Forside:Haram kommune

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeHaramÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog • (Hornindal)

Om Haram kommune
1534 Haram komm.png
Haram kommune er ein kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kommunen grensar mot romsdalskommunane Molde og Vestnes så vel som til sunnmørskommunane Ålesund og Giske.

Administrasjonssenteret ligg i Brattvåg. Dei større bygdene i sør og aust er Vatne,Tennfjord og Grytastranda. I nordaust ligg Vestre. I vest og nord ligg bygdene Hildre, Søvik og øysamfunna Lepsøya, Haramsøya, Skuløya og Fjørtofta.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Målfrid Longva.
Foto: Stortinget

Målfrid Longva f. Myklebust (fødd 20. januar 1925, død 9. september 2012) var kafé- og kantinestyrar i Haram. Frå 1973 til 1981 var ho óg vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet. I 1978 og 1979 møtte ho fast på Stortinget.I 1940-åra fekk ho ein lærarstilling i Haram, utan å ha formell lærarutdanning. Der traff ho Kaspar Longva. Som nygifte flytta deg til Brattvåg. Kaspar Longva sin far kjøpte ein tomt til dei der, då han meinte at eit ungt par ville ha ei betre framtid der enn ute på øyane. Ho fekk seg lærarjobb på Alvestad. Etter eit år byrja ein periode på 18 år som husmor med småunger. Frå 1957 til 2006 budde ho i Bjørklia 8 i Brattvåg.

Frå 1968 til 1979 fekk ho jobb på Haugstad Kafé i Brattvåg. I 1973 vart ho vald til vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet, men ho fortsatte kafédrifta. I januar 1978 vart ein av dei faste representantane frå Møre og Romsdal, Asbjørn Reidar Jordahl, utnemnd til samferdselsminister. Longva møtte difor fast på Stortinget fram til oktober 1979. Ho sat óg i kommunestyret i Haram frå 1965 til 1979. Innafor den perioden sat ho óg i ein rekke lokale utval, som skulestyret og bygningsrådet Frå 1975 til 1979 sat ho på fylkestinget i Møre og Romsdal, og ho var nestleiar i Rikstrygdeverket sitt styre.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 8. november 1938: utsnitt fra nekrolog over Fredrik Moltke Bugge.
Fredrik Moltke Bugge (født 18. januar 1865 i Haram, død 1938 i Oslo) var jurist og lokalpolitiker (H), født i Haram på Sunnmøre, som sønn av biskop Fredrik Wilhelm Klumpp og Edvardine Magdalene Margrethe Daae. I 1892 ble han gift med Kristine Elisabeth Heuch (1867-1957). Bugge var barnebarn av skolemannen Frederik Moltke Bugge (1806-1853).

Allerede senere i fødselsåret 1865 finner man Fredrik Bugge i Vestre Aker, som nå er en del av Oslo. Han bodde ved folketellinga 1865 sammen med foreldrene og broren Jens Daae BuggeHegdehaugen.

Bugge tok examen artium i 1882 og juridisk embetseksamen i 1889. I folketellinga 1885 finner vi ham som studiosus juris, bosatt i Daas gate 12. Der bodde også foreldrene og jusstudent Jens Daae Bugge. De to studentene var bortreist da tellinga ble foretatt, men det er ikke oppgitt noe antatt oppholdssted.

Etter å ha vært dommerfullmektig ved Fredrikstad byfogdembete og fullmektig hos advokat Jacob Holm, etablerte han seg med eget advokatkontor i Kristiania fra 1895. I 1930 gikk han i kompaniskap med sønnen, overrettssakfører J. C. Heuch Bugge. I 1893 ble Bugge høyesterettsadvokat.

Fredrik Moltke Bugge var viseordfører i Kristiania fra 1905, og var ordfører 1906-08.   Les mer …

Knut Høydalsvik og Håkon Berg er her i gang med driving.
(1968)

MB «Ekvator», M-100-H, bygd i 1960 ved J. R. Aas Skipsbyggeri A/S, Vestnes for Oddvar, Kjell, Karstein og Helge Farstad, Lepsøy. Lengd/br/dj i fot var 63,0/18,7/9,9, tal frå fiskeriregisteret 1966. Det vart innsett 120-150 Heimdal. I 1965 innsett ny Caterpillar på 300 hk.

«Ekvator» vart forlengd ved L/L Vik Båtbyggeri i 1968. I fiskeriregisteret 1973 er L/br/dj no 75,7/19,0/9,5. Om båten er målt på same måte begge gongane er forlenginga 12,7 fot.   Les mer …

MB «Nybør», går ei runde utfor slippen på Vik

MB «Nybør» M-24-S, levert desember 1954, eigarar var Hjalmar, Kjartan og Oddvar Longva. Alle frå Haugsbygda i Sande kommune, Møre og Romsdal.

Båten var bygd etter verkstaden, Vik Båtbyggeri, sin vanlege modell. Kravellt kryssar med rana stamn, og lyft på understemne. Doblingspanta var av 6 toms fure. Berekna lengde på båten var 60 fot. Lugarkappe, lukekarm og kjeising i stål, overbygg elles i tre. Bak i kjeisinga var bysse. Der var dorken heva, for å gi høgde i kahytta, som hadde fire køyer. Gang midt i kjeising med dør til begge sider, nedgang til kahytt, og leider opp til bestikklugar. Nedgang til maskinrom også frå gangen. På babord side var galgedekk med davitar for livbåt, og egnarhus. Mastrer, bommar og alle beslag, tankar og liknande vart laga på verkstaden. Forut var lugar med 6 køyer. Båten hadde to ankerklyss. Styremaskina var av merke «Tennfjord». Elles var det montert radar, Simrad sendar, ekkolodd. Kjenningssignal: LJQJ.   Les mer …

Olaus Johannes Fjørtoft som ung
Foto: Ukjent, hentet fra Haram 1975.

Olaus Johannes Fjørtoft (født 19. januar 1847 i Haram, død 21. mai 1878 i Kristiania) var journalist, publisist og politisk agitator, kanskje den mest radikale i Kristiania i første del av 1870-årene. Olaus Johannes Fjørtoft vokste opp på gården Hardhaugvik på Flemsøya i Haram. Faren var omgangsskolelærer før han ble lensmann.

Fjørtoft gikk på Borgerskolen i Ålesund 1859–1861 og deretter på Molde Lærde og Realskole 1861–1866, men måtte slutte begge steder fordi han kom i konflikt med ledelsen på grunn av sine radikale meninger. Han reiste deretter til hovedstaden og begynte på Heltbergs studentfabrikk. Han var hjelpelærer i matematikk samtidig som han leste til examen artium, som han tok i 1869.   Les mer …

Her vert «Nilfisk» sjøsett.
(1974)

MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk. «Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.

Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Haram kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar