Forside:Ålesund kommune

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre KOMMUNE: Vanylven • Sande • Herøy • Ulstein • Hareid • Volda • Ørsta • Stranda • Fjord • Sykkylven • Sula • Giske • Haram • Ålesund TIDLIGERE KOMMUNE: Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog • (Hornindal) Om Ålesund kommune Ålesund kommune er ein kommune, by og regionssenter for heile Sunnmøre i Møre og Romsdal. Ålesund kommune grensar mot Giske kommune, Sykkylven kommune, Hareid kommune og Ulstein kommune. I samband med Kommunereforma 2014-2018 gjekk kommunane Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy 1. januar 2020 inn i den nye storkommunen Ålesund. Ålesund ligg heilt på kysten, ved fjordsystema på Sunnmøre og kommunen ligg på fleire øyer, Hessa , Aspøya, Nørvøya, Ellingsøya og Oksnøya. Byen ligg nær både rike fiskebanker og kystleia mellom nord og sør, og har lenge vore ei viktig fiskehamn.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Nora Kiperberg fotografert på Fjordsyn i Volda i april 2015. Foto: Svein Aam Nora Olivia Kiperberg (født 11. februar 1912 på Fremmerlid i Skodje, død 15. desember 2015 i Volda) var friviljug sjukepleiar under felttoget i Romsdalen i 1940 og seinare sjukepleiar ved Volda sjukehus. Foreldra hennar var Hilda og Aret Tomren, og dei flytte etter kvart til Sjøholt i Ørskog kommune der Nora voks opp.   Les mer … Eidsøra skule i 1926 eller 1927, like etter at Aarseth byrja der. Han står bak til venstre. Foto: Romsdalsmuseet Hallvard Ingolv Aarseth (fødd 4. oktober 1899 i Harøy i Sandøy kommune, død 1977) var lærar. Han var son av Hallvard Aarseth (1870-1934) og Ingeborg f. Flovik. Familien budde i Øksendal, i noverande Sunndal kommune, der faren Hallvard var tilsett som lærar og kyrkjesongar. Hallvard I. Aarseth gjekk fyrst millomskulen i Volda, der han gjekk ut i 1917, og byrja så på Volda lærarskule. Aarseth tok eksamen i 1921.   Les mer … SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar. Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk.   Les mer … Hans Strøm Hans Strøm (født 25. januar 1726 i Borgund på Sunnmøre, død 1. februar 1797 i Hokksund) var doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker. Strøm var sønn av prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). I 1745 tok han teologisk embetseksamen i København. Av yrke var han først kapellan i Borgund 1750-1764, deretter sogneprest i Volda 1764-1779, og til sist sogneprest i Eiker fra 1779 til sin død i 1797. Aller mest kjent er han nok som forfatter av de topografiske beskrivelsene av henholdsvis Sunnmøre og Eiker.   Les mer … Filosofiprofessor Anfinn Stigen er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Anfinn Stigen (født 22. oktober 1923, død 18. august 1994) var filosof, født i Ålesund som sønn av tømrer Hans Knutsen (1887–1974) og Johanne Stigen (1883–1964). Han ble gift i 1958 med billedkunstner Lise Lie Christensen. Stigen var utdannet i Chicago, Oxford, Paris og Oslo, og tok doktorgrad i 1966. Han ble professor i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1974. Stigen er særlig kjent som lærebokforfatter til examen philosophicum (forberedende), spesielt for tobindsverket Tenkningens historie fra 1983.   Les mer … «Hilsen fra det nye Aalesund». Postkort datert 7. september 1905, i Nasjonalbibliotekets eie. Bybrannen i Ålesund fant sted natt til lørdag 23. januar 1904. Brannen brøt ut ca. klokken 2 om natten og det blåste storm fra vest. Brannen startet på Aspøy i lokalene til Aalesund Preserving Co. som lå på tomta til dagens Nedre Strandgate 39. Til tross for stor innsats for å slukke brannen, viste dette seg umulig i den sterke vinden. Brannen spredte seg raskt til hele byen og mesteparten av byens trehusbebyggelse brant ned. Bare ett hus stod igjen. Brannen stoppet rett vest for dagens Brusdalshagen og gikk i hvert fall så langt som til dagens Borgundvegen 39. Det siste, og det østligste huset som brant var på tomta til dagens Borgundvegen 37. Samlet gikk nær 850 hus med i brannen, men det var bare ett dødsfall som følge av denne. Over 10 000 ble hjemløse.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Ålesund kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Ålesund kommune Ålesund kommune Atlanterhavsparken ingen underkategorier Borgund (Møre og Romsdal) ingen underkategorier Sandøy ingen underkategorier Skodje ingen underkategorier Ålesund leksikon ingen underkategorier Aalesunds Museum Bilder fra Aalesunds Museum Ørskog ingen underkategorier   Andre artiklar Rutebilsentralen i Ålesund Ålesund P.O. Dybvik Alv Reidar Dale Michael Gundersen Camilla Erichsen Ålesundgata (Oslo) Tore Pedersson Spjelkavik Brannsprøyta (brannsprøyte, 1952) Håkon Haug Tyskholmen Nils Wind (1744–1799) Peter Sperre Eduard Carlén Morten Tostrup Henriksen Bydeler i Ålesund Mattis Thoresen Herman Jørgensen (1872-1919) Peder Karl Ingvald Giske Johs. Havnevik AS Magne Flem Elling Olsson Walbøe Johan Martin Strømme Stina Orvik Kokkin Anders Edvard Waagsbøe Julius Revold Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter (Ålesund) Peder Johan Longva Hagbarth Schytte-Berg Ragnvald Willumsen