 Bredo Morstøl på 1930-tallet. Foto: Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936. (født 28. februar 1900 i Hen i Rauma kommune, død 1989 i Bærum kommune) var en kjent hagearkitekt og parksjef i Bærum. Han hadde bakgrunn fra Staup gartnerskole i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i Askim 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved Volda gymnas i 1923 og eksamen ved Landbrukshøgskolen i Ås, hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier Les mer …
 Foto: Arnfinn Kjelland (2013) Johan Alnes (fødd 26. november 1866 på husmannsplassen Alnestrøa i Romsdalen, død 14. november 1933 på Verma), var handelskar, anleggsarbeidar, reins- og bjørnejeger.
I barneåra måtte han som så mange andre ta teneste som gjetargut. I 1880-åra begynte han så med sal av suvenirar ved riksvegen gjennom dalen, der det hadde begynt å vekse fram ein viss turisttrafikk. Etter at sesongen var over dreiv Johan som skreppe- eller kramhandlar over Lesja og nedover Gudbrandsdalen. Han kjøpte òg opp huder og skinn for vidaresal, og begynte etter kvart med jakt sjølv. Les mer …
 Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om. Foto: Paweł Kuźniar , Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.
Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.
Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Tverelva. Les mer …
 Et tog i retning Åndalsnes på Stuguflåten bru like øst for kommunegrensen mellom Lesja og Rauma. Foto: Leif-Harald Ruud (2021)  Raumabanen med Dønttinden, sett fra BrudeFoto: Halvard Hatlen er en 114,2 kilometer lang jernbanestrekning som danner en sidebane fra Dovrebanen. Den ble tatt i bruk mellom Dombås og Bjorli i 1921, og hele banen ble åpnet av kong Haakon i november 1924. Banen går fra Dombås i Innlandet fylke ned til Åndalsnes i Møre og Romsdal fylke. Jernbanen passerer under Trollveggen og Romsdalshorn. Ved Verma krysser banen dalen over Kylling bru. Banen har 32 bruer og seks tunneler. Den er ikke elektrifisert, og det kjøres med dieselmateriell.
Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Opprinnelig var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, men krav til raskere reisetid og et bedre utbygd veinett har bidratt til at flere av stasjonene er nedlagt. I dag er kun endestasjonene Åndalsnes og Dombås betjent. Stasjonene i mellom, Marstein stasjon, Verma stasjon, Bjorli stasjon og Lesja stasjon, kan gjøres betjent for kryssing av tog. Lesjaverk stasjon er en holdeplass. Stasjoner med mulighet for påstigning i dag er endestasjonene, og Bjorli, Lesjaverk og Lesja. Det er ikke billettsalg på noen av stasjonene. Om sommeren kjøres det egne turisttog. Fra 1993 til 2007 var disse kjørt som veterantog med damplokomotiv. Les mer …
| 
