Forside:Orkdalen

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Oppdal • Rennebu • Orkland • Skaun TIDLIGERE KOMMUNE: Agdenes • Meldal • Orkdal Om Orkdalen Orkdalen (eller Orkladalen) er eit dalføre i Sør-Trøndelag. Dalføret følgjer elva Orkla frå Orkelsjøen i Oppdal i sør, gjennom Rennebu og Meldalen til utløpet i Orkdalsfjorden i Orkdal kommune i nord. Orkdalsfjorden er ein sidefjord til Trondheimsfjorden.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU) Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsjø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, Flora Norvegica. Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus' foretrukne tegner. De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig. Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.   Les mer … Borgny Valvatne. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923 (1950) Borgny Valvatne (født 3. desember 1901 i Stor-Elvdal, død 17. juli 1992 i Tromsø) var lærer. Hun var født Borgny Kvisli som datter av skolestyrer Knut Kvisli (1869–) og Petra f. Olsen (1864–1947). Etter eksamen artium ved engelsklinja på Voss landsgymnas i 1923 tok hun «Industriskolens lærerinnekurs» i 1924 Stord lærarskule i 1925. Hun begynte som lærer i Røros landsogn i 1926, og jobbet så på Markeng skole i Snertingdal fra 1928 til 1934. I denne jord- og skogbrukskommunen ledet hun ungdomslaget og sanitetsforeninga.   Les mer … Lensvikens dampmeieri var et andelsmeieri på Selbekken i nåværende Agdenes kommune. Det ble opprettet i 1899, og var et smørmeieri. Meieriet innstilte driften i 1927 etter en brann. I 1905 var produksjonsvolumet 192 700 kg melk (Bentrud). I Agdenes ble det på kort tid etablert to meierier; dette og Lensvikens radiatormeieri (1898-1911), og dette forklares i bygdeboka (Singstad) med at meierikonsulenten «haltet til begge sider [og] gjorde bygda en bjørnetjeneste» ved å ikke kreve samarbeid, men antyde at like små meierier hadde lyktes i andre bygder.   Les mer … Inngangen til Gammelgruva, som ble åpna i 1654. Foto: Olve Utne (2010) Løkken kobberverk ble grunnlagt i 1654 i dagens Orkland kommune (tidl. Meldal kommune, og la grunnlaget for tettstedet Løkken Verk. Det har også vært kjent som Meldal kobberverk. Kobberverket var lenge det nest største i landet, etter Røros. Det ble nedlagt så sent som i 1987. Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården Løkken. Det skal ha vært skredderen Lars Olufsøn som fant malmen, mens broren Arent Olufsøn ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med Peder Erkisson Niure. Allerede året etter tok lagmann Nicolaus Paulsen over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en cirkumferens på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på Svorkmo i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på Høidal i 1659 ble det også smeltehytte ved Grutseter.   Les mer … Fr. Motzfeldt 1842. Teikning av C.Olsen. Frederik Motzfeldt (fødd i Skaun 2. november 1779, død i Oslo 2. januar 1848) var jurist med mange embete - sorenskrivar, byfut, høgsterettsdommar, statsrevisor. Han var eidsvollsmann og stortingsmann. Frederik var son av offiseren Jacob von Motzfeldt (1744-1817) og hans andre kone Sofia Katarina Mühlenphort (ca. 1750-1789).Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på Trondheim katedralskule, der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.   Les mer … Rennebu Idrettslag vart konstituert 9. desember 1945 ved at dei sju idrettslaga som da fanst i Rennebu kommune vart slegne saman til eitt. Laget reknar likevel historia si attende til 1905, da det første organiserte laget, Rennebu skilauparlag, vart starta. Utgangspunktet var truleg dei to ungdomslaga som vart starta i midtbygda og på Havdal. Det neste idrettslaget i kommunen var Birkebeineren, stifta i Grindalsgrenda i 1910. Det laget endra namn til Trollheimen idrettslag i 1912. Same året tok tok skilauparlaget opp fotball og endra namn til Idrettslaget Fram. Da vart òg Skogbyggen idrettslag etablert.   Les mer …		Kategoriar for Orkdalen Orkdalen Meldal Oppdal kommune Orkdal Orkland kommune Rennebu kommune Skaun kommune Trollheimen   Andre artiklar Eilert Støren (1860–1929) John Dragseth Henrik Støren (1892–1972) Krigsfangeleire Ole Olsen Ranheimsæter Viktor Vik Randi Hevle (1782–1844) Baptistkirken Oppdal Oppdal turisthotell Grendahl Auto Walentin Suthon Hegge Håkon Hoff (1898–1976) Tore Linge Andreas Boghart Richter (1795–1868) Otto Ludwig Alf Glad (1904–1997) Johan Bojer Borgny Valvatne Johan Christian Hoffmann Inga Vaansberg Arne Eikli (1915–2015) Orkdal prosti Jens Reinholdtsen Schive Fridtjof Tegnér Olav Nesheim (1903–1968) Ole Faafeng (1892–1985) Arnfinn Nesset Berkåk stasjon Kari Flaa Skaun kommune