Gulskogen leir
Gulskogen leir var tysk militærforlegning som ble etablert tidlig i 1941 og til sommeren 1945. Etter freden 8. mai 1945 ble den en samleleir for tyske soldater som ventet på å ble repatriert, og samme sommer også en leir for allierte soldater. Fra mars 1946 var den en tvangsarbeidsleir for dømte i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Senere ble brakkene brukt som boliger for boligsøkende drammensere, og området er senere blitt utvikliet til bolig- og næringsformål. Den siste bygningen fra leiren forsvant da den såkalte «Kjøkkenbrakka» som lå rett overfor Thoens Bakeri i Professor Smiths allé ble brent som en del av en brannøvelse i juni 1998.
Tysk militærleir
Gulskogen leir var en stor, tysk militærforlegning, og lå øst for det nåværende Gulskogensentret, avgrenset av jernbanen, Vintergaten og Skogliveien. Gulskogen skole ligger nå i området.
Leiren ble etablert forholdsvis tidlig under okkupasjonen, i 1941. Leiren kunne huse flere tusen, opp til titusen, men det var neppe mer enn halvparten så mange der på det meste. De første norske frontkjempere i Bataljon Viken som under ledelse av Legion-Sturmbannführer Jørgen Bakke var tenkt å være den første enheten i Den norske legion, fikk opplæring her fra slutten av juli før de ble sendt på ytterligere utdanning militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland i august 1941.
Senere samme år er 60-70 nye rekreutter der til grunnopplæring under Olaf T. Lindvig og slutter seg utpå høsten til resten av styrken i Fallingsbostel som 1. kompani i Den norske legion.
Leiren på Gulskogen ble etter frigjøringen fra 8. mai et midlertidig oppholdssted for tyske soldater som skulle repatrieres og skipes tilbake til Tyskland via Drammen havn. Dette var gjennomført høsten 1940.
Amerikanske soldater
4. juni kom de første amerikanske soldatene til Drammen og Leiren på Gulskogen. Soldatene tilhørte den uavhengige norsk-amerikanske bataljon 99, men som i februar 1945 hadde blitt underlagt 474th US Infantery Regiment, og utgjorde rundt 800 mann, hvorav mange med norske aner. De kom fra Smestadleiren i Oslo, men da leiren på Gulskogen var tømt for tyske soldater, inntok amerikanerne leiren. Sammen med disse var rundt 250 norske fra Hjemmestyrkene som hadde vært med i gjenoppbyggingsarbeidet i Nord-Norge, innom Gulskogen på slutten av 1945. Også noen britiske fallskjermsoldater fra 1th Airborne Division bodde der en kort stund.
Gulskogen tvangsarbeidsleir
Turnhallen på Marienlyst ble brukt til å huse landssvikere. Da Gulskogenleiren ble tømt for hjemmefronts- og allierte soldater i mars 1946 sto leiren ledig og tom, og landsviksdømte innkalt til soning ble plassert i leiren, som da fikk navnet «Gulskogen tvangsarbeidsleir». Den ble en av Norges største soningsanstalt for landsvikdømte, og tok imot en broket forsamling av angivere, tidligere fangevoktere, menige og høyere tillitsvalgte NS-medlemmer, såkalte «brakkebaroner» og frontkjempere.
Den la vekt på opplæring av de innsatte i praktiske, håndverkerfag, som snekkere, malere, bakere, mekanikere, skreddere, skomakere m.m. Akademisk utdannelse var ikke nødvendig å gi dem, da det på det tidspunktet var tenkt at de ikke kunne få høyere stillinger i samfunnet igjen. Belegget var på rundt 600 innsatte. Blant de innsatte var de tidligere frontkjemperne Bjørn Østring, Andreas Østgård, Felix Thoresen, Thomas Hvistendahl og Othar Eyvind Lislegaard. Østgård og Thoresen var en periode i mai 1947 på rømmen fra leiren før de ble arrestert i Sverige.
I desember 1949 ble det bestemt at denne virksomheten skulle legges ned, det var på dette tidspunktet bare 80 innsatte, men en personalstab på 45.
Nødboliger
Det var da flere hundre, husløse drammensere flyttet inn, leiren ble som en ny bydel i Drammen. Brakkene var blitt pusset opp fra mars 1949 og innredet til 83 leiligheter som et «Egnehjem» prosjekt. Mange barn vokste opp i den tidligere leiren og Rødskog skole var dere folkeskole. Leiren var opprinnelig meget stor med mange brakker. Flere brakker huset mindre industribedrifter, andre brakker ble revet og satt opp igjen andre steder.
På 1950-tallet ble to av brakkene brukt som landets første tsjekkiske flyktninghjem, Dr. Milada Horakovas Minne for 28 tsjekkoslovakiske flyktninger som kom etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1948. Det var Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening, stiftet i 1950 som sto bak dette prosjektet.
Kilder
- Drammen under 2.verdenskrig - Okkupasjonen, Berit Nøkleby, historieboka.no
- Tysk og russisk krigsliv i vår by, Dagsavisen Fremtiden, 19. januar 2015
- Tysk matauk på Gulskogen, Dagsavisen Fremtiden, 26. januar 2015
- Brakkene på Gulskogen, Drammens Tidende, 10. februar 2011
- Vintergaten på Drammen byleksikon