Forside:Ørsta kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeHaramÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog • (Hornindal)

Om Ørsta kommune
1520 Orsta komm.png
Ørsta kommune er ein av kommunane på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kommunen grensar mot Hareid, Ulstein, Volda, Sula, Stranda og Sykkylven, alle i Møre og Romsdal.

Administrasjonssenteret ligg på Ørsta, som er den fjerde største tettstaden i Møre og Romsdal. Dei større bygdene er Barstadvik, Bondalen, Hovdebygda, Standal, Sæbø, Vartdal og Sætre .   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Sivert Aarflot (1759–1817) reknast som stamfar til slekta Aarflot.
Foto: Arnfinn Kjelland
(2009)

Aarflot er ei slekt med opphav på garden Årflot i Ørsta kommune. Som stamfar reknast lensmann og boktrykkar Sivert Aarflot (1759–1817).

Kjende medlemmar av slekta


Det første skulehuset på Nordre Vartdal.

Det første skulehuset på Nordre Vartdal var den største Vartdalsaka Ulstein skulestyre hadde i åra fram til 1895. På denne tida var Vartdalstranda ein del av Ulstein prestegjeld. I april 1892 blei teikningane til skulehuset godkjend i skulestyret. I første omgong var det meininga å byggje lærarbustad i skulehuset, men amtsformannskapet gjekk imot dette og meinte at skulen fekk greie seg med eit rom for læraren. Etter mykje usemd blei den vesle skulestova bygd i 1893. Amtstilskotet var kr.1.200 kr og skulestova var 5,65 m i firkant og 3,05 m.høgt, plassert i ei skråning sentralt i bygda. Skulen blei truleg ikkje teken i bruk av elevar før hausten-93, dette er uvist.

Skulen hadde i 1905 eit tjuetals elevar. I 1910-1915 gjekk det nedover til berre 15, og heilt ned i 12 elevar, før det frå 1920 og utover aukar i ei bratt kurve. I 1930/31 var der heile 41 elevar. Så gjekk talet nedover att, til berre 11 elevar i 1945/46.   Les mer …

Eiliv Austlid som løytnant i 1938, same året som han vart kaptein.
Foto: Ukjent / Hedmarksmuseet
(1938)
Eiliv Austlid (født 6. mai 1899 i Ullensvang, død 15. april 1940 ved Dombås) var gardbrukar og kaptein i Hæren. Han fall under kampane på Dovre under felttoget i 1940. I 2009 fekk han Krigskorset med sverd for si innsats for å redde regjeringa som var på flukt frå tyske styrkar. Eiliv Austlid var son av folkehøgskulestyrar Andreas Austlid frå Østre Gausdal og Gunhild Halvorsdotter Offigsbø frå Lom. I folketeljinga 1900 finn vi han som den yngste av sju sysken saman med foreldrane på Lysheim i Ørsta.   Les mer …

Lars Aarskog
Foto: Norske skolefolk (1952)
Lars Aarskog (fødd 11. oktober 1891 i VartdalSunnmøre, død 19. november 1990) var lærar og underoffiser. Han engasjerte seg dessutan i fråhaldsarbeid, ungdomslag og songlag.   Les mer …

Volda lærarskule kring 1950.
Foto: Johan J. Nerbøvik

Henrik Straumsheim (fødd 8. februar 1893 i Sykkylven, død 26. juli 1975) var ein skulemann, ungdomsleiar og lyrikar frå Sykkylven kommune.

Han voks opp på bruket Teigen på Straumsheim inst i Sykkylvsfjorden, som son av Severin Martinus Johansson Straumsheim og Anne Helgesdotter Straumsheim. Etter grunnskulen reiste han i 1909 til Volda der han tok mellomskulen. Det var medan han gjekk her at han fekk det første diktet sitt på prent. Heimen min stod i bladet Aarvak si utgåve 22.januar 1910. Hausten 1910 var Straumsheim vikarlærar i småskulen i Sykkylven.

1911 byrja han på Volda lærarskule, og han var ferdig utdanna lærar i 1913. I åra framover hadde han lærarpostar fleire stader i landet, i heimbygda Sykkylven (1914-15), i Drangedal (1915-16) og Skodje (1916-17). Han vart styremedlem i Sunnmøre frilynde ungdomssamlag i 1920. Året etter vart han valt som styremedlem i Sunnmøre Songarlag.

Etter å ha arbeidd to år som lærar ved Tandstad skule, byrja han i 1928 som lærar ved Møre folkehøgskule i Ørsta. Her fann han seg godt til rette, og her vart han verande resten av yrkeslivet. Dei siste åra var han rektor ved skulen.   Les mer …

Stefan Frich med ei av skuleklassene sine. Tidspunkt og fotograf ukjent.
Stefan Frich (fødd 17. desember 1844 i Hjørundfjord, død 14. mars 1927 i Fåberg) var skulemann, redaktør, forfattar og nynorskforkjempar. Han dreiv i 30 år friskule i Fåberg (nå Lillehammer kommune). Både religiøst, pedagogisk og politisk sett var Frich sterkt påverka av grundtvigianismen og Christopher Bruun. Språkpolitisk var han ein forkjempar for større innverknad frå austlandsmåla i landsmålet/nynorsken. Foreldra var Gjert Jansen Frich (1803-1863) og Ambrosia von Krogh (1807-1865). Stefan var den nest yngste i ein syskenflokk på sju. Oppveksten hadde han i Hjørundfjord (nå Ørsta kommune) og i Hegra (nå Stjørdal kommune), der faren var sokneprest. Stefan Frich levde ugift heile livet. Som 13-åring tok han til ved Katedralskulen i Trondheim. Her vart han introdusert for grundtvigianismen i kyrkjelyden til Fredrik Nannestad Wexelsen i Bakklandet sokn. Frich tok examen artium i 1862, og byrja rett etter på filologistudiar i Christiania. Han fekk vanskar med studiefinansieringa da faren døydde året etter, og var huslærar hjå HornemannReins kloster i eit par år. I 1865 var han attende i Christiania og heldt fram med studiane. Samstundes arbeidde han som lærar ved Balchens Døveinstitut, og dreiv privatundervisning for artianarar.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Ørsta kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar