Forside:Molde kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: Sandøy

Om Molde kommune
1502 Molde komm.png
Molde kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal fylke med byen Molde som sentrum. Kommunen grenser mot Aukra og Hustadvika i Romsdal så vel som til GjemnesNordmøre. Mot sørøst ligger Langfjorden med Rauma kommune på den andre siden, mot sør finner man Moldefjorden og Vestnes kommune. I 2016 vedtok kommunene Nesset, Midsund og Molde å slå seg sammen, i samband med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye storkommunen ble etablert 1. januar 2020.

De to prestegjeldene i kommunen er Molde og Bolsøy, som begge ligger under Molde domprosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Midøya er en øy i Misund, Molde kommune i Møre og Romsdal. Øya er delt mellom Nordre Midøy og Søre Midøy. Grensen er gammel gikk mellom gårdene Gangstad og Bjørnerem. En steingard bygd 1800-tallet markerer flere tidligere grenselinjer. Først og fremst mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Denne grensen har opp gjennom tidene vært både amtgrense (fylkesgrense), stiftsgrense og en kort periode riksgrense. Det var i 1657 at danskekongen gikk til krig mot svenskene for å vinne tilbake land Danmark noe år tidligere hadde tapt til Sverige. Dette var Gotland, Jämtland, Härjedalen og Halland. Det gikk ikke godt for Danmark og danskekongen Fredrik III, måtte gi seg. Ved Roskilde-freden den 26. februar 1658 undertegnet Danmark og Sverige en avtale som ga Trondhjems Len med Nordmøre og Romsdal til det svenske riket.   Les mer …

Eidsøra skule i 1926 eller 1927, like etter at Aarseth byrja der. Han står bak til venstre.

Hallvard Ingolv Aarseth (fødd 4. oktober 1899 i Harøy i Sandøy kommune, død 1977) var lærar.

Han var son av Hallvard Aarseth (1870-1934) og Ingeborg f. Flovik. Familien budde i Øksendal, i noverande Sunndal kommune, der faren Hallvard var tilsett som lærar og kyrkjesongar. Hallvard I. Aarseth gjekk fyrst millomskulen i Volda, der han gjekk ut i 1917, og byrja så på Volda lærarskule. Aarseth tok eksamen i 1921.   Les mer …

Kirkestallene med utedo
Foto: Halvard Hatlen

Kirkestallene på Sølsnes ligger like nord for Veøy kirkeSølsnes i Molde. De ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er senere blitt restaurert. Kirkestallene tjenestegjorde som stall for hestene til de kirkebesøkende mens de var i kirken. Dengang var det vanlig med hesteskyss til kirken. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss1950-tallet.

Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Ellve på den ene siden og tolv på den andre. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …

Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal.
Foto: Eivind Enger, Kristiania
(1908)
Norges første bussrute trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet.   Les mer …

Friluftsmuseet på Reknes. Vi ser andedammen i forgrunnen og ein del av dei gamle bygningane attom.
Foto: Olve Utne
(2008)
Romsdalsmuseet blei grunnlagt av Peter Tønder Solemdal i 1912 som Romsdal Bygdemuseum og er eit av dei største distriktsmusea i Noreg. Den første bygningen blei innkjøpt i 1914. Museet har eit bibliotek og fleire fotosamlingar, og det huser òg Romsdalsarkivet. Friluftsmuseet på Reknes i Molde blei opna i 1928 og har kring 40 bygningar frå Molde og Romsdal. Museet er ein park og består av fleire tun der folk kan sjå bygningar frå 1600-talet og opp til 1900-talet.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Molde kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Nesset
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler