Bredo Morstøl på 1930-tallet. Foto: Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936. Bredo Morstøl (født 28. februar 1900 i Hen i Rauma kommune, død 1989 i Bærum kommune) var en kjent hagearkitekt og parksjef i Bærum. Han hadde bakgrunn fra Staup gartnerskole i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i Askim 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved Volda gymnas i 1923 og eksamen ved Landbrukshøgskolen i Ås, hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier Les mer …
Markus Elias Schmedling (fødd 3. mai 1853 i Nesset kommune, død 1912) var son av den danskfødde byggmeisteren Frants Ferdinand Schmedling. Markus Elias Schmedling dreiv som bokbindar og fotograf, og han signerte bilda sine både med Kristiansund og med "Atelier ved Kristiansund". Han bruka òg signaturen "Schmedling & Co.". I Aalesunds Museums bildearkiv finst eit par portrett i visittkortformat med namnet åt Schmedling kartongbaksida. Utvandra til USA i 1880 og dreiv som fotograf i Chattanoga i Tennessee. Han reiste heim att og bygde huset "Lokaut" ved Flatsetsundet på Frei. Les mer …
Sagelva Vasskraftsenter er eit anlegg bygd og drive av Brøste-Stueflotten Kulturlag omkring Brøstsaga. Det ligg ved vegen inn over mot Brøstdalen, der den gamle «kunstige» Sagelva renn nær fylkesgrensa mellom Innlandet og Møre og Romsdal. Oppbygginga av dei ymse delane av senteret starta i 1999, og det blir brukt til å vise, demonstrere og forklare viktige sider ved næringsutviklinga og bruken av vasskraft ikkje berre i Lesja og Romsdalen, men i heile landet i desse siste 500 åra. Hovudfokus er på korleis den fornybare ressursen vatn har vore utnytta fram til elektrifiseringa skaut fart i siste halvdel av 1900-talet. Senteret opna i 2002, men har vore under kontinuerleg utviding.
Les mer …
Kvalstasjonen på Nyhamna eller Aukra kvalstasjon er en tidligere kvalstasjon på Nyhamna i Aukra kommune. Den ble bygd i slettsanden, en bukt med sandstrand, i 1924, senere er stedet omtalt som kvalbukta. Dette var den første industriarbeidsplassen i Aukra, eller på Gossa som er det lokale navnet på øya. Produktene var kvalkjøtt, kvalolje og guano. Ingen av bygningene er tilbake Selve hvalstasjonsområdet er bevart, men helt innebygd av ilandføringsanlegget Ormen Lange. Det spesielle med denne kvalstasjonen var et laboratorium og en forsøksstasjon. Deres hovedmål var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann ( stimkjele). Les mer …
Romsdaling, òg kalla romsdalsmål, romsdalsdialekt og romsdalsk, er den tradisjonelle dialekten i landskapet Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Dialekten har mykje felles med trøndsk, nordaustlandsk og sørleg nordnorsk i fonologiske trekk, slik som tjukk l (berre av historisk l) og apokope av fleirstavingsendingar ( hęstaņņ, skåłiņņ); og dessutan i morfologiske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord ( fíre tause, fęmm víso). I ordskatten heng romsdaling i alt vesentleg saman med trøndsk. Samtidig har dialekten klåre fellestrekk med sunnmøring og fjordamål i det at infinitiven og svake hokjønnsord dei fleste stadene ender på -e ( å vare, å éte, å komme, å bende, å hęlse; ei veke, ei víse) og i det at endingsvokalen i bunde fleirtal av svake hokjønnsord er svekka dei fleste stadene ( vísn (‘visene’), bøttn (‘bøttene’), veken (‘vekene’)). Frå nabodialekten nordmøring skil romsdaling seg særleg ut ved hyppig svekking av -a (og stundom -o) til -e, ved lange former i historiske -ja-infinitivar og ved fleire regelrette presensformer ( gjęng, stęnn) der nordmøring (og eikesdaling og moldedialekt) har nyare former ( går, står). Les mer …
|