Forside:Rauma kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: Sandøy

Om Rauma kommune
1539 Rauma komm.png
Rauma er en kommune i Møre og Romsdal. Den ligger lengst sørøst i Romsdal og grenser til kommunene Lesja og Skjåk i Innlandet. I eget fylke til kommunene Fjord, Vestnes og Molde. Åndalsnes er det største tettstedet og kommunesenter, det ligger sentralt plassert omtrent midt i kommunen. Kommunen har flere større bygdesamfunn. På nordsiden av Romsdalsfjorden ligger Isfjorden, Rødven, Eidsbygda, Åfarnes og Mittet. På sørsiden av Romsdalsfjorden ligger Veblungsnes, Innfjorden, Måndalen og Vågstranda. I Romsdalen ligger Marstein og Verma. Kommunen er kjent for sitt typiske fjord og fjellandskap med dype fjorder og høye fjelltopper. Turistnæringen er viktig for kommunen. Åndalsnes er cruisehavn, noe stedet har vært siden 1883. Cruisepassasjerer, sammen med laksefiske i Raumaelv og tindbestigning i de høye fjellene var det som tidligere trakk turister til stedet. Opp gjennom årene har det vært flere overnattingssteder og kjøring av turister har vært en viktig næring i regionen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.
Foto: Bodil Randers Heen.
Arne Randers Heen (født 4. april 1905 i Kristiania, død 7. februar 1991 i Rauma) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og patentfører for Den norske Turistforening. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i Isfjorden (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra Danmark (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.   Les mer …

Dette er et transkribert utvalg av husmannskontrakter som Rigmor Frimanslund Holmsen samlet inn på 1950-tallet for Senter for sammenlignende kulturforskning. Kontraktene har, av ukjent grunn, blitt anonymisert. Utvalget er såpass lite at det ikke kan vise geografiske særegenheter, ei heller kan noen kontrakt sies å være typisk for sitt distrikt. Svært mange av kontraktene kunne like gjerne høre hjemme i andre landsdeler. Utvalget er likevel med på å gi et inntrykk av hvordan husmannskontakter kunne se ut og hvilke forhold husmennene kunne leve under. Materialet er gjengitt med Frimannslunds tillatelse, og ble opprinnelig tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 16. juni 1952: Utsnitt av nekrolog over Trygve Utheim.
Trygve Utheim (født 16. september 1884 i Grytten, død 15. juni 1952) var jurist, embetsmann og politiker (V), fylkesmann i Møre og Romsdal fra 1928, sosialminister 1933-1935, og stortingsrepresentant fra 1945. Trygve Utheim vokste opp i Grytten, hvor han gikk på folkeskole og hadde huslærer en vinter, før han som privatist tok middelskoleeksamen i Molde i 1900. Samme år flyttet familien til Kristiania, hvor de ved folketellingen samme år var oppført på adressen Cort Adelers gate 2. Utheim begynte på Aars og Voss skole, hvor han tok eksamen artium i 1903. I 1907 ble han cand. jur.   Les mer …

Utsyn over Puttbudalen og Pyttbua i 2005.

Pyttbua er ei sjølvbetjent turisthytte tilhøyrande Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST). Hytta var opphavleg ei arbeidsbrakke som ÅST kjøpte av Tafjord Kraft i 1925. Brakka vart transportert frå Tafjorden til Åndalsnes og derfrå med tog til Stuguflotten. Frå der overtok Ola K. Brøste transporten innover Brøstdalen og Puttbudalen på vinterføre. Han hadde hestar som var vande til å gå med trugar og trekke tunge lass.

Pyttbua vart så sett opp på 1161 m.o.h. i Hånådalsbotnen mellom høge fjell: Karitinden (1982), Puttegga (1999, høgaste fjellet i Møre og Romsdal), Høgstolen (1955) og Høgbøra (1912). Ho var den første hytta til ÅST. Pyttbua vart ombygd i 1959 og fekk da auka sengetalet frå 12 til 18. I 1970 vart ho påbygd med ein ny fløy med kjellar under og fekk da 32 sengeplassar.   Les mer …

Kart over delar av fallskjermangrepet Lora - Lesja, utført av Lars Hofseth i 1947.
Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940 er eit oversyn over hendingar i bygda i perioden frå andre verdskrigen braut ut til dei norske styrkane i Sør-Noreg kapitulerte. Desse knapt tre vekene var relativt dramatiske i Lesja. Nokre dagar etter krigsutbrotet vart mange hundre soldatar frå Møre transportert gjennom bygda med tog og kom i kamp med tyske elitesoldatar som vart sleppt i fallskjerm to stader i bygda. Etter kvart begynte tyske fly å sleppe bomber langs riksvegen og jernbanen, meir og meir intensivt. Engelske troppestyrkar vart sendt igjennom bygda sørover mot fronten på Hedemarken og i Gudbrandsdalen. På Lesjaskogsvatnet vart ein heil flyplass rydda for engelske jagarfly, men nesten alle flya vart øydelagde. Kongen, kronprinsen og regjeringa flykta gjennom bygda mot Romsdalen og etter kvart gjorde òg tusenvis av norske og engelske soldatar det same under stadige flybombing fram til det heile stilna av kring 1. mai og dei tyske soldatane hadde full kontroll.   Les mer …

Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%). Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/Eikesdalen. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Rauma kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Rauma kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler