Brandforsikringsforeningen «Samhold»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna).
Foto: Martin Knoph, Steinkjer.

Brandforsikringsforeningen «Samhold» ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av.

Opptakten

Det starta med et skriv som agronom Roland Stenkjær skrev til Snåsa herredsstyre v/ formannskapet i 1896. Bakgrunnen var at man hadde henvendt seg til Snåsa Brannkasse med anmodning om å få den til også å ta inn løsøre i sitt forsikringskonsept. Det tillot ikke Brannkassens lover. Men formannskapet tok opp saken i møte lørdag 12. desember samme år. Stenkjær ba formannskapet utvirke til opprettelse av en «gjensidig Assuranseforening for Løsøre, Avling og Besætning i Bygden». Formannskapet sa seg enige med Stenkjær i at saken hastet, men hvordan skulle man løse organiseringe? «(...)derom kan Meningerne være noget delte». Formannskapet innstilte overfor herredsstyret på at det ble nedsatt en komité på tre medlemmer til å forberede saken. R. Stenkjær, O. Tømmeraas og K. Vækseth med E. Belbo som «supleant» ble approbert i herredsstyrets møte allerede 17. desember.

En kommunal sak

Dagen etter Kristi Himmelfartsdag; fredag 28. mai 1897 la assuransekomiteen fram sitt syn overfor herredsstyret som blant annet innbefattet å stille kommunal garanti for et lån «af indtil 5 a 6.000 Kr.», som foreningen eventuelt ville trenge. Garantisaken rakk man ikke å behandle, men de foreslåtte vedtekter for assuranseforeningen ble med noen få endringer vedtatt, samtidig som ordføreren ble pålagt å protokollere vedtektene innen neste møte; fredag 4. juni kl 1000. «Planen» utgjorde ni siders referat i protokollen, som på neste møte ble underskrevet av de som var tilstede 28. mai:

  • Ole Eggen
  • G. Larsen
  • H. A. Svarva
  • N. Muus
  • B. J. Mølnvig
  • Størker N. Østvik
  • L. Mediaas
  • N. Brede
  • O. Husaas
  • Lorents Agle
  • E. Belbo
  • Mart. Muus – som møtte som varamann for Christen Mediaas

Kommunal garanti

Mot tre stemmer innvilget herredsstyret kommunal garanti for inntil 5.000 a 6.000 kroner, mot betryggende sikkerhet for «den indgaaedende forpliktelse».

Litt om vedtektene

Etter at herredsstyret hadde behandla saken, og stilt garanti laga assuransekomiteen et nytt forslag til «plan» for branntrygdelaget, som i herredsstyremøte den 14. desember 1897 ble vedtatt og approbert av «Den kongelige norske Regjerings Departement for de offentlige Arbeider» den 19. april 1898.

  • Skade forvoldt ved fiendtlig overfall eller lynnedslag ville ikke bli erstattet. Men ellers gjaldt godt gjenkjennelige regler for forsikring av bygninger, innbo og løsøre.
  • Generalforsamlingen, der alle medlemmer hadde adgang, skulle påse at vedtektene ble fulgt, og at vedtak ble fattet i samsvar med «foreningens virksomhed og trivsel».
  • Styret på fem medlemmer skulle velges av generalforsamlingen blant foreningens medlemmer. Styret valgte selv sin formann blant styremedlemmene. Blant oppgavene de hadde var å ansette og utferdige instruks for kassereren. Og om kassabeholdningen oversteg 50 – femti – kroner måtte disse «gjøres frugtbringende ved indsættelse i autorisert sparebank (…)».

Styret skulle også føre journal, kopibok, medlemsfortegnelse og forhandlingsprotokoll, så vel som utstede poliser, anvise regninger og oppbevare foreningens verdipapirer, samt innkalle og lede styrets og generalforsamlingens møter – og endelig avgi «de i cirkulære fra departementet for de offentlige arbeider af 24de juni 1886 omhandlede indberetninger».

  • Kassereren «har at indkassere den ordinære og den ekstraordinære brandkontingent, at utbetale erstatningsbeløbene til brandlidte medlemmer efter direktionens nærmere bestemmelser».
  • Kontingenten for forsikring av innbo, redskaper, avling og besetning ble fastsatt til 15 øre per år for hver hundre kroners forsikringssum. Spesifikke unntak som nevnes var gjestgiveri der satsen ble oppregulert med 1 %. Der det var involvert handelsvarer som krevde handelsbrev skulle satsen ikke være mindre enn 60 øre per 100 kroner.
  • Ikrafttredelsesbetingelse. Så snart det var tegnet inn forsikringer for 300.000 kroner kunne foreningen tre i virksomhet.

9. oktober 1898

Etter forutgående bekjentgjørelse på kirkebakken holdtes konstituerende møte for Brandforsikringsforeningen «Samhold» i Vinje skole den 9. oktober 1898. Arbeidsutvalgets formann opplyste at det per dato var inntegnet forsikringer for i alt kr 470.000,-.

Slik signerte det første styret i «Samhold».

Til lagets første styre ble valgt

  • O. Tømmeraas med 26 stemmer
  • L. Kjelland med 21 do.
  • E. Belbo med 20 do.
  • Kr. Vekseth med 17 do.
  • N. Muus med 9 do.

Som varamenn valgtes B. J. Mølnvig og Mart. Muus. Til slutt vedtok man, mot fem stemmer, at kassereren inntil videre må skaffe garanti på 1.000 kroner.

Følgende undertegnet protokollen:

  • O. Tømmerås
  • E. Belbo
  • K. Wekseth
  • L. F. Kjelland
  • Tølløf S. Kjøbli
  • Iver Jørstad
  • Ingebrigt O. Landsem
  • Paul H. Svarva
  • Ole S. Nagelhus
  • Ole Bomo
  • Johannes Strindmo
  • Peter O. Mediaasmo
  • A. Gifstad
  • H. P. Svarva
  • Ole G. Hammer
  • Arnt J. Berg
  • O. Belbo
  • Georg Sørhøi
  • Ole P. Rygvold
  • E. Kolven
  • John B. Dahl
  • Theodor Skavlan
  • R. Stenkjær

- Samme dag ble avholdt styremøte i det nye styre som valgte O. Tømmeraas som formann og R. Stenkjær som lagets kasserer – noen dager seinere; 15. oktober valgtes E. Belbo som lagets nestformann.

Herredet inndelt i distrikt

Styret holdt møte den 15. oktober 1898 på Vinje skole, der disse formenn ble oppnevnt for lagets 20 distrikter:

  • Ole G. Hammer Hammer – Østvig
  • Julius Mølnvig Holum – Langnes
  • Jakob Brovold Vekseth – Moum
  • Ingebr. Horjum Horjum – Solaas
  • Peter Muus, Støvra Leraa – Aasvold
  • Arnt J. Berg Krogsgaard – Nagelhus
  • Bernt A. Bomo Bomo – Agle
  • Jørgen Gravbrøt Langvandet – Gravbrøt
  • O. Husaas Skraamo – Gaasmo
  • E. Kolven Engum – Kolven
  • J. Husaas Aun – Husaas
  • L. Voldsmo Husa – Løvmo
  • H. P. Svarva Prestmo – Svarva
  • J. Sannes Svarvabrenden – Sannes
  • Olaus Mona Fagerbakken – Brønstad
  • Størker Holsing Mediaas – Holsing
  • T. S. Kjøbli Gifstadbakken – Aasum
  • L. Th. Finsaas Kjenstad – Undset
  • L. F. Klev Bergheim – Brede
  • Iver Jørstad Aasheim – Strindmo

Starten gikk i rykk og napp

De første åra var forsikringssummen nokså likt fordelt på løsøre, buskap, og avling i forhold til hva tilfellet ble noen år seinere. Andelen for løsøre auka relativt mye, mens for avling og buskap gikk forsikringssummene ned. Dette blir forklart ved at det oppsto en misforståelse mellom de forsikrede og styret. Forsikringstakerne trodde at når de hadde tegna forsikring på avling og buskap, så ville den også gjelde i framtida, til de ble oppsagt, mens styret var av den formening at forsikringer av denne karakter måtte tegnes for hvert år – grunngitt med at avlingene ikke hadde like stor verdi hvert år. Saken ble imidlertid løst til alles tilfredshet. Men da Snåsa gjensidige hudyrtrygdelag ble stiftet 1. januar 1906, skulle den vise seg å bli en lei konkurrent i et par år – inntil folk forsto at det kunne være lurt å brannforsikre husdyra i tillegg. Fra 1908 auka forsikringssummen for avling jamt og trutt.

Samvirke

At Brannkassen og Branntrygdelaget ikke var konkurrenter, men utfylte hverandre, får vi gode eksempler på fra 1906 da det for første gang samarbeides om innkjøp av brannslokkingsmateriell. 20 brannsprøyter av merket «Løven» ble innkjøpt etter en fordelingsnøkkel tilsvarende ¾ på Brannkassen og ¼ på Branntrygdelaget. Samme nøkkel ble brukt da det ble aktuelt med flere innkjøp, som i 1910 da det igjen ble kjøpt inn 20 sprøyter og 12 i 1915. Vedlikeholdstilsynet med sprøytene var det Brannkassens murbesiktigelsesmenn som tok seg av. Seinere ble det kjøpt inn åtte relativt store brannsprøyter av typen «Beta 5», som i tillegg var komplettert med brannsegl. Disse investeringene betalte Brannkassen 70% av, slik at Branntrygdelaget slapp med 30%.

For lave forsikringssatser

Fra starten inneholdt vedtektene en passus at intet objekt kunne forsikres for mer enn 8.000 kroner, men etter som tida gikk viste denne summen seg å ikke holde. Medlemmene ville ha en endring , og la fram saken for generalforsamlinga i 1918 med begjæring om å øke satsen til 12.000 kroner. 2. april vedtok generalforsamlinga at det må holdes ekstraordinær generalforsamling – som ble satt til 26. mai. Der ble det vedtatt å sette høyeste forsikringssum til 16.000 kroner. Men – før man fikk kongelig approbasjon forlangte departementet at saken ble behandlet på nytt. 21. oktober 1918 – på årets 3. generalforsamling ble forslaget enstemmig vedtatt. – Og ved kongelig resolusjon 8. november ble vedtaket godkjent.

Forsikring av maskiner og utstyr

Man var forsiktige med å involvere selskapet i forsikringssaker som kanskje lå utenfor dets område. Derfor sa man også nei til å forsikre bygningsmateriell, da saken kom opp i 1900. Men da spørsmålet om å forsikre motorer og varer og innbo på steder der motorkraft var i bruk, ble det godtatt – vilkåret var at der motorkraft var i bruk skulle det stå tre intakte brannsprøyter i den tida motoren var i gang. Dessuten, alle forsikrede som hadde bensinmotorer ble pålagt å ha minst ei brannsprøyte. Da Brede meieri søkte om å få forsikret ostelageret vedtok styret i Branntrygdelaget at ost og andre meieriprodukter kunne forsikres – om meieriet alltid hadde ei brannsprøyte der.

Nytt samvirke

I 1924 kom det til forhandlinger mellom «Samhold» og «Samtrygd»; Norsk Gjensidig Forsikringsforening, Oslo om reassuranse – slik at en del av det som var forsikret i «Samhold» også skulle være forsikret i «Samtrygd». Det ble pålagt styrets formann å føre forhandlingene på vegne av «Samhold». Bakgrunnen for at styret ønsket det vi her kan kalle et større samvirke, var at foreningens kapital på det tidspunkt var om lag 25.000 kroner, som sett i relasjon til risikoen mot høyeste forsikringssum på 16.000, var noe for stor å kunne bære alene, om uhellet skulle være ute. 14. april 1925 ble kontrakten mellom forsikringsselskapene godkjent og satt til 10 års varighet fra 1. juli 1924. For risikoer til og med 10.000 kroner skulle laget betale 25% av premiene til «Samtrygd», mens for risikoer over 10.000 ble premieandelen 50% - til en maksimumsgrense av kr. 16.000,- - og der Samtrygds andel i oppgjør etter brann fulgte samme satser. Fra 12. desember 1934 ble det opprettet ny kontrakt der satsene ble vesentlig oppjustert, blant annet som følge av at nå var høyeste risikobeløp satt til 64.000 kroner.

50 års virke

I løpet av 50 år viser regnskapene at premieinntektene var kommet opp i kr. 107.757,14 og at det i løpet av samme tidsrom var utbetalt kr 41.892,35 i brannskader. I jubileumsskriftet fra branntrygdelaget gjøres det et poeng av at foreningen i løpet av de 24 ½ år som laget var «selvassurandør» så fikk de lagt opp en større pengesum enn i de siste 25 ½ åra – altså etter at laget startet samvirket med «Samtrygd» – når det ble tatt hensyn til forsikringssummen. Hva man da ikke har sett på er hva «Samhold» eventuelt måtte ha betalt ut av egen kasse, om uhellet skulle ha vært ute, og en eller flere av selskapets forsikrede ble utsatt for en storbrann.

17 branner på 50 år

Blant de 17 brannene som «brandforsikringsforeningen» var rammet av i lagets første 50 år, trekker vi her fram noen som var mer spesielle enn andre.

  • Den første brannerstatningssaka laget kom opp i var da det brant på søre Breide 15. desember 1899. Andreas P. Jørstad hadde 24 alen tøy av halvull lagret der, og som brant opp. Taksten lød på kr 14,40, som forsikringstakeren fikk utbetalt – selv om varene var oppbevart utenfor hans eiendom.
  • 26. mai 1924 brant Brede meieri. Meieribestyreren, Einar Ring, mista nær alt han hadde av løsøre. Forsikringssummen var på 2.000 kroner, og da det som ble reddet ble taksert til 260 kroner, fikk han utbetalt kr. 1740,-.
  • 24. januar 1925 brant det hos Johannes K. Jørstad, Ole J. Mollan og Svein Mollan. Uthuset brant ned og mye husdyr og avling strauk med. Avlinga var forsikret i «Samhold», men ikke dyra. Litt løsøre gikk også med, slik at det ble utbetalt 1.100 kroner som erstatning for avlingstapet og 720 kroner for ødelagt løsøre – totalt 1.820 kroner hvorav «Samtrygd» betalte 25% i henhold til kontrakten, det vil si 455 kroner.
  • 12. august 1938 brant alle husa unntatt ei sommerstue ned på gården til Andreas Østvik. Brannårsak: Barns lek med fyrstikker – i låven. Løsøret var forsikra for 15.000 kroner. Da polisen for avlinga var tegna for tiden 20/8 1937 – 20/5-1938 og brannen skjedde i august 1938 kom det ikke noe til utbetaling for avlingstapet. Det ble reddet løsøre for knapt 2.000 kroner og forsikringsoppgjøret ble på kr. 13.239,50, hvorav «Samtrygd» dekket kr 6.619,75.

Slukkingsapparatene

De før nevnte «Beta 5»-apparatene var store firemanns sprøyter med lange slanger. Segla var også store. Til å ha kontroll og oppsyn med disse valgte man to mann til hvert apparat, som blant annet var instruert om å varsle branntrygdelaget om noe var galt med apparatet, slik at det straks kunne bli reparert. Tilsynsmenn for «Beta 5» – stasjonert hos vedkommende som er nevnt først:

  • Håkon Vist - Ivar Hammer
  • Ole Dravland - Svein Brovold
  • Olaf Granamo - Gerhard Rohde
  • Eilert Vedal - Gustav Viem
  • Mikal Mosbro - Ole T. Skavland
  • Inge Sandnes - Arne Rønning
  • Tølløv Kjenstad - Roald Steinkjer
  • Guttorm Jørstad - Erik Jørstad

I 1940 ble det stilt spørsmål fra «Samtrygd» om laget ville gå til innkjøp av en del brannbøtter. Styret svarte at det har vist seg alltid å være nok bøtter, men derimot noe mindre med vann!

Formenn

  • Ole Tømmerås 1898-1931. 34 år
  • Johan J. Jørstad 1932-1941. 10 år
  • Gerhard Jørstad 1942 –

Kasserere

  • Roland Stenkjær 1898-1905. 8 år
  • Albert I. Jørstad 1906-1940. 35 år
  • Ingulf Jørstad 1941-

Kilder

  • Jørstad, Gerh. O. og Ivar Mediås: Brandforsinkringsforeningen Samhold : 1898 50 år 1948, Steinkjer 1948