Forside:Hustadvika kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: HustadvikaSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHeimRindal

Om Hustadvika kommune
Hustadvika kommune vart oppretta 1. januar 2020 då Eide kommune og Fræna kommune i Møre og Romsdal vart slått saman. Kommunen har namn etter havområdet Hustadvika.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Hustad kyrkje.
Foto: Halvard Hatlen
Hustad kyrkje er ei einskipa langkyrkjeHustad i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke. Kyrkja er frå 1874 og bygd i treverk. Ho har 450 sitjeplassar. Det er kyrkjegard ved kyrkja.   Les mer …

Myrbostad kyrkje.
Foto: Halvard Hatlen
Myrbostad kyrkje er ei einskipa langkyrkjeIndre Fræna i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke. Kyrkja er frå 1880 og bygd i treverk. Arkitekt var Johannes Henrik Nissen. Kyrkja blei restaurert i 1973. Ho har 450 sitjeplassar. Det er kyrkjegard ved kyrkja.   Les mer …

«Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer» af Hans Grøn Bull
Tittelbladet til førsteutgåva.
Qvernæss Præstegjeld er det sydvestligste paa Nordmøer, og grændser imod Syd og Øst til Tingvold og Edøe, imod Nord til Havet, imod Vest til Agerøe og Boe i Romsdalen; det bekjendte høie Fjeld Stemshest er Grændseskjel paa denne Kant imellem Fogderierne Romsdal og Nordmøer. Præstegjeldets Længde fra Øst til Vest udgjør omtrent 3 Miile, og Breden fra Syd til Nord 1 ½ Miil. Det ligger ved Havet, og bestaaer af 4 Kirkesogne, nemlig Qvernæss Hovedsogn, med Annexerne Bremsnæss, Kornstad og Christiansund   Les mer …

Hovuddelen av Trondheims hovudlen 1647 med Nordmørs fogderi fargekoda. Gjemnes tinglag er lysegrønt.
Gjemnes tinglag var på 1600-talet og utover til tidleg på 1800-talet den rettslege administrative eininga som dekte noverande Kristiansund, indre deler av Eide kommune, vestsida av Aspøya i noverande Tingvoll kommune og noverande Gjemnes kommune med unntak av Angvik og Flemma.   Les mer …

De ti familiehusene på Svanviken var på 30 kvm og hadde et dekar jord til.
Svanviken arbeidskoloni lå i Eide kommuneNordmøre og ble drevet av Norsk misjon blant hjemløse (1897–1989) som til 1935 het Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet. I 1907 ga Staten ansvaret for sosiale tiltak blant omstreifer- eller taterslekt til denne foreningen og betalte det meste av utgiftene. Bakgrunn av at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år, og det følgende året ble kolonien ble opprettet. Omstreifermisjonens generalsekretær Jakob Walnum sto bak etableringen og regnet dette som en de største bragdene i sitt livsverk. Arbeidskolonien var et virkemiddel innen assimileringspolitikken og spilte en nøkkelrolle i denne overfor denne gruppen. Etter et opphold under andre verdenskrig ble virksomheten startet igjen i 1949 og ble først nedlagt i 1989. Fram til 1957 hadde omtrent hundre familier hatt opphold der, og blant dem rundt fem hundre barn. Hensikten med institusjonen var å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. taterne til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet. Misjonen håpet at taterne gjennom botrening skulle bli til produktive fastboende borgere. Gjennom et kontraktsfestet lengre opphold håpet misjonen at taterne tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og vaner som ville gjøre det lettere leve som fastboende nordmenn. Videre skulle de lære å arbeide og livnære seg på lovlig vis. Misjonen hevdet at oppholdet var frivillig, noe det kan stilles spørsmålstegn ved. Mange havnet der på bakgrunn av bestemmelsene i løsgjengerloven. Andre ble plassert der med trusler om å miste barna om de ikke aksepterte et opphold. Noen søkte seg også til Svanviken for å komme ut av en vanskelig livssituasjon. Andre var redde for å bli fratatt barna hvis de ikke tok et opphold i kolonien. Det var begrensede muligheter for å bevege seg utenfor koloniens område, og taterne hadde heller ikke lov til å snakke sitt eget språk, som var rommani. De hadde heller ikke lov til å kle seg tradisjonelt, drive handel eller spille egen musikk. Boligene ble inspisert hver dag.   Les mer …

Foto: ukjent
Iver Rasmussen Eide (født på Stene på Averøya 10. april 1874, død på EideNordmøre 2. januar 1951) regnes for å være grunnleggeren da steinindustrien på Eide hadde sin start i 1904. Iver Rasmussen Eide ble i 1936 tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats. Etter bybrannen i Ålesund, natt til lørdag 23. januar 1904, ble det bestemt at byen skulle bygges opp i et ikke brennbart materiale. Det var foranledningen til steinindustrien på Eide. Etterhvert ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Hustadvika kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hustadvika kommune
Bud
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Fræna
Bud
 
Andre artikler