Snåsa Handelsforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Lorents Støvra, legendarisk bestyrer ved Snaasen Handelsforening i 50 år: 1885 til 1935
Snaasen Handelsforening ble stiftet 11. juni 1878, og den 8. oktober samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt Inderøens Fogderi. Ei uke seinere, tirsdag 15. oktober åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Gunnerius Larsen sitt første utsalg fra Seem Vestre. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende Viosen. Etableringen av filial på Klevsand i Vestbygda i 1885, ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i 1947, var det en selvfølge at disse var sanitetssøstre. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i NKL, noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på Agle nr 3 da den kom i 1950. 1989 ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med Breide Samvirkelag til Snåsa Handelslag.
Gunnerius Larsen, første formann i styret for Snaasen Handelsforening. Han var også ordfører og medstifter av «Snaasens Aktie Dampmeieri» i 1886.

Oppstarten

27. april 1878 trådte herrene Gunnerius Larsen, Mikkel Mona, O. Husaas, Buttulf Brønstad og Størker N. Horjem sammen i et forberedende møte med det siktemål å få stiftet en Handelsforening for Snaasens herred. I forhandlingsprotokollen har de ført opp at møtet var sammenkalt på bakgrunn av ønskemål fra flere innen herredet. Tirsdag 11. juni, eller 3. pinsedag som forhandlingsprotokollen sier, ble foreningens første generalforsamling avholdt. De foreslåtte 17 paragrafer til lagets lover ble vedtatt uten merknader. Til foreningens første styre ble valgt Mikkel Mona med 22 stemmer, G. Larssen fikk 20 stemmer og B. Brønstad 18 stemmer, og protokollen «blev underskrevet af»: O. Husaas, P. Lund, M. Lund, M. Lund, M. Mona, Johns J. Jørstad, Nikolay Berg, Ole Brommosvedet, Buttulf Brønstad, Nils Muus, Iver Jørstad, Nils Dravland, A. Gifstad, Bertel Gifstad, Mikal J. Jørstad, Ingebrigt Sannæs, John Husaas, Jakob j. Bredesmo, Johan Dravlandsplass, Jakob Holsing, B. Gravbrøt, Einar Sannæs, Petter P. Brønstad, Ingebrigt S. Sem og Ole P. Dravland. 6. juli ble lagets første styremøte avholdt hvor Gunnerius Larssen ble valgt til formann og Buttulf Brønstad kasserer. Styret gikk offensivt ut og proklamerte å ville kjøpe grunn av prestegården i nærheten av Vinje skole. Formann og kasserer ble bemyndiget til å søke å få kjøpt høvelig bygning til lagets første forretning. Fram til 15. april 1879 ville de anta Kristian Olsen Vinje som handelsbetjent med 20 kroner per måned i lønn. Man vedtok ellers at Mikkel Mona skulle utstyres med handelsbrev innen forretningen ble etablert.

Firmaanmeldelse og oppstart

8. oktober 1878 ble Snaasens Handelsforening anmeldt firmaregisteret underlagt Inderøens Fogderi. Nå het det at utsalget skulle skje fra «Gaaarden Sem vestre Løbe No 28a». Forretningen ville i følge Joralf Gjerstads nedtegnelser bli bestyrt av «Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Kirkesanger Gunerus Larsen» Anmeldelsen presiserte ellers at «Ingen af Foreningens Medlemmer eller dens Bestyrelse er personlig ansvarlig foor dens Forpliktelser og i Tilfælde af Forretningens Ophør afgjøres Foreningens Forpligdelser til trediemand forlods af de under bestyrelse havendes midler». 15. oktober 1878 åpna utsalget fra Seem og fram til 15. april neste år omsatte foreningen varer for kr 7.014,58 , hvorav foreningens medlemmer hadde handlet for 3.186,96, som i neste omgang ga 10% i utbytte! Det øvrige overskuddet; kr 382,77 ble godskrevet reservefondet.

Det var Snaasen Handelsforening som bygde de første husa i Viosen i 1881. D/S «Diana» - Snåsavatnets første dampskip, som gikk i rute mellom Sunnan og Snåsa fra 1871 til 1885,ligger ute på reden.

Egne hus for 1700 kroner

Man ville ha eget hus, og en byggekomite ble valgt som 13. mars 1880 la fram en todelt innstilling, der alternativet med kjøp av tomt på prestegården ble den som gikk seirende ut. Resultatet så man ved utgangen av året;«Butikk, Kontor, et lite Pakværelse og Bageri med Sideværelse samt en liden Udhusbygning» på «Bostadlandet», der kostnadene hadde beløpt seg til «omtrent kr. 1.700,-». Nå ble Viosen smått om senn til Snåsas sentrum, der meieriet fulgte etter, samt at også flere forretningsbygg ble oppført hvor, postkontoret også må nevnes. I sin tur kom også flere og flere bolighus i tilknytning til handelsstedet.

Omtrent slik så annonsen for bakerposten ut i avisene Indtrøndelagen, Dagsposten, Nidaros, Nordenfjeldske Tidende og Nordtrønderen.
Snåsa Handelsforenings butikk, bakeri og bestyrerbolig i Viosen ved Snåsavatnet

Bakeri

Vi så foran at det allerede i 1880 var lagt inn et bakeri i Snaasens Handelsforenings hovedlån ved Viosen. På styremøte 24. februar 1884, under sak 2 om handelsbetjenten og kassererens instruks heter det blant annet at begge er forpliktet til å være tilstede på «Brødboden for at sælge Brød fra kl. 1 – ½ 3». Men hvem bakeren var – se det fant vi ikke ut før en bakerlærlingekontrakt ble opprettet med Petter Bostad Olsen per 1. april 1888. Her framgår det at bakersvennen da var I. K. Myrslo. Peter Bostad måtte ta siste året av læretida si i Trondheim. Og i 1904, da Handelsforeninga igjen søkte ny baker var han en av 26 søkere til stillingen. Men ut fra at han ikke kunne framlegge legeattest, fikk han ikke stillingen: Han var angrepet av tidens store folkesykdom; tuberkulose, og døde av dette i 1910. Gjerstad hevder at det ble Martin Rohde «af Steinkjer» som ble antatt til en lønn av kr 20,- per uke, mens Nikolai Kjenstad forteller at brødrene Martin og Gerhard Rohde kom til bakeriet i 1904. Det neste vi hører om bakeriet er at det brant ned natta mellom 1. og 2. august 1929. Men også stallen og størhuset bygd i 1922 strøk med i samme ildmørja som også vedbua fôr sin kos. Brannbilen fra Steinkjer ble tilkalt per telefon og foretok etterslokkingsarbeidet, som ble dekt av assuransen. Det nye bakeriet som ble reist ble kostende over 1.500 kroner mer enn assuransesummen slik at totalen ble kr 24.876,32, noe styret sa seg fornøyd med – tross alt.

Filial i Vestbygda

26. mai 1885 vedtok styret med godkjennelse av generalforsamlingen å opprette en filial i Vestbygda. Filialen kom til å havne på Klevsand med Bernt Olsen Holseng som handelsbetjent. Imidlertid fikk avdelinga på Klev svært kort varighet, idet fogden ikke ville godkjenne at Handelsforeningen hadde mer enn et utsalg. M. Mona varslet styret om dette den 14. september, samtidig som han orienterte om at betjent Olsen Holseng hadde kjøpt foreningens varelager, og startet egen virksomhet på Klevsanden.

«Agent» Mikkel Mona

Mona var med i styret av Handelsforeningen fra starten og fram til 1895, på to år nær. Det var han som fikk, eller påla seg selv ansvaret for vareinnkjøpene, spesielt i startfasen. Størst var nok likevel innsatsen hans på omsetningen av de lokalproduserte varene som laget kjøpte opp i bygda; smør, egg, skinn osv. Godtgjørelsen han tok ut var minimal, og som eksempel på den nøysomhet som da hersket forteller Gjerstad at han i 1884 fikk utbetalt 58 kroner for tre reiser til Trondheim, to reiser til Steinkjer, en tur til Mælen i Namdalen og en tur til Grong. Da Mona trakk seg tilbake ble disse oppgavene en del av bestyrerens arbeid som da fikk et lønnspåslag med 200 kroner per år, slik at han kom opp i hele 700 kroner per år + fritt husvære, lys og ved.

Foreningen vokser

Etter at forretningsgården ble ferdigstilt for 1700 kroner i 1880 kom buret opp i 1881. Bestyrerens bolig var ferdigstilt i 1886. 21. oktober 1888 ble Bernt B. Engum tilsatt som medbetjent med en ukentlig godtgjørelse av kr 3,- , men på egen kost. Han ble bare en kort stund og ble seinere erstattet med Nekolai Vekseth som gikk til hånde i vel halvannet år uten fast lønn inntil han i 1893 fikk kr. 2.50 og fri kost per uke. 23. februar 1889 vedtok styret å bygge på en etasje på butikken for å skaffe plass til en familiebekvemmelighet. Tre år seinere fikk laget tilstand til å kjøpe tomta, som hittil hadde vært festet, til en pris av kr 550,-. I 1897 sto også storbrygga i Viosen ferdig, til en kostnad av 1000 kroner; buret og pakkhuset var blitt for krøbelt. Mot slutten av århundret økte omsetningen enda mer, og bestyreren ble da sterkt anmodet om å si fra seg posten som kasserer i Snaasens Dampbaadssamlag, samt kommisjonsforretningen for farger Berg (Martin Kvænnavika) i Steinkjer. Slik kunne han ofre seg mer for foreningens forretninger. Som kompensasjon fikk han da kr 950,- per år – regnet fra 1. januar 1898. 20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-.

Sanitetssøster Ellen Klevsand,første kvinnelige styremedlem i Snåsa Handelsforening.
Sanitetssøster Anna Singstad ble varamedlem til styret i Snåsa Handelsforening i 1947

Kvinner i Handelsforeningen

I 1901 fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per 29. april i 1932 ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner. Som for å legitimere forskjellsbehandlinga refererer Gjerstad til ei dagbok fra ca 1923, skrevet av Helga Rohde hvor hun forteller at hun ble avlønnet med 160 kroner måneden og 15 kroner ekstra om hun vasket butikken. Arbeidsdagen som handelsbetjent begynte kl 0800 og var til ende kl 1900. Etterpå ble det vaska. I middagstida var det fri i en time + en kaffepause på for- og ettermiddag. «Det var en herlig tid, frisk og opplagt til alle tider, og aldri trett og klar», fortalte fr. Rohde. I 1947 ble den første kvinne innvalgt i styret for Handelsforeningen. Sanitetssøster Ellen Klevsand ble medlem og søster Anna Singstad ble varamedlem. (Dvs her kommer det fram en motsetning i kildene etter som Joralf Gjerstad sier at begge ble med i styret, og at det skjedde i 1948). Når man skulle ha kvinner med i styret gikk man ”selvsagt” til Sanitetskvinnene, som må være den foreninga i Snåsa med størst oppslutning blant snåsningene. Allerede ved stiftelsen på Vonheim i 1912 talte foreningen 682 medlemmer, som i 1916 var steget til 743, men hoppet opp i 942 i 1918 og økte til 1091 i 1922, hvilket tilsvarer over 45 % av folketallet i Snåsa per 1920. Forbindelseslinjene til Sanitetsforeningen ser vi godt i de nedtegninger som finnes om Snåsa Sanitetsforening ved organisasjonens hovedkontor i Oslo. I årsberetningen fra 1917 kan vi der lese at sanitetsforeningen hvor fru Johanna Støvra i flere år satt som varamedlem og i styret, fikk 300 kroner fra Handelsforeningen – der Lorents Støvra var bestyrer fra 1885 til 1935. Året etter bevilget Handelsforeningen 400 kroner til saniteten og i 1920 økte man til 500 kroner. Vi antar at den generøse 1920-bevilgningen må ha hatt sammenheng med den forfinede skrivelse som Petra Brede, Bergithe Vekseth, Martine Svarva, Johanne Mølnvik og Bertha Sandnes sendte Handelsforeningen på vegne av Snaasens Sanitetsforening den 8. februar 1920:

Til Snaasen Handelsforening:

Med hjertelig tak for det sanitetsforeningen i fjor tilstaaede bidrag er vi saa fri at søke om bidrag ogsaa i aar. Våre utgifter til sykepleien vokser stadig samtidig med kravene til sykepleierhjelp. Til pleie og materiell og til oplæring av ny sykepleierske i stedet for Ann Kolven som ønsker aa slutte,

  • er i 1910 medgaat Kr. 2249,72
  • hvorav er dekket av sykepenge Kr. 449,50
  • Vaar nettoutgift var altsaa Kr. 1800,22
  • og det er aa forutse at den vil bli større i aar.

Vi opnådde ifjor et stort utbytte av vor basar den 1. og 2. mars. Men med slike utgifter vil dette forholdsvis hurtig bli forbrukt. Derfor vilde det være overmaade kjerkommet ogsaa i aar at bli stettet med et bidrag som handelsforeningen måtte finde at kunne avse til vor virksomhet.

Renholdere ved Snåsa Handelsforening. Fra venstre: Bente Granamo, Leikny Svenning, Randi Nordseth, Gunhild Parnas Mediås og Agnes Grøttum.

Bondesamvirke

At snåsningen var/er opptatt av bondens virke, kommer neppe som en stor overraskelse. Flere av de ledende krefter innen Handelsforeningen har da også hatt direkte band til jord- og skogbruk samt bondens øvrige tarv. Fra 1906 startet foreningen salg av varer for Snåsa landbruksforening mot 1,5% provisjon og i 1932 overtok Handelsforeningen Snåsa innkjøpslag. Fra 1. januar 1932 ble foreningen opptatt og godkjent som underavdeling av Felleskjøpet i Trondheim. 1934 ble et særs vanskelig år for bøndene – også i Snåsa, der flere gårder ble pantsatte for gjelda de hadde til Handelsforeningen, og samme år overtok Handelsforeningen Snåsa egglag. Men ellers ble det i alle år tatt i mot bær og vilt fra omliggende distrikter. Eksempelvis ble det i 1976 levert inn 9 tonn multer i 1976. Folket i Lierne oppdaga at kooperativet i Snåsa betalte mer for bæra enn de fikk lokalt, derfor det store volumet hit det året. Det ble også levert betydelige mengder vilt til handelslaget.

Tilknytning til NKL

Da den nye trastida hadde satt seg fast ved inngangen til 1930-åra ble Handelsforeningen mildere stemt overfor tanken om tilknytning til Norges Kooperative Landsforening. Ja, det gikk så langt at trøndernes kooperative høvding; disponenten ved Verdal Samvirkelag, Johannes Minsaas ble invitert til å foredra om NKLs virksomhet på Handelsforeningens møte den 27. mars 1931. Til – eller kanskje under dette møtet, utarbeidet styret, som bestod av Lorents Belbo, Olaf Eggen, Lorents Kjøbli og O. H. Hegge, forslag om å tilmeldes NKL «fra den tid styret bestemmer». Møtet gikk i mot forslaget «med stort flertall» som ble avgitt til fordel for A. H. Fives utsettelsesforslag, forteller Gjerstad, som forklarer motviljen med ideologiske uoverensstemmelser – der motsetningene gikk mellom en noe konservativ bondetenkning og mer sosialistisk orientert samvirketenkning. Begrunnelsen som Gjerstad gir grunner han på at neste gang saken kom opp var på møte den 31. mars i 1933 da Sverre Kippe og Sverre Nagelhus på vegne av Snåsa Arbeiderparti fremmet nytt forslag om å melde Handelsforeningen til NKL. Nå ble det skriftlig avstemming som endte med 128 i mot og 28 for. Gjerstad konkluderer litt på siden av hva han ellers promoterer, nemlig med at snåsningen var enda mer snåsning den gang enn nå, med referanse til uttrykket «Snåsa for snåsningene». Det skulle gå veldig lenge før noen ymta frampå om en slik nedrighet igjen. Men i 1976 gikk flagget til topps for NKL-tilhengerne. Samtidig med at det nye varehuset ble ferdigstilt meldte Snåsa Handelsforening seg inn i Norges Kooperative Landsforening.

Snåsa Handelsforening - avd 3 - Agle

Filialene

I desember 1930 forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved Agle stasjon. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I 1936 ble det foreslått bygd avdeling både på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i 1945. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I 1953 ble den nybygde Mediås handel overtatt for 135.000,- kroner.

Snåsa Handelsforenings ansatte ved avdeling Agle (Avd. 3) Fra venstre: Anne Liv Mollan, Beate Almo, Inger Helene Larsen Mælen og Hjørdis Gjellan.
Foto: Arvid Erlandsen

Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag

I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…)». De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet 1988/89 til Snåsa Handelslag. Vi har sett at kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Mens deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter den feilslåtte etableringen på Klevsand i 1885, aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda? Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte (1899/1900), hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste av dem hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på Breide antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de vel ikke det samme før langt opp i 1970-åra, ca 50 år etter at den kom til Jørstad.

Snåsa Handelsforenings nyeste varehus - ved stasjonen.

Bestyrere

  • Mikkel Mona …………………………. 1878 – 1895
  • Lorents Støvra ………………………... 1895 – 1935
  • Karl Grøttum ………………………….. 1935 – 1940
  • Johan Stokke ………………………….. 1940 – 1971
  • Rolf Berger …………………………... 1971 – 1983
  • Audun Klev …………………………… 1983 - 1988

Styreformenn

  • Gunnerius Larsen ……………………..1878 – 1883
  • Ingebrigt Sandnes ……………………. 1884 – 1887
  • Nils Muus ……………………………... 1887 – 1914
  • J. Melhus ……………………………… 1914 – 1921
  • Arne Five ……………………………… 1921 – 1926
  • O. H. Hegge …………………………... 1926 – 1927
  • Teodor Finsaas .………………………. 1927 – 1929
  • Lorents Belbo ………………………….. 1929 – 1936
  • Peter Finsaas ………………………….. 1936 – 1948
  • Olaf Eggen ……………………………. 1942 – 1945
  • Sverre Kippe ..…………………………. 1948
  • Johs. Utne ……………………………… 1948 – 1951
  • lvar Støvra ……………………………... 1951 – 1953
  • Fingar Aasum .…………………………. 1953 – 1957
  • Konrad Moum …………………………. 1957 – 1960
  • Einar Sandnes…………………………... 1960 – 1961
  • Harald Sørlie …………………………… 1961 – 1970
  • Alv Hegge ……………………………... 1970 – 1977
  • Kåre Husås …………………………….. 1978 – 1983
  • Leif Gunnar Aunsmo …………………... 1984 – 1988
Kontorpersonale ved Snåsa Handelsforening i 1989. Foran f. v. Gerd Almvik, Audun Klev (disponent) og Lisbet Seem. Bak Harry Østgård og Hans Berre. Foto: Arvid Erlandsen
Butikkansatte i Snåsa Handelsforening 1989 Foran f.v. Jogeir Smestad, Britt Øyen og Leif Wikdahl. Bak: Rolf Velde, Odd Øksnes og Ola Langlitrø. Foto: Arvid Erlandsen
Butikkansatte i Snåsa Handelsforening 1989 Foran f.v. Tordis Sørhøy, Aslaug Heimveg, Annie Nordgaard og Marit Svensson. Bak Edith Øyen, Reidun Hegge, Per Joar Aasum, Margit Aasvold og Ingebjørg Bjørk. Foto: Arvid Erlandsen
Butikkansatte i Snåsa Handelsforening 1989 Foran f.v. Toril Hollås, Ellinor Langlitrø, Astrid Åsvold og Aase Toldnes. Bak Ann Karin Nilsen, Geir Brikselli og Ella Brit Veksetmo. Foto: Arvid Erlandsen
Viosen ved Snåsavatnet ca 1922. Arbeidersamfunnet «Vonheim» i bakgrunnen
Nils Muus. En aktet og aktiv mann i herredet. Styreformann i handelsforeningen fra 1887 til 1914, ordfører 1888-1893 og 1899-1901 samt styremedlem i Brandforsikringsforeningen «Samhold» 1898-1913.

Kilder

  • Gjerstad, Joralf: Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989, Steinkjer U.Å.
  • Kjenstad, Nikolai: Snåsa Handelsforening : 1878-1978, Snåsa 1978
  • Mediås, Ivar: Breide Samvirkelag : 1919 – 25 år – 1944, Steinkjer 1946
  • Mediås, Ivar: Breide Samvirkelag : 1919 – 50 år – 1969, Steinkjer U. Å. (1970?)
  • Sandnes, Jørn: Notat om Breide Samvirkelag – befinner seg ved Snåsa folkebibliotek.
  • «Snaasen sanitetsforenings beretning» for årene 1912 tom 1922 i Norske Kvinners Sanitetsforenings årsberetninger, Oslo.