 Organisasjonskart Foto: Tamilenes liv og historie i Norge, 2016 ble stiftet i 1987 av tamilske asylsøkere som bodde på Hareid hotell i Hareid kommune. Denne foreningen var den første tamilske foreningen på Nordvestlandet. Den fungerer som en brobygger mellom det tamilske og det norske samfunnet. I samarbeid med kommunen, frivillighetssentralen og ressurssenteret i Hareid avholder de kurs og foredrag innenfor mange forskjellige temaer. Tamilske kvinner har blitt motivert til å delta i kvinnegrupper, og i foreningen har man fått opplæring blant annet i kunst, håndarbeid og matlaging. Foreningen bruker en god del tid til sportsaktiviteter. I tillegg til at idrett har en positiv virkning både fysisk og psykisk, gir den en fellesskapsfølelse der man opplever samhørighet og samhold med andre mennesker. Helt siden foreningen ble opprettet, har den arrangert turneringer i volleyball og fotball. Tamiler bosatt i Møre og Romsdal deltar i disse turneringene. Les mer …
Løypestrengen var mykje brukt i område med bratte skogsider der det ikkje var eigna for hest og slede. Dei yngre årsklasser kjenner truleg ikkje så mykje til dette. Løypestrengen nyttar tyngdekrafta og lasten kan då berre gå ein veg, nedover. Løypestrengar var brukt på mange sætrar der forholda låg til rette for det. Det var for å sende mjølk i hylke eller andre kjerald på løypestrengen så nærme heimetunet som råd. Dei var hekta på strengen med krokar av stål. Det var brukt eit signalsystem mellom dei oppe og dei nede ved å banke på strengen eller blåse eit signal i bukkehorn. Signala var avtala og på det viset kommuniserte dei med kvarandre. Nede vart det hengt bjørkegreiner eller einekagar på strengen som skulle fungere som støytdemparar for ikkje å knuse lasten som kom ned. Les mer …
 MB «Safir» her på veg inn på Ålesund hamn. MB «Safir» M-44-B bygd ved Vik Båtbyggeri i 1947 for Peter J. Hessen m.fl. Heissa pr. Ålesund. Frå 1968 vart Borgund kommune innlemma i Ålesund kommune og båten vart registrert M-44-A.
Dette er ein av fleire båtar i denne størrelsen som var bygde rundt midt på 1940 talet. Denne har vore registrert i fleire kommuner og fylker, sjå avsnitt om andre eigarar. Hausten 2011 kom den attende til Sunnmør, den er no ute av Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster
I fiskeriregisteret 1950 står desse spesifikasjonane. Mkr. Safir, Mkr står for motorkryssar. Brukast til, fk som står for kystfiske. Lengde er 34,3 fot, breidde 11,3 fot, djupte 5,1 fot. Motor Volda 22 hk. Den er bygd på doblingspant slik den vanlege byggemåten på Vik var. Les mer …
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i Herøy på Sunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899.
Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Les mer …
 Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor. Les mer …
 Volda lærarskule ca 1950 Foto: Johan J. Nerbøvik «Skulestaden Volda» er ei nemning som blir brukt om tettstaden Volda som eit tyngdepunkt innan høgare utdanning utanom dei større byane i Noreg.
Ein trekkjer gjerne røtene attende til presten Hans Strøm, via Sivert Aarflot og Ivar Aasen fram til den første høgare skulen vart etablert i 1861.
Alt frå 1840-åra vart det på Søre Sunnmøre arbeidd med å forbetre nivået til omgangsskulelærarane. I spissen stod prestane, og først var det forsøkt å få til ein slik skule i Herøy. Men frå midt i 1850-åra var det presten og kommunestyret her i Volda som arbeidde fram plan og søknad om å få etablere ein høgare allmueskule – nærast ein framhaldsskule – i kombinasjon med ein «Dannelsesanstalt» for omgangsskulelærarar. Les mer … | 
