Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare.
Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.
Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.
Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn. Les mer …
Høydølen på prøvetur i 1950.
MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.
Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.
Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg. Les mer …
Tandstad skule i Sykkylven 1910. Lærar Ole I. Strømme bak til venstre. Foto: Ukjent (frå heimesida til Sykkylven sogenemnd).
Ole Ingebrigtsen Strømme (fødd 23. februar 1876 i Sykkylven, død 17. februar 1936 i Oslo) var lærar, gardbrukar, lensmann og politikar. Strømme var ein typisk representant for den utdanna lærarstanden kring det førre hundreårsskiftet, og som så mange av dei, kom han frå enkle kår. Han vaks opp på Strømmebruket i Straumgjerde (Sykkylven kommune), som son av gardbrukar og fiskar Ingebrigt Hanssen Strømme (1853-1928) og Severine Karlsdotter f. Drotninghaug (1851-1928). Etter utdanning reiste han tilbake til bygda han kom frå. Han la ned eit stort og idealistisk strev i ungdomslag og skule, og i perioden 1919-36 var han lensmann i Ørskog og Sykkylven. Innsatsen vart lagt merke til, og han fekk ein karriere heilt til topps i det norske samfunnet. På 1930-talet var Venstre-mannen Strømme både stortingsrepresentant og statsråd. Les mer …
Brødrene Sæbjørnsen var et rederi som drev med fiske, senere fangst av sel- og kval. De drev sin virksomhet fra Harøya i daværende Sandøy kommune i Møre og Romsdal. I 1914 etablerte Brødrene Sæbjørnsen en fiskehermetikkfabrikk på Steinshamna. De startet i 1917 med selfangst men allerede året etter la de om til kvalfangst. Kvalfangst langs kysten av Norge var forbudt i perioden 1904 til 1924. Norge fanget kval særlig i Sydishavet, men hadde totalforbud i eget territorium, noe som kunne være kritikkverdig. Samtidig var det slik at kvalfangsten i Sydishavet fikk problemer og fikk en betydelig tilbakegang. Fangsten utgjorde en betydelig inntektskilde for den ennå unge nasjonen Norge. Les mer …
Filosofiprofessor Anfinn Stigen er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum.
Anfinn Stigen (født 22. oktober 1923, død 18. august 1994) var filosof, født i Ålesund som sønn av tømrer Hans Knutsen (1887–1974) og Johanne Stigen (1883–1964). Han ble gift i 1958 med billedkunstner Lise Lie Christensen.
Stigen var utdannet i Chicago, Oxford, Paris og Oslo, og tok doktorgrad i 1966. Han ble professor i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1974. Stigen er særlig kjent som lærebokforfatter til examen philosophicum (forberedende), spesielt for tobindsverket Tenkningens historie fra 1983. Les mer …
|