Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota. Les mer …
Thomas Angells Stiftelser ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Fredrik Suhm hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i Trondheim. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør Ingrid Stenboe Svendsen.
Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i Røros kobberverk, et stort antall gårdparter – blant annet 143 i Nordland og 70 i Selbu og Tydal – med tilhørende kongetiende, flere kirker i Strinda prestegjeld, aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra. Les mer …
Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til juliansk kalender.
Karolinernes dødsmarsj var det svenske forsøket på å ta seg tilbake til hjemlandet over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karl XII – navneopphavet til karolinerne – falt ved Fredriksten festning 11. desember 1718, og med det var store nordiske krig over. Etter at general Carl Gustaf Armfeldt fikk melding om dette forsøkte han å lede styrkene i Trøndelag over til Sverige, men de ble overraska av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger. Sagn fra området forteller at norske bønder i løpet av våren henta ned betydelige mengder utstyr og våpen fra fjellet, og at det i lang tid var vanlig å komme over levninger av mennesker og hester der. Les mer …
|