Inntrøndelag arbeiderparti
Inntrøndelag arbeiderparti var et partilag av Arbeiderpartiet. Ved innføringen av den nye valgordningen i 1906 ble Nord-Trøndelag delt inn i fire valgkretser, Stjørdals-dalføret, Verdal, Snåsa og Namdalen. Med bakgrunn i denne valgordningen ble Namdal og Inntrøndelag kretsparti skilt ut som egen organisasjon i 1907, direkte tilknyttet Det norske Arbeiderparti.
Inntrøndelag kretsparti var størst av de to, og besto av det meste av Nord-Trøndelag med unntak av Namsos og Ytre Namdal. Bygdene i Øvre Namdalen tilhørte Snåsa, som var en del av Inntrøndelag. Kretspartiet splittet i 1921, men ble samlet igjen i 1927.
1930-åra ble så å si partiorganisasjonens glanstid. Ved hvert valg gikk partiet fram. Meråkermannen Kristian Andresen Rothaug (1883-1962) var formann på årsmøtet som ble avviklet på Verdalsøra siste helga i juni 1934. Han kunne da rapportere om at 29 by og herredspartier sto tilsluttet kretspartiet som hadde økt medlemsoppslutningen med 355 til 1918 medlemmer, hvorav 438 sto tilsluttet kvinnegruppene og at det var 454 ungdomslagsmedlemmer. De eneste bygdelaga som partiet da manglet skikkelig fotfeste i var i Kvam og Mosvik.
I 1946 møttes de to kretspartiene for å organisere samarbeidet i fylket. I 1951 ble et samarbeidsutvalg konstituert. Fra nyttår i 1974 ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag Arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til Nord-Trøndelag Arbeiderparti i møtet på Steinkjer 2.-3. mars 1974.
Noen av lagene som var tilsluttet Inntrøndelag arbeiderparti var: Flora arbeiderlag (fra 1918), Leksdal arbeiderlag, Malm arbeiderlag, Skjelstadmark arbeiderlag (fra 1936).
Kilder
- Arbeiderbladet 29. juni 1934: «Inntrøndelag arbeiderpartis årsmøte».