Arne Paasche Aasen
Arne Paasche Aasen (født 18. juni 1901 i Steinkjer, død 1. november 1978 i Oslo) var journalist og forfatter, kanskje best kjent som arbeiderlyriker. Han sto bak en rekke arbeidersanger, prologer og jubileumsdikt for norsk arbeiderbevegelse, men skrev også innen andre sjangre, som visesangtekster og petitdikt.
Familie
Arne Paasche Aasen var sønn av typograf (maskinsetter) Edolf Aasen (1877-1969) og lærer og politiker Augusta Paasche (1878-1920), og ble gift i 1927 med Valborg Moe (1901-1994).
Liv og virke
Arne Paasche Aasen var født i Steinkjer, hvor familien bodde noen år før de flyttet til Trondheim. I 1912 flyttet de videre til Kristianias østkant. Moren Augusta var med på å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre i 1908. Fra 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet, men fikk en brå død i 1920 i Moskva, der hun omkom i en ulykke ved et flystevne i forbindelse med Kominterns andre kongress.
Han tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1920.
Paasche Aasen debuterte som dikter 20 år gammel med diktsamlingen Sigd og hammer. Gjennom årene utga han en rekke diktsamlinger, og stilte seg som dikter gjerne til disposisjon for arbeiderbevegelsen. Hans arbeiderdikt var meget godt kjent og benyttet, og flere av dem ble tonesatt av kjente komponister, som Frihetens forpost (melodi av Jolly Kramer-Johansen). Han gjorde seg også bemerket med tekster tenfor arbeiderbevegelsen, for eksempel sto han bak tekstene til flere sanger av Kurt Foss og Reidar Bøe, som De nære ting og Blåveispiken.
Arne Paasche Aasen arbeidet som journalist i Fremtiden i Drammen 1924-1925, og redigerte Arbeidets Jul i en årrekke. Han var en tid også knyttet til Arbeidernes Pressekontor. Han var også kjent under sitt pseudonym Dorian Red, han publiserte flere tusen dikt under dette navnet i Arbeiderbladet.
I 1931 fikk Paasche Aasen Oslo bys kunstnerstipend, og i 1962 ble han tildelt Statens stipend for fortjente kunstnere. Han fikk ærespensjon fra Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet i 1967.
Bosteder
I folketellingen for Trondheim for 1910 er Arne Paasche Aasen og familien oppført på adressen Øvre Sindsaker "Nordstuen". I adresseboka for Kristiania for 1913 er faren oppført som maskinsetter på adressen Seilduksgata 16 på Grünerløkka. I adresseboka for Oslo for 1929 er Arne Paasche Aasen oppført som journalist med bosted Eirik Raudes vei 28 på Kværner. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført på adressen Bentsegata 19 på Sagene. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1965/66.
Ettermæle
I forbindelse med Arne Paasche Aasens 75-årsdag ble han beskrevet slik i Aftenposten 18. juni 1976 av Steinar Wiik (utdrag):
| Som lyriker og petitskribent på vers er han blant våre mest leste og folkekjære. ... Paasche Aasen har formådd å få det publikum i tale som vanligvis ikke ellers leser dikt. ... Hans skarpe blikk og vare sans for de nære ting, hans enkle og ofte nesten nakne form og den ekte følelse bak hans dikt hører til hans fineste egenskaper som lyriker. Dertil kommer hans sterke og bevisste sosiale engasjement. Visst kan han iblant kalles partidikter - det er en karakteristikk han selv vil være den siste til å bestride. ... Visst kan han også fra tid til annen forenkle problematikk og form vel meget. men hans beste dikt - om storby og natur, mennesker og deres arbeide - hevder seg stadig. | ||
Arne Paasche Aasen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har påskriften Reist av norsk arbeiderbevegelse i takknemlighet.
Kilder
- Adresseboka for Kristiania 1913. Faren er oppført her.
- Adresseboka for Oslo 1929
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1965/66.
- Aftenposten 18. juni 1976: Omtale av Arne Paasche Aasen ved hans 75-årsdag, skrevet av Steinar Wiik.
- Aftenposten 2. november 1978: Nekrolog over Arne Paasche Aasen av signaturen F.J.
- Trond Henriksen om Arne Paasche Aasen i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Trondheim 1910. Faren er oppført som maskinsætter.
- Arne Paasche Aasen i Historisk befolkningsregister