 Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år. Les mer …
Trøndernes Avholdslag ble stiftet i Trondheim under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar 1885 i Søndre gate 25 II. Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet i 1878 var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i Kongens gate 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året. Les mer …
 Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940. Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.
Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.
Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007. Les mer …
 Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891. ble konstituert på Stenkjær bedehus i juni 1891. Da var lagene fra Innherred utskilt fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet 23. januar 1878. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført. Les mer …
 Gravminne i marmor på Lokknes kirkegård. er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren. Les mer … | 
