Forside:Molde kommune

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Molde kommune
1502 Molde komm.png
Molde kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal fylke med byen Molde som sentrum. Kommunen grenser mot Aukra og Hustadvika i Romsdal så vel som til GjemnesNordmøre. Mot sørøst ligger Langfjorden med Rauma kommune på den andre siden, mot sør finner man Moldefjorden og Vestnes kommune. I 2016 vedtok kommunene Nesset, Midsund og Molde å slå seg sammen, i samband med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye storkommunen ble etablert 1. januar 2020.

De to prestegjeldene i kommunen er Molde og Bolsøy, som begge ligger under Molde domprosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Opstadbrygga er et stort sjøhus eller brygge i Midsund i Molde kommune. Opstadbrygga med post, pakkhus og landhandel hadde anløp av dampskip. Brygga var et viktig knutepunkt og møtested i tidligere Midsund kommune. Brygga står ennå og ble valgt til årets kulturminne i Midsund i 1987.   Les mer …

Midøya er en øy i Misund, Molde kommune i Møre og Romsdal. Øya er delt mellom Nordre Midøy og Søre Midøy. Grensen er gammel gikk mellom gårdene Gangstad og Bjørnerem. En steingard bygd 1800-tallet markerer flere tidligere grenselinjer. Først og fremst mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Denne grensen har opp gjennom tidene vært både amtgrense (fylkesgrense), stiftsgrense og en kort periode riksgrense. Det var i 1657 at danskekongen gikk til krig mot svenskene for å vinne tilbake land Danmark noe år tidligere hadde tapt til Sverige. Dette var Gotland, Jämtland, Härjedalen og Halland. Det gikk ikke godt for Danmark og danskekongen Fredrik III, måtte gi seg. Ved Roskilde-freden den 26. februar 1658 undertegnet Danmark og Sverige en avtale som ga Trondhjems Len med Nordmøre og Romsdal til det svenske riket.   Les mer …

Høydølen på prøvetur i 1950.

MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.

Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.

Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg.   Les mer …

Paul Andreas Olsen Fjermstad

Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.

At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre.   Les mer …

Johan Scharffenberg fotografert i 1959.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer …

Fr. Motzfeldt 1842. Teikning av C.Olsen.
Frederik Motzfeldt (fødd i Skaun 2. november 1779, død i Oslo 2. januar 1848) var jurist med mange embete - sorenskrivar, byfut, høgsterettsdommar, statsrevisor. Han var eidsvollsmann og stortingsmann.

Frederik var son av offiseren Jacob von Motzfeldt (1744-1817) og hans andre kone Sofia Katarina Mühlenphort (ca. 1750-1789).Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på Trondheim katedralskule, der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Molde kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler