Forside:Selbu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Tydal • Selbu • Meråker • Stjørdal

Om Selbu kommune
1664 Selbu komm.png
Selbu kommune (sørsam. Saalbugen tjïelte) ligger i Trøndelag fylke (før 1. januar 2018 i Sør-Trøndelag) og grenser til Malvik og Stjørdal i nord, Meråker og Tydal i øst, Holtålen og Midtre Gauldal i sør og Trondheim i vest. Administrasjonssenter og eneste tettsted er Mebonden.

Selbu har den største avvirkinga i skogbruket i Sør-Trøndelag. Industrien preges av dette, med i overkant av halvparten av arbeidsstokken ansatt innen sagbruk, trelastfabrikker og relatert industri.

Selbus kommunevåpen viser tre rosetter, hver sammensatt av åtte svarte spissruter, på sølv bunn. Dette viser til Selburosa, som er kjent fra Selbumønsteret. Det er sterke husflidstradisjoner i området og et stort husflidsutsalg i Mebonden.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Waisenhuset i Trondheim, bygning fra 1772.
Foto: Jensens
(2007)

Thomas Angells Stiftelser ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Fredrik Suhm hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i Trondheim. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør Ingrid Stenboe Svendsen.

Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i Røros kobberverk, et stort antall gårdparter – blant annet 143 i Nordland og 70 i Selbu og Tydal – med tilhørende kongetiende, flere kirker i Strinda prestegjeld, aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.   Les mer …

Belle Gunness med dei tre borna hennar, to med Mads Sorenson og yngstemann med Peter Gunness. Biletet vert gjerne datert kring 1908, men yngstemann vart fødd i 1903, og var kanskje noko yngre enn fem år her.
Foto: Ukjend.
Eit par veker etter funna på garden kom historia fram i norske aviser. Her eit utklipp frå Fredriksstad Tilskuer frå 13. mai 1908.

Belle Gunness, opphavleg Brynhild Paulsdotter Størset (fødd 11. november 1859 i Selbu, offisielt død 28. april 1908 i LaPorte i Indiana) var ei husmannsdotter frå Trøndelag som vart kjend som den første kvinnelege seriemordaren i USA. Det er skrive fleire bøker og laga dokumentarfilmar om ho.

Slekt og familie

Ho var dotter av husmann Paul Pedersson Størset (1806–1890) og Berit Olsdotter Langli (1817–1885).

I 1884 vart ho gift med butikkdetektiv Mads Sorenson (1854–1900),[1] og i 1902 med farmar Peter Gunness (1872–1902).[2]

Liv og verke

Ho vaks opp på husmannsplassen Størsetgjerdet i Selbu. Dåpen fann stad i Selbu kyrkje den 18. mars 1860.[3] Faren var husmann og steinhoggar, og måtte få hjelp frå fattigkassa for å fø familien. Som niåring måtte Brynhild byrje som gjetar på nabogardane. Etter konfirmasjonen vart ho tenestepike. Mellom anna var ho tre år hos Ole Rødde i Lånke.

22 år gamal utvandra ho i 1881 til USA. Ei eldre søster, som òg heitte Brynhild, hadde reist over til Chicago tidlegare. Vel framme amerikaniserte ho namnet til Belle eller Bella. Ho vart gift med den skandinavisk-amerikanske butikkdetektiven Mads Sorenson, òg kalla Max. Eigentleg heitte han Mads Ditlev Anton Sørensen, og han vart fødd i Drammen. Dei fekk fire born; det er usikkert om det var deira eigne born eller om dei var adoptert. To av dei døydde tidleg, og det var symptom på forgifting. Både hadde livsforsikring, som vart utbetalt. Heile tre hus som dei budde i brann ned, og forsikringa vart utbetalt kvar gong.

Då Mads døydde den 30. juli 1900 meinte ein lege at det var teikn på strykninforgifting. Men sidan ein annan lege meinte det var naturlege årsaker, fekk Belle utbetalt livsforsikringa på 8500 doller. For dei pengane kjøpte ho ein farm ved LaPorte i Indiana.

Den 1. april 1902 gifta ho seg med norsk-amerikanaren Peter Gunnes, opphavleg Peder Simensson Gunnes frå Sandsvær. Då sonen deira vart fødd våren 1903 hadde han allereie vore død i nokre månader; forklaringa til Belle var at han i desember 1902 fekk ei kjøttkvern i hovudet og døydde av brot på skallen.

Etter at Peter Gunnes døydde levde ho eit nokså anonymt liv på farmen. Den 28. april 1908 brann så huset ned. På branntomta fann dei fire lik, etter ei kvinne og tre born. Dei trudde naturleg nok at det var Belle og borna hennar, sjølv om det var noko merkeleg at kvinneliket mangla hovudet.

Kort tid før brannen hadde Asle Helgelien kome til LaPorte, på leit etter broren Anders Helgelien. Anders hadde vore i kontakt med ei enke i LaPorte med tanke på ekteskap, og Asle fann fram til Belle Gunnes. Han vart avvist, men etter brannen byrja han leite på tomta. Der fann han raskt det nedgravde liket av broren. Politi og liksynsmann kom til staden, og byrja leite vidare. Ifølgje rapporten fann dei ti mannslik og to kvinnelik der, og truleg restar etter fleire. Under likskuet vart det kjend at Belle hadde hatt kontaktannonser i skandinaviske aviser i USA, der ho skreiv at ho var ei enke med ein formue på 8000 dollar, som ville ha ein mann som hadde like mykje. Naboane kunne fortelje at det hadde vore ei rekkje framande menn innom, og at ho hadde sagt at dei var slektningar som var innom.

Ryktene svirra i LaPorte: Ho hadde vore horemamma i Chicago, ho lagde pølser av ofra, og ho hadde tatt livet av rundt førti menneskje. Dette var usant eller overdrive, men at ho hadde tatt livet av mange var det ingen tvil om.

Kva som hende med Belle veit vi ikkje. Eit rykte sa at ho flykta til Canada, og levde i mannsklede der. Truleg var det ikkje kvinneliket utan hovud Belle, og i så fall kom ho seg unna. Den einaste som vart dømd var ein gardsgutt, Ray Lamphere, som i november 1908 vart tiltala for medverknad til drap og brannstifting. I saka mot han erklærte juryen at liket var Belle Gunness, så offisielt var ho død og det vart ikkje lenger lett aktivt etter ho.

Kvinneliket utan hovud vart i 2000-åra henta opp, og DNA-prøver vart tekne. Ein freista å samanlikne dette med DNA frå konvoluttar som Belle hadde slikka på, men det viste seg å vere vanskeleg. Nokre nålevande slektningar sa seg viljuge til å gje DNA-prøver, og det var òg snakk om å grave opp søstera Nellie Larson.

Hausten 2006 sendte TV2 dokumentaren Bare Belle – En seriemorder fra Selbu av Anne Berit Vestby. I 2009 satte Anne Lorentzen opp konserten Alias Belle – en seriemorderske fra SelbuGrusomhetens teater, og same året gav ho ut ein CD med elleve songar med Belle som felles tema.

Referansar

Litteratur og kjelder


Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket.   Les mer …

Stampåsbåt.
(2014)
Stampåsbåt er en tradisjonsbåt for Selbusjøen. Ola Mikkelsen (1780-1844) var den første som bygde disse båtene i Stampåsa i Varmdal, Selbu kommune. Olas oldebarn John Warmdal (1884-1960) bygde 10 til 16 båter, etter samme lest som sin oldefar. Han brukte to til tre uker på en båt i gjennomsnitt i vedskjulet hjemme på Stampåsa. Vedskjulet fortsette å være byggeplassen i lang tid. Gran er trevirket som oftest blir benyttet, og virke hentes lokalt. Einer benyttes som keiper og spanter. Pluggene er av furu. Stampåsbåtene er bygget for Selbusjøen og er spiss i begge ender. Kjennetegnet er en svært stødig og lettrodd farkost. Vanligst er 2-roing, med 4 årer og 4 tofter. Men det kan bygges større båter som 3-roing med 6 årer og 5 tofter.   Les mer …

Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.
Foto: Ukjent (18905).
Thomas Tanemsmo (1849-1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878. Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne.   Les mer …

 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Selbu kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Selbu kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler