Hustad tvangsarbeidsleir
Hustad tvangsarbeidsleir lå i Hustadvegen 130-134 i daværende Hustad kommune, senere Fræna kommune og i dag Hustadvika kommune. Den ble senere arbeidsleir for militærnektere, og fra 2005 et fengsel.
Bakgrunn
Rett etter krigen var det et stort behov for soningsplasser etter hvert som landssvikdommene falt i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. I dette rettsoppgjøret ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser. Det var umidlertid begrenset med fasiliteter tilgjengelig for slik soning, men det ble på grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på Gulskogen, Bjørkelangen, Innherad, Sem, Kongsvinger og Espeland.
Hustad
Hustad tvangsarbeidsleir var imidlertid et nytt anlegg som ble åpnet i 1946 og besto i hovedsak av tyskerbrakker som ble flyttet hit. Tanken bak plasseringen var at de landsvikdømte skulle hjelpe lokalbefolkningen med å rydde jord. Dette var imidlertid bare vellykket i begrenset grad, da mange av de dømte var dårlige til beins, og mindre motivert for å drive tvangsjordbruk.
Antallet soningsdømte til tvangsarbeid falt imidlertid raskt de første ti årene etter krigen, og tvangsarbeidsleiren på Hustad ble lagt ned ved årsskiftet 1949/1950.
Blant de som sonte på Hustad var tre tidligere medlemmer av Sonderabteilung Lola, og frontkjemperen Hans Petter Hoff.
I 1948 fikk Hustad overført en håndfull norske landsvikdømte fra Espeland tvangsarbeidsleir, da denne skulle bli en soningsanstalt for kun tyske og østerrikske krigsforbrytere.
Arbeidsleir for sivilt tjenestepliktige
Anlegget ble overtatt av siviltjenesteadministrasjonen fra 1950 som administrasjons- og opplæringsinstitusjon for sivilt vernepliktige fra Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge og Svalbard, og avtjening av sivil tjenesteplikt. Også her var det en sentral tanke at militærnekterne skulle bistå med nybrottsarbeid. Da de første sivilarbeiderne ankom anlegget i januar 1950 ble de tatt imot av de siste tvangsarbeidsdømte som satte dem inn i de lokale foholdene.
Dette ble lagt ned i 2004, da hadde 40 000 sivile vernepliktige gjorde tjeneste her siden 1950.
Hustad fengsel
Anlegget og området ble i 2005 overtatt av fengselsvesenet og Hustad fengsel ble åpnet dette året med 48 soningsplasser her, og ersattet det gamle Molde fengsel. Ved senere utbygginger har fengselet i dag én avdeling for høy sikkerhet og én for lavere sikkerhet, og har til sammen kapasitet på 60 innsatte fordelt med rundt halvparten på hver av avdelingene.
Kilder og litteratur
- Hustad fengsel i brunsvika.net, 13. september 2013
- Bruaset, Oddgeir. Romsdal : folket og landskapet, s. 49. Utg. Samlaget. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Hustad leir» i Store norske leksikon