Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU) Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsjø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, Flora Norvegica.
Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus' foretrukne tegner. De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.
Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have. Les mer …
Eline Forberg på sine eldre dagar. Foto: Ukjent. Frå Digitalt museum. Skjåk historielags samling.
Eline Sylfestdotter Forberg (fødd i Oppdal 7. januar 1868, død i Skjåk i januar 1958) var lærar og gardbrukar. Særleg blir ho hugsa for si sentrale rolle i det kristelege organisasjonsarbeidet i Skjåk og som innehavar av ei rekkje offentlege tillitsverv i bygda.Foreldra var Sylfest Sylfestsen Lund (1825–1908) og hustru Hanna (Johanna) f. Kvitlom (1831–1880). Faren var fødd og oppvaksen på garden Eide i Skjåk. Hanna Kvitlom var frå Lesjaskog. Dei hadde gifta seg i 1856, og fekk i alt ni born, fødde i tidsrommet 1857–1878. Eline var nummer seks i rekkja. Familien dreiv gardsbruk fyrst i Vågå til 1861, så på Lesjaskog 1861–1867. Det sistnemnde året flytta familien til Oppdal, der dei hadde kjøpt austre bruket på Hustøfte (Hustoft), som var mest for eit småbruk å rekne. Der slo familien seg til ro. Eline vart fødd året etter at familien tok til på Hustøfte.
Faren Sylfest var ein kjend emissær med bakgrunn i den haugianske vekkinga i barndomsbygda hans dei fyrste tiåra av 1800-talet. Flyttinga frå Skjåk til Vågå, Lesja og Oppdal hadde nær samanheng med det religiøse engasjementet. To av brørne til Sylfest var også lekpredikantar, gardbrukaren Ole Eide og den yngre broren som også heitte Ole, men som i likskap med Sylfest tok etternamnet Lund. Lærar og kyrkjesongar Ole Lund gjorde seg sterkt gjeldande i kristenliv, politikk og samfunnsengasjement i Skjåk i ein femtiårsperiode frå ca. 1860 til han døydde i 1912. På fleire vis kom Eline til å fylle den plassen som farbroren hadde hatt i bygda, da med unntak av det politiske. Les mer …
Wollert Johan Lyder Frich Foto: Norges gejstlighet i 1914
Wollert Johan Lyder Frich (fødd 1. januar 1843 i Bergen, død 10. juni 1929 i Fana) var son av bakarmeister David Frich og Christiane Benedicte f. Jordan. Han vart student i 1863 og tok teologisk embetseksamen 3. juni 1871. Han gifte seg i Bergen 26. mai 1872 med Charlotta Louise Christiane Stoltz (1849-1943). Frich var prest (”Lutheran Minister”) i Halfway Creek i Wisconsin, USA, frå 1872. I 1882 flytte han og familien attende til Noreg. Etter å ha vikariert i ledige sokneprestembete i to år, vart han 23. februar 1884 utnemnd til sokneprest i Jostedalen. Han kom til Jostedalen med kona og seks born 15. mai 1884. Det vart Frich som innvigde det nye skulehuset på Bjørk 9. januar 1886. Det fungerte òg som kommunehus. Frich sytte òg for å få dyrka opp ei myr ved Prestegarden, finansiert gjennom lån i Opplysningsvesenets fond. Frich og huslyden forlet Jostedalen 24. september 1890 etter at han vart utnemnd til sokneprest i Børsa i Sør-Trøndelag 31. mai same året. Les mer …
|