Nidelva (Trøndelag)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nidelva
5992cr Bryggjer langs Nidelva.jpg
Brygger langs Nidelva rett før utløpet til Trondheim
Foto: Olve Utne (2008).
Basisopplysninger
Lengde: 31,2 km
Samlet fall: 161 m
Middelvannføring: 94,07 m³/s
Nedslagsfelt: 3 117,98 km²
Kilde: Selbusjøen
Høyde ved kilde 161 moh.
Utløp: Trondheimsfjorden
Høyde ved utløp: 0 moh.

Nidelva er ei elv i Trondheim kommune i Trøndelag. Den kommer fra Selbusjøen, deler Klæbu i to og renner ut i Trondheimsfjorden i Trondheim sentrum.

Elva utgjør nedre del av Nea-Nidelvvassdraget som begynner i Jämtland og går gjennom Tydal (Nea) og Selbusjøen og videre ned til Trondhjem.

Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, Hyttfossen, Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.

Elva er utbygd flere steder, med Øvre Leirfoss og Nedre Leirfoss kraftverk som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til Løkaunet kraftverk. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til Svean kraftverk og Bratsberg kraftverk er i Selbusjøen, ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss.

Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket Fjæremsfossen kraftverk. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.

Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til smeltehytte og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber på 1600-tallet og siden Hyttfossen sagbruk som var i drift i åra 1874 til 1913 og 1923 til 1936. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt.

Nidelva er i øvre deler en svært god ørretelv. Den er lakseførende opp til Nedre Leirfoss.

Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950, ble den siste delen av elveløpet mot fjorden rettet ut der den tidligere gikk i bue mot vest.

Erosjonssikring ved Arildsløkken

Ved Arildsløkken på Ila i Trondheim er det idag flere pålerekker i elvekanten. Disse ble anlagt for å beskytte byens bygninger og eiendommer mot erosjoner, og for å hindre at Nidelva tok seg et annet løp ut i Trondheimsfjorden.

Disse skal blitt anlagt etter en større flom i 1730 og reparert og forsterket etter flere flommer på 1830-tallet. Anlegget fungerer fortsatt som erosjonssikring og er inkludert i prosjektet Kulturminner i vassdrag fra 2010.

Kilder


Koordinater: 63.24744° N 10.47456° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nidelva_(Trøndelag)&oldid=2149854»