 Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare. Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.
Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.
Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn. Les mer …
 Nils Ingvar Aanes Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 6. juli 1891 i Frei på Nordmøre, død 17. januar 1981) var lærar, gardbrukar, organist og aktiv fråhaldsmann ( D.N.T.). Mellomnamnet er også skreve Ingvard.
Han var son av snikkar Halstein Aanes og Elen f. Aasen. Nils Ingvard Aanes tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1912 og gjekk seinare fleire kurs.
Som nyutdanna var han 1912-12 vikar i Grimstad krins, Straumsnes på Møre. Aanes arbeidde som lærar i Årsund, Rakstang i Straumsnes, 1913-16. I 1917 vart han tilsett ved skulen i Rypdal i dåverande Sylte (Tresfjord) kommune. Seinare vart han skulestyrar i Tresfjord.
Frå 1921 var Nils Aanes òg organist i Tresfjord kyrkje, medan han i 1927 vart formann i soknerådet. I bolken 1918-33 var han formann i Tresfjord lærarlag og hadde elles mange kommunale ombod. Les mer …
 Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) ( 1875- 1965) var født i Kristiansund og døpt Gjertrud Amalie Øveraas, (men da også moren het Gjertrud, ble det av praktiske grunner bare Amalie.) Hun var gift med Willads Bothner, også han fra Kristiansund, Sammen med hennes far, seilskuteskipper Oluf G. Øveraas, kjøpte de fiskeværet Holmenvær på Senja i 1899. Etter 17 år der flyttet de til Harstad.
Før ekteparet reiste fra Kristiansund hadde de fått to barn, Bjørg (f. 1897) og Søren (f. 1899). På Holmenvær fikk de barna Odd (f. 1903), Leif (1905) og Ruth (f. 1912). Søren og Leif skulle ble høyt verdsatte personer i Harstads historie.
Familien Bothner er bare ett av mange eksempler på innflyttere til Harstad som har fremhevet seg på en måte som det er verd å huske dem for. Les mer …
 Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid.
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.
Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Les mer …
Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) (født 27. november 1872 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke. Les mer … | 
.jpg)
