Helga Kristiansen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Helga Kristiansen.
Helga fotografert i anledning første skoledag.
Foto: Gustav Behrends, Steinkjer.
Egge herredstyre 1937-1940. Klikk på bildet og se hvem de var. Da arkitekt Jan Inge Hovig ble forlovet med ei av Helgas venninner, kom han sammen med sin tilkommende som skulle prøve klær til det forestående bryluppet. Han ba om å få gjette hvilket parti den enkelte representerte. Jo, det måtte han da bare prøve. Resultat: Full klaff.
Foto: Henrik Kristian Henriksen, Steinkjer.
Steinkjer Damekor 1938 i blendende hvite drakter – og med mye kjentfolk fra Byafossen.
Diplom for 30 års medlemskap i Steinkjer Damekor. Designet og tegnet av Steinkjer-kunstneren Jonny Petterson.

Helga Kristiansen (født Aavik den 28. januar 1913 i Støren kommune, død 30. oktober 1990 i Steinkjer) var en sydame med interesse for politikk og korsang. Hun utviklet en rettferdssans der kjernen ble arbeiderklassens frigjøring. Hun ble leder i det lokale arbeiderungdomslaget, og innvalgt i herredsstyret som landets yngste kvinnelige representant, og hun gjorde mer enn sin plikt også da det gjaldt som mest. Hun ble mor til tre og sydde heime for naboer og kjente til hun fikk fast ansettelse som sydame ved Samvirkelaget Steinkjer. Hun stod last og brast med arbeidersangen gjennom hele sitt voksne liv, og var formann i Steinkjer Damekor i åtte av de 20 årene hun satt i styret. Hun mottok flere utmerkelser fra Norsk Sangerforbund.

I 1979 ble hun hedret med diplom for 40 år som aktiv arbeidersanger

Barndom

Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik (1873-1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene (1875-1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen (NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen ByafossenSunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune. Lærer Berg på Vatne skole ved Fossemvatnet var også en habil korsanger og dirigent. Det var nok her Helga lærte å sette pris på sangen. Seinere ga rettferdssansen henne en stor interesse og engasjement for alminnelige samfunnsspørsmål og politikk.

Ungdom

Etter konfirmasjonen ble hun med i Byafosssen Songlag. Samtidig meldte det seg en annen interesse, sying ble etter hvert en lidenskapelig hobby som hun etter hvert utviklet til også å bli en inntektskilde da hun kjøpte seg sin egen Singer symaskin med pedal. Som mange andre ungdommer under depresjonen på 1920 og 1930-tallet var hun med og diskuterte der det ble invitert til det. Far Erik satt i herredsstyret for Venstre i denne perioden, og da bror Erling fant å ville reise til Australia for å søke lykken der, har nok også den utviklingen påvirket 14-åringen.

Det spisser seg til

I 1916 var Byafossen Arbeiderkor kommet i gjenge. Bakgrunnen for det var nok at Jørgen Berg – lærer og dirigent for Byafossen songlag ikke ville la de av sangere som sognet til den sosialistiske lære, framføre arbeidersanger. 15-16 mann gikk da ut og starta arbeiderkoret. Det er uvisst hvor lenge dette koret holdt stand. På et bilde fra Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor tatt ved 10-årsjubileet i 1923, finner vi imidlertid flere kjente ansikt fra Byafossen. Så kan hende var det faktor og dirigent Gustav Christiansen som også dirigerte Steinkjer Arbeiderpartis sangkor, som ledet byafossingene inn i Steinkjer-koret. Men enda var det ingen sosialistiske damekor i omegnen, derfor ble damene ikke med til Steinkjer før langt seinere.

Når det socialdemokratiske ungdomslaget ble starta på Byafossen har vi ingen opptegnelser om, men sannsynligheten taler for at det kan ha vært omkring samme tid eller gjerne noen år før at Byafossen Arbeiderkor ble starta. Imidlertid må det ha blitt liggende i dvale ei tid. På 1930-tallet var det tid for å starte opp igjen arbeidet med ungdomsarbeidet innen arbeiderbevegelsen «på By». Den 4. mai 1934 var det innkalt til møte på Solhaug med sikte på å få i gang arbeiderungdomslaget igjen. Som agitator for ideen talte jernbanemannen O. Walstad. Eivind Haugen, som da var kommet tilbake fra tømmerhogst i Sovjet ble valgt til leder blant de 70 som tegnet seg som medlemmer på møtet. I 1930 hadde Egge herredsstyre fått søknad fra byafossingene Andreas Dyrstad, Eivind Haugen, Einar Johnsen og Magne Lægran om bidrag for å reise til Sovjetunionen for å få seg arbeid. Søknaden ble avslått, men de kom seg av gårde – og heim igjen.

Nyvalg på formann i AUL

To uker seinere ble det innkalt til nytt møte i Byafossen AUL. Det var distriktsledelsen i AUF som tok initiativet. Eivind Haugen skulle vrakes. Man kunne jo ikke ha en erklært kommunist; ja en som var medlem av NKP i ledelsen for en organisasjon tilknytta AUF. Kildene er litt uklare her: Mens den eneste skriftlige tilgjengelige kilde oppgir at Johan Kvam da ble valgt til leder, så hevder flere muntlige kilder at det var Helga Aavik som ble ny leder av det reorganiserte arbeiderungdomslaget på Byafossen. Mye taler for at det var Johan som ble formann i 1932 – blant annet fordi det enda – stort sett var menn som ble valgt til formenn i «blandede foreninger». Sannsynligvis har de muntlige kildene forvekslet Helgas engasjement med at hun ble formann allerede i 1932. Det er imidlertid uomtvistelig at hun ble en av de ledende krefter i byggingen av arbeiderungdomslaget midt i 1930-åra. Det er godtgjort at det var hun som ledet de fleste diskusjonsmøtene der blant andre Sverre Støstad var en av innlederne.

Politikk

Ved kommunevalget i 1937 var Helga oppstilt på Egge Arbeiderpartis valgliste, og ble i egenskap av å være 24 år gammel, innvalgt i herredsstyret som Norges yngste kvinnelige herredsstyremedlem. Det var nok ikke uten grunn at partiet ville ha henne med på lista. Med sitt aktive engasjement sammen med og for ungdom, var det helt naturlig at hun ble oppstilt. Men ser vi på valgstatistikken for Norge under ett, var det bare 174 kvinner som ble innvalgt i herredstyrene det året. Til sammenligning ble 209 kvinner innvalgt i bykommunestyrene. Sett på denne bakgrunn var det egentlig oppsiktsvekkende at landkommunen Egge i Nord-Trøndelag fikk to kvinner i herredsstyret. Det at begge var oppstilt på Arbeiderpartiets liste, må vi se som en naturlig utvikling i en landkommune med såpass omfattende industri, plassert nettopp på Byafossen. Hun flytta til Steinkjer i 1944. Og da freden kom, ble hun «plassert» i skolestyret i Steinkjer til ut på høsten 1945.

Krig

Angrepet på Norge kom neppe like overraskende på alle. Ikke alle på Byafossen heller, kan det synes som. Allerede ved juletider i 1934 vedtok Byafossen AUL en resolusjon mot «Hitlers blodregime» som på så mange vis «(…) krenket folkestyret, folkets frihet og sosialismens brorskap mellom jordens folk». Og; ganske tidlig i 1940 tok Eivind Haugen kontakt med Helga for å få bistand til å spre informasjon om krigen i form av illegalt trykte og maskinskrevne aviser, men også antinazistisk propaganda ble distribuert. Siden hun kunne se over til sørsia og Haugen fra sitt rom i Gammelvegen, ble hun bedt om å holde utkikk: Om hun så tyskere tok seg inn til heimen hans, måtte hun brenne alt illegalt materiale hun hadde. Og den dagen kom. To militærkjøretøy svingte inn på tunet og tok ham med seg. Helga brente alt hun hadde lagret for massespredning, og derfor finnes ikke noe igjen av det de to formidlet. Eivind Haugen ble sittende i Sachsenhausen fram til freden kom. Det de gjorde var viktig. Informasjonen de spredte om situasjonen rundt på de forskjellige fronter om hva andre tenkte og gjorde andre steder, inspirerte, både til å holde motet oppe og ga motivasjon til aksjon. Derfor ble de da også ansett som farlige for okkupasjonsmakten.

Steinkjer Damekor

Syngende damer på By med sosialistisk legning kunne glede seg. Steinkjer Damekor ble stiftet i 1934, og under hvilket motto: «Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne». Helga og flere likesinnede fra Byafossen tok en avgjørelse. De meldte seg ut av Byafossen Songlag, reiste – eller aller helst syklet til Steinkjer og meldte seg inn i koret som noen år før hadde knyttet seg opp mot Norsk Sangerforbund gjennom medlemskapet i Trøndelag Arbeiderkorforbund. Dette ble starten på et livslangt engasjement for arbeidersangen på Innherred. I mer enn 20 år hadde Helga forskjellige tillitsverv i koret, hvorav åtte år som formann. I perioder av livet tok hun naturlige pauser; for å gifte seg, føde barn og ta seg av familien.

Ettersom hun ble gift med Karl Kristiansen, som også var arbeiderkorsanger, fikk de mange stevner og korturer sammen. Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor slo seg gjerne sammen og reiste på stevner i regi av Norsk Sangerforbund – som i 1949 ble til Norsk Arbeidersangerforbund. Det ble stevner fra Tromsø i nord til Stavanger i sørvest, men også skandinaviske arbeiderkortreff i Danmark, Finland og Sverige samt Norge.

Trøndelag Arbeiderkorforbund sto gjerne som medarrangør ved stevner i trøndelagsfylkene. Og da de to arbeiderkorene på Steinkjer sto såpass sterkt som de gjorde, ble det flere arrangementer her, der særlig Helga var med og dro det organisatoriske lasset. At hun i tillegg var den som koret leit på med hensyn til sangerdrakter, ble liksom en selvfølge det – hun var jo sydame.

Sydame

Symaskina sto på kjøkkenet. Dit kom naboer og kjente for å få tatt mål til kjoler, kåper, skjørt og buksedresser. De kunne lite på Helga. Hun var stødig og trødde jamt på Singeren inntil det ble så bra økonomi at hun kjøpte seg en elektrisk Pfaff. Når hun ikke sydde eller var på sangøvelse, gikk hun på møte i «Nyprosa», syforeningen med navn etter et av Arne Paasche Aasen sine dikt. I sine siste yrkesaktive år ble hun engasjert av Samvirkelaget Steinkjer, og fikk eget syatelier der kundene fikk sydd sine gardinfag, lagt opp buksa, sydd inn skjørtet eller rettet på feilvarer som ble innlevert.

Klok og stridbar

Fra ungdomsvenner, naboer på Byafossen og andre som kjente henne godt ble hun både karakterisert som klok, men også bestemt, ja tidvis stridbar. Hun sto fast på sin politiske oppfatning, både den partirelaterte og mer daglidagse, der hun særlig fremhevet nødvendigheten av soldarisk holdning og handling, om vi som samfunn skulle komme videre. Det skal være usagt om det var denne grunnholdningen som førte henne til å smelte om gullsmykket hun fikk fra Damekoret etter mange års medlemsskap. Årsaken til denne drastiske handlingen begrunnet hun med at gullnåla «Gro-nåla» var oppkalt etter Gro Harlem Brundtland. Hun ville slett ikke gå rundt og reklamere for den høyrepolitikken Gro sto for.

Kilder

  • Groven, Gunnar: Ved Byafossen i fjern og nær fortid, Egge Historielag, Steinkjer 2000
  • Kristiansen, Gunnar E.: Egen forskning – intervjuer med flere tidligere medlemmer av Byafossen AUL
  • Kristiansen, Gunnar E.: «Med sangen som våpen: Arbeiderkorene i Nord-Trøndelag gjennom et århundre» i Årbok for Nord-Trøndelag Historielag (del 1 og 2) 2008 og 2009
  • Samtale med Liv Sissel Bråthen, Oslo - mars 2011