1910 var kona, som da var enke, fortsatt bosatt her.

Ettermæle

Hans Hagerup Krag er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 8. mai 1907 (usignert) ble Hans Hagerup Krag beskrevet slik (utdrag):

Veidirektør Krag døde ved totiden i nat. En sygdom (mavekræft), der ikke længere levnede haab om helbredelse, havde allerede i nogen tid fængslet ham til leiet. Veidirektør Krag er gaaet bort - naar denne melding flyver udover landet, da vil den fremkalde en stemning av vedmod lige ind i de trangeste, mest bortgjemte dale. Thi om Krag kan det med sanhed siges, at han var en af landets meste kjente mænd, og der findes ikke mange strøg i Norge, hvor han virksomhed ikke har sat spor etter sig. ... Krags energi var ubøielig. Havde han foresat sig noget, saa gav han sig ikke let.

Hans Hagerup Krag er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Veidirektør er benyttet på gravminnet.

Tre veier i dagens Bydel Vestre Aker i Oslo har navn etter Hans Hagerup Krag, som gjenspeiler hans rolle som veiutbygger i dette området: Krags terrasse, Kragstubben og Krags vei.

Et minnesmerke over Krag (gjerne kalt Kragstøtten), utført av Gustav Lærum, ble avduket i samme område, ved Voksenkollen, i 1909.

Kilder

Kragstubben er en av tre veier i dagens Bydel Vestre Aker i Oslo som har navn etter Hans Hagerup Krag, og som gjenspeiler hans betydelige rolle som veiutbygger i området.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Eksterne lenker