Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar.
Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse (1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.»
I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. Les mer …
 Hilmar M. Krohg. Etter ein pastell, truleg av J.Juel. (fødd i Trondheim 1. januar 1776, død i Bolsøy, nå Molde kommune 13. august 1851) var jurist, amtmann i Finnmarkens amt, Nordre Bergenhus amt og Romsdals amt, stiftamtmann i Trondheim, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han kom frå ein prominent og velståande offisers- og borgarfamilie. Foreldra var oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Som faren var også tre av Hilmars brør, tre av farbrørne og farfaren alle offiserar. Derimot vart ingen av Hilmar Meincke Krohgs eigne fire søner offiser. «Offisersdynastiet» Krohg var grunnlagt av farfaren, Christian Nilsen Krohg (1693-1752), ein bondegut som vart offiser. Mor til Hilmar kom frå det «flensburgske» storborgarskapet i Trondheim. Far hennar var kjøpmann og verkseigar Hilmar Helmer Meincke. Les mer …
Grytten kirke er en åttekantet, enskipet hallkirke, på det gamle handelsstedet Veblungsnes, i Rauma. Kirken ble innviet 27. september 1829, og bygget av laftet tømmer som utvendig er bordkledd. Kirken ble bygd på gården Setnes sin grunn, men ligger nedenfor, nærmere fjorden i forhold til selve gården. Kirken er åpen som veikirke om sommeren.
Grytten kirke er bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod litt lengre inn i dalen, nærmere Brønnsletten. Klokketårnet har to kirkeklokker. Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre. Et ganske stort krusifiks finnes i kirken, og er trolig fra middelalderen. Alterklede er fra 1733. Les mer …
 Vandring på Trollstigveien i 1959 Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket er et dalføre mellom høye fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den begynner litt øst for Åndalsnes i nord og går sørover til Stigrøra. Gjennom dalen renner elva Istra.
Lengst i nord er dalen ganske bred og er oppdyrket til jordbruksformål. Brønnsletta er et større boligområde. Midt i dalen ligger Trollstigen Camping og Gjestegård, her har det i lang til vært seterdrift, Det er mye oppdyrket mark, og husdyr beiter her om sommeren. Området er omgitt av et større skog og myrområder Lengst i sør er dalen smalere og består av blandet løvskog og de bratte liene består av mye stein (steinur) (blokkstein) som har falt ned fra fjellet.
Riksvei 63 går gjennom Isterdalen. Trollstigvegen ligger lengst inn i dalen og går opp Stigrøra. Den har elleve hårnålssvinger, hver med en radius på cirka 10 meter. Omtrent midtveis går en bro over den 180 meter høye Stigfossen. Trollstigvegen er en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Les mer …
| 
.jpg)
