Niels Hansen (1824–1904)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Niels Hansen Backe-Mølle.
Foto: Mjøsmuseet

Niels Hansen (Backe-Mølle) (født 1824 i Nydalen i Aker, død 1904 på Gjøvik gård) var en av Norges første statsagronomer og gårdbruker på Gjøvik gård. Han ble gift med Augusta Mjøen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga g. Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen.

Oppvekst

Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra Andebu i Jarlsberg (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på Biri. Faren ble en av Hans Nielsen Hauges trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på Bakke mølle. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.

Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og Randi Solem fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og grundtvigianere. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ble pleiesønn, ifølge hans kone Augusta Mjøens memoarer. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården Storhamar og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, Sagatun, etablert i det som da hadde blitt Hamar by.

I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.

Utdanning og arbeidsliv

Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av Caspar Kauffeldt til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.
Foto: Mjøsmuseet

Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, og ble uteksaminert i 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte videre ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone Augusta Mjøen i 1854, skriver hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til Gjøvik gård. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.

Familieliv på Nedre Gjøvik

Sonja Mjøens dåp på Gjøvik gård i 1899.
Foto: Hilda Marie Julin (Mjøsmuseet).

Niels Hansen giftet seg med Augusta Mjøen i 1857. Augusta skriver om sin mann at han var « … en pen, stilfærdig, tilbakeholden Mand.» Han var meget musikalsk som sin kone, og både sang og spilte fiolin. Alle de sju barna deres var musikalske. Datteren, fiolinist Inga Mjøen startet det som i dag er Gjøvik Symfoniorkester i 1903. Den nest yngste sønnen Alf overtok gården nedre Gjøvik etter foreldrene sine i 1894.

  • Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift med ingeniør Bernhard Theodor Albert Jacobi (1856–1914)
  • Jon Alfred (1860-1939), lege, kjemiker og arvelighetsforsker i Oslo
  • Hjalmar (1862-1905), kommunelege i Romedal
  • Augusta (1864-1952), gift Hanneborg, skilt, deretter gift Jervell
  • Inga (1866-1907), gift med lege og redaktør Hans Volckmar
  • Alf (1869-1956), gårdbruker, generalkrigskommisær og stortingspolitiker gjennom mange år
  • Reidar (1871-1953), jurist, musikk- og litteraturkritiker i Oslo

Kilder