Ida Obelin

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.
Foto: Fredrikstad Tilskuer

Ida Obelin ble født i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i Fredrikstad. Hun var gift, og fikk datteren Naema Obelin i 1906, men bodde ikke sammen med mannen. Rundt 1915 ble Ida Obelin enke. Fra hun først dukker opp i forlketellingmaterialet i 1900, og til hun omkring 1900 slår seg ned i Vaterland i Kristiania var hun ofte på flyttefot, og det er sannsynlig at mange bosteder mangler i denne oversikta.

I 1900 bodde Ida Obelin i en toetasjes hotellbygning i Molde. Hun er oppgitt som husmor, og om vi skal dømme etter hennes senere karriere er det sannsynlig at hun drev hotellet. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester. De eneste som er ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta Anna Bjørseth (f. 1883).

I 1906 fikk Ida datteren Naema i Kragerø.

I 1910 drev hun spiseforretning og avholdskafe i Bakkegata 24 i Pipervika i Kristiania.[1]

Hun og dattera flytta til Fredrikstad i 1910. Fra 1910 til 1911 drev hun Missionshotellet i Sjømannsgata 1 i Fredrikstad, [2] men allerede etter et år bevega hun seg videre, til Rokkes hotel på Østsida i Fredrikstad.

Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:

Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) [3]

I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til Karl XIIs gate 27 i Oslo.[4] Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.[5]

Kilder

Fotnoter

  1. Kristiania adressebog for 1910. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. Digital versjonNettbiblioteket
  3. Guri Sjøvold, Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90. Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. Digital versjonNettbiblioteket
  4. Kristiania adressebog for 1915. Digital versjonNettbiblioteket
  5. Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. Digital versjonNettbiblioteket