Norsk misjon blant hjemløse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grunnleggeren Jakob Walnum ble kjent som «Omstreifermisjonens far».
Foto: Ukjent

Norsk misjon blant hjemløse var en misjonsorganisasjon som ble grunnlagt i 1897 av Jakob Walnum, under navnet Forening til omstreifervæsenets modarbeidelse. Foreninga drev flere barnehjem og arbeidskolonier, og var helt sentral i myndighetenes forsøk på å gjennomføre assimileringspolitikken overfor romani og rom. Reisendes språk, kultur og sedvaner skulle erstattes av majoritetssamfunnets levevis.

Foreningen hadde sitt opprinnelige navn fram til 1922. Det ble da endra til Den norske omstreifermisjon, og så i 1935 til Norsk misjon blant hjemløse.

Misjonen oppretta en rekke institusjoner, der folk dels ble plassert for brudd på løsgjengerloven eller andre lover, og dels kom som følge av løfter og/eller trusler. Det ble lokka med hjem og arbeid, men mange opplevde at når de ikke trivdes ble de utsatt for trusler om at barna ville bli tatt fra dem. Bruken av tvang økte gjennom mellomkrigstida. I etterkrigstida ble også mange ofre for tvangssterilisering – ofte kamuflert som frivillighet, men gjort under så stort press at man ikke kan si at det var noen fri vilje involvert.

I 1970-åra begynte en dreining i politikken. Løsgjengerloven ble brukt mindre enn før, og ble etter hvert en sovende lov som man til slutt avskaffa. Svanviken, som var misjonens «flaggskip», gikk fra å være en del av assimileringsprosjektet til å bli en attføringsinstitusjon, og i 1973 ble navnet endra til Svanviken familiesenter. Graden av frivillighet økte, og ble det lagt vekt på å avhjelpe problemer som alkoholisme og kriminalitet.

Misjonen ble nedlagt i 1987. Året etter ble stiftelsen Kirkens sosialtjeneste oppretta for å videreføre arbeidet. Svanviken ble drevet videre til 1989, men ble så nedlagt.

I 1998 fikk romani og rom status som nasjonale minoriteter, og dermed et spesielt vern for sin kultur. En del av ofrene for tvang i Norsk misjon for hjemløses regi har fått en viss økonomisk oppreisning.

Institusjoner

Litteratur og kilder