 Knudtzonsalen Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. Les mer …
 Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014) står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen. Les mer …
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Les mer …
 Stenkjær Arbeiderpartis sangkor. Foto: Ukjent 1918 ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer … | 
