Espeland fangeleir

Espeland fangeleir, egentlig Espeland Polizeihäftlingslager var en tysk fangeleir for politiske fanger som var i bruk fra januar 1943 til 9. mai 1945. Den lå på Espeland, litt før øst for Bergen. Etter krigen ble den benyttet som landsvikfengsel, og senere som fengsel for tyskere med langtidsdommer. I 1952 ble den overlevert til Sivilforsvaret som brukte til kurs- og øvingsformål fra 1997. Siden 2000 blir den brukt til museums- og dokumentasjonsformål.

Tysk fangeleir

Leiren var en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Falstad og Grini.

Bortsett noen få innsatte med dom for kriminelle forhold, var leiren en oppbevarings- og disiplineringsanstalt for Sipo og SDs fanger, som skulle vært der i kortere tidrom. De ble enten løslatt fordi Sipo og SD ikke fant bevisgrunnlag for å holde dem videre fengslet, mens andre slapp ut fordi disiplineringen ble antatt å ha vart tilstrekkelig lenge.

Den hadde en kapasitet på rundt 380 fanger. I løpet av de to årene den var i slikt bruk, satt det totalt 2026 fanger i leiren, hvorav hundre utenlandske. Den var opprinnelig tenkt som en ren transittleir for overføring til Grini fangeleir eller til Tyskland, men ble også en arbeidsleir for langtidsfanger. 627 av de innsatte på Espeland ble overført til Grini.

Utbygging

Leiren ble besluttet opprettet sommeren 1942 som erstatning for Ulven interneringsleir i Os da denne skulle forbeholdes militære aktiviteter. Byggearbeidene begynte i august 1942 og leiren tok imot de første innsatte i januar 1943 da den første mannskapsbrakken var ferdig. Den neste brakken var ferdig i februar og deretter en i juli samme år. Ulven ble gradvis tømt og var helt avløst av Espeland 28. september 1943.

Da leiren på dette tidspunket var i full drift, besto den også av en boligbrakke for vaktmannskapene og en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. I august 1943 ble en enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Byggearbeidene ble ferdigstilt i april 1944 med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Leiren hadde eget trykkvann med egen vannbasseng med vannforsyning fra elven, satt i drift i 1943.

Dagligliv i leiren

Fangene ble satt til i arbeid både i nærområdene og ulike steder i av Bergen og Os. Arbeidet kunne være skogshogst, gårdsarbeid og mindre bygge- og vedlikeholdsarbeid. Samtidig ble mye av den indre driftstjenesten i leiren betrodd enkelte av fangene, som avlastet det tyske mannskapet med administrative oppgaver.

Denne samhandlingen kunne lette soningsforholdene for fangene gjennom den gjensidige avhengigheten det skapte mellom fangene og den tyske leirledelsen. For arbeidene på utekommandoene var Organisation Todt var oppdragsgiver.

Ny ledelse vinteren 1944/45

SS-Oberscharführer Ludwig Runzheimer ble overført til leiren som arbeidsinnsatsleder i januar 1945. Han innførte tiltak som kjente fra andre fangeleire, som daglige straffeeksersiser, slag, spark og tramping, et regime som varte resten av krigen. Under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble Runzheimer dømt til døden for krigsforbrytelser og henrettet på Sverresborg festning 6. juli 1946.

Espeland tvangsarbeidsleir

Landsvikfengsel 1945-1948

Etter frigjøringen i 1945 ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til Espeland tvangsarbeidsleir. Den var et landsvikfengsel til 1948.

Fengsel for krigsforbrytere 1948-1952

Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser og sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere Gestapo-sjefen for Wilhelm Wagner.

Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i Grini fangeleir, SS-Hauptsturmführer Alfred Zeidler og hans nestkommanderende SS-Untersturmführer Julius Denzer, SS-Hauptsturmführer Rudolf Kerner, sjef for Sipo i Kristiansand, SS-Hauptscharführer Johann Arndt og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, Statsarkivet i Kristiansand og Misjonshotellet i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.

Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til Kongsvinger tvangsarbeidsleir og Bjørkelangen tvangsarbeidsleir og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.

Etterbruk

Leiren ble 21. april 1952 overlevert til Sivilforsvaret som brukte anlegget til kurs- og øvingsformål. På 1950-tallet ble bygningsmassen ble endret og utvidet med garasjer, slangetårn, lager og undervisningsbygg, med mer og den er idag på drøyt 5000 m² bygningsflate.

Sivilforsvarets virksomhet oppførte i 1997, og fra 2000 har stiftelsen Espeland fangeleir drevet museums- og dokumentasjonsarbeid på stedet. Stiftelsen overtok leiren vederlagsfritt fra staten 30. januar 2015.

Til tross for ombyggingene på 1950-tallet er anlegget på Espeland er et av landets mest intakte fangeleirområdene fra andre verdenskrig, og den har derfor å ha unik krigshistorisk symbolverdi.

Anlegget ble forskriftsfredet 18. november 2014. Blant det fredede anlegget er også inntaksdemningen for vannforsyningen i elven og pumpestasjonen med vanntank, begge bygget i 1943.

Kilder

• Hatlehol, Gunnar D.: Espeland fangeleir i Store norske leksikon
• Espeland fangeleir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
• Stiftelsen Espeland fangeleir
• Espeland fangeleir hos Krigsmuseene i Bergen og omland
• Espeland fangeleir, dab info
• Krigsminnet trenger mer penger til vedlikehold, men støtten blir kuttet, Bergensavisa, 25. februar 2021