Forside:Eide på Nordmøre

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Hustadvika • Sunndal • Tingvoll • Gjemnes • Averøy • Kristiansund • Surnadal • Smøla • Aure • Heim • Rindal TIDLIGERE KOMMUNE: Eide • Fræna Om Eide på Nordmøre Svanviken arbeidskoloni lå i kommunen og eksisterte 1908–1989. De ti små familiehusene kan sees til venstre og bak gårdsbebyggelsen. Foto: Georg Jakob Sverdrup/Nordmøre museum (1939) Den tidlegare Eide kommune var den vestlegaste av kommunane på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen grensa til nordmørskommunane Averøy i nordaust og Gjemnes i søraust; og i sørvest grensa kommunen til Fræna kommune i Romsdal. Eide ligg mellom byane Kristiansund i nord og Molde i sør. Kommunevåpenet viser tre svanar. Kvar av svanane har sju fjær i vengene, éi fjær for kvar av dei tidlegare skulekretsane i kommunen. Kommunen vart slått saman med tidlegare Fræna kommune til den nye Hustadvika kommune den 1. januar 2020.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar «Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer» af Hans Grøn Bull Tittelbladet til førsteutgåva. Qvernæss Præstegjeld er det sydvestligste paa Nordmøer, og grændser imod Syd og Øst til Tingvold og Edøe, imod Nord til Havet, imod Vest til Agerøe og Boe i Romsdalen; det bekjendte høie Fjeld Stemshest er Grændseskjel paa denne Kant imellem Fogderierne Romsdal og Nordmøer. Præstegjeldets Længde fra Øst til Vest udgjør omtrent 3 Miile, og Breden fra Syd til Nord 1 ½ Miil. Det ligger ved Havet, og bestaaer af 4 Kirkesogne, nemlig Qvernæss Hovedsogn, med Annexerne Bremsnæss, Kornstad og Christiansund   Les mer … Hovuddelen av Trondheims hovudlen 1647 med Nordmørs fogderi fargekoda. Gjemnes tinglag er lysegrønt. Gjemnes tinglag var på 1600-talet og utover til tidleg på 1800-talet den rettslege administrative eininga som dekte noverande Kristiansund, indre deler av Eide kommune, vestsida av Aspøya i noverande Tingvoll kommune og noverande Gjemnes kommune med unntak av Angvik og Flemma.   Les mer … De ti familiehusene på Svanviken var på 30 kvm og hadde et dekar jord til. Foto: Riksarkivet Svanviken arbeidskoloni lå i Eide kommune på Nordmøre og ble drevet av Norsk misjon blant hjemløse (1897–1989) som til 1935 het Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet. I 1907 ga Staten ansvaret for sosiale tiltak blant omstreifer- eller taterslekt til denne foreningen og betalte det meste av utgiftene. Bakgrunn av at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år, og det følgende året ble kolonien ble opprettet. Omstreifermisjonens generalsekretær Jakob Walnum sto bak etableringen og regnet dette som en de største bragdene i sitt livsverk. Arbeidskolonien var et virkemiddel innen assimileringspolitikken og spilte en nøkkelrolle i denne overfor denne gruppen. Etter et opphold under andre verdenskrig ble virksomheten startet igjen i 1949 og ble først nedlagt i 1989. Fram til 1957 hadde omtrent hundre familier hatt opphold der, og blant dem rundt fem hundre barn. Hensikten med institusjonen var å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. taterne til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet. Misjonen håpet at taterne gjennom botrening skulle bli til produktive fastboende borgere. Gjennom et kontraktsfestet lengre opphold håpet misjonen at taterne tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og vaner som ville gjøre det lettere leve som fastboende nordmenn. Videre skulle de lære å arbeide og livnære seg på lovlig vis. Misjonen hevdet at oppholdet var frivillig, noe det kan stilles spørsmålstegn ved. Mange havnet der på bakgrunn av bestemmelsene i løsgjengerloven. Andre ble plassert der med trusler om å miste barna om de ikke aksepterte et opphold. Noen søkte seg også til Svanviken for å komme ut av en vanskelig livssituasjon. Andre var redde for å bli fratatt barna hvis de ikke tok et opphold i kolonien. Det var begrensede muligheter for å bevege seg utenfor koloniens område, og taterne hadde heller ikke lov til å snakke sitt eget språk, som var rommani. De hadde heller ikke lov til å kle seg tradisjonelt, drive handel eller spille egen musikk. Boligene ble inspisert hver dag.   Les mer … Foto: ukjent Iver Rasmussen Eide (født på Stene på Averøya 10. april 1874, død på Eide på Nordmøre 2. januar 1951) regnes for å være grunnleggeren da steinindustrien på Eide hadde sin start i 1904. Iver Rasmussen Eide ble i 1936 tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats. Etter bybrannen i Ålesund, natt til lørdag 23. januar 1904, ble det bestemt at byen skulle bygges opp i et ikke brennbart materiale. Det var foranledningen til steinindustrien på Eide. Etter hvert ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Eide på Nordmøre Arbeidsoppgaver   Kategoriar for Eide på Nordmøre Eide på Nordmøre ingen underkategorier   Andre artiklar Eide historielag Atlanterhavsveien Iver Rasmussen Eide Kvitholmen fyrstasjon Svanviken arbeidskoloni Kvernes prestegjeld Steinindustrien på Eide på Nordmøre Bremsnes kommune Gjemnes tinglag Kornstad kommune Mek tinglag Eide kommune (Møre og Romsdal) Lyngstad og Omegn Idrettslag Ildri Lund Vevang (Hustadvika) Hustadvika (havstykke) Peder O. Halaas