Milnbrygga som rommar Norsk Klippfiskmuseum i Kristiansund. Foto: Harald Oppedal
Norsk klippfiskmuseum ligg i Kristiansund og er etablert som ein del av Nordmøre Museum. Museet held til i Milnbrygga, ei autentisk kleppfisk bryggje frå midt på 1700-talet. Museet viser korleis kleppfiskproduksjonen har føregått i Noreg gjennom meir enn 250 år. Til bryggja hører kleppfiskberg og vaskeplass for fisk. Anlegget ligg sentralt ved hamna, midt i bybildet i Kristiansund. Kvart år blir det arrangert bacalaofestival der firma og kleppfiskentusiastar konkurrerer om å laga den beste bacalaoen. På norsk blir ordet bacalao bruka om ein gryterett av kleppfisk. Les mer …
Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen. Foto: Arnfinn Kjelland (2005)
Grip (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på åttito småøyer, holmer og skjær rundt halvannen mil utafor Kristiansund på Nordmøre. Øyene var fra 1897 til 1964 eget herred, og som kommune en tid blant landets minste. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er Grip fyr, som ligger på Bratthårskollen.
Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I 1969 ble losstasjonen nedlagt, og i 1974 flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren. Les mer …
En seiltur Kristiansund–Lofoten, en strekning på ca. 100 sjømil, kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man Folla og Vestfjorden, som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. Den første milepel vil jeg kalle Besaker, i Sørtrøndelag, hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over Folla, som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og skjøter av for en frisk bris, drivende mot Nordhavets dønning ut Buholmråsa til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og dikterens ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. Les mer …
Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien. Søren Bothner (født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma Brødr. Bothner A/S var kjent over hele landsdelen.
Som nyfødt kom han til fiskeværet Holmenvær på Senja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.
Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Les mer …
|