Marie Wexelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Forfatter Marie Wexelsen.
Foto: Schrøder/Digitalt museum

Marie Wexelsen (født 20. september 1832 på Sukkestad i Østre Toten, død 7. desember 1911 i Trondheim, begravet på Tilfredshet kirkegård) var salmedikter og forfatter. Hennes fulle navn var Inger Marie Lycke Wexelsen. Mest kjent er hun for julesalma Jeg er så glad hver julekveld. Denne ble trykket for første gang i 1860, i boka Kjetil en Julegave for de Smaa. Boka ble ikke veldig populær, men det var likevel denne utgivelsen som skulle gjøre Marie Wexelsens navn kjent.

Barndom

Maries foreldre var gardbruker og proprietær Wexels Hansen Wexelsen og Marie Lyche Wexels. De var søskenbarn. Marie ble født på garden Øvre Sukkestad på Østre Toten. Hjemmet på Sukkestad ble regnet som et kultursentrum - gjestfritt og høyt kultivert. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest J. A. Lindeman, og det er antatt at hun fikk med mye av sin sang- og musikkinteresse fra denne undervisningen.

Marie var den yngste av ni søsken. De fem eldste ble født mens familien bodde i Hurdal. Tre av brødrene, Fredrik, Hans og Christian gjorde seg også bemerket på ulike vis. Den eldste, Fredrik Nannestad Wexelsen, ble en kjent grundtvigiansk prest i Trøndelag. Den nesteldste broren, Hans Wexelsen drev skole- og redaktørvirksomhet i den grundtvigianske folkehøyskoles ånd, også i Trøndelag. Han skrev for øvrig ned sine minner fra Toten. Den yngste broren var Christian Delphin Wexelsen, som ble en kjent kunstmaler.

Morbroren til Marie Wexelsen, W. A. Wexelsen oppdaget at Marie var ualminnelig begavet. Hun ble undervist hjemme av sin far de første årene, før hun ble sendt til pensjonatskole i Daviken i Nordfjord i 1844. Der var hun fra hun var 12 til 16 år. Hun kom hjem fra pensjonatskolen for å bli konfirmert og bodde hjemme til den siste av foreldrene døde i 1873. I 1878 fikk hun et opphold i Danmark på Askov folkehøyskole.

Forfatterskapet

Marie hadde helt fra barndommen skrevet små vers, som hun viste til sin far. I 1858, da hun var 26 år gammel, ga hun ut "En liden Julegave for Børn og Børnevenner av I.L. Udgivet ved Fr. Wexelsen. Trondhjem". Utgiveren var hennes bror, som på den tiden var prest på Bakklandet. I forordet ble det innrømmet at det var en kvinne som skjulte seg bak bokstavene I.L. Boken kom i flere opplag, og ble dessuten oversatt til finsk i 1885. Samme året som hun ga ut "En liten julegave" prøvde Marie Wexelsen seg også på en større anlagt roman for voksne, fortsatt anonymt. Romanen het "Vesle Kari eller de Foreldreløse". Denne gangen er det morbroren som er utgiver, og som går god for boken. Også denne utgivelsen slo an hos publikum, og boka kom i flere opplag. Teksten som står sterkest for ettertiden finner man i Marie Wexelsens tredje utgivelse; "Kjetil - en Julegave for de Smaa". Som innledningsdikt står nemlig "Barnets Julesang", bedre kjent som "Jeg er så glad hver julekveld". Marie Wexelsen ga ut flere romaner, og var en ivrig bidragsyter til tidsskrifter og blad.

Jeg er så glad hver julekveld

Marie Wexelsen var grundtvigianer, som flere i hennes familie, og den lyse troen som kommer til uttrykk i grundtvigiansk kristendomspraksis synes særlig godt i julesalma "Jeg er så glad hver julekveld". Denne salma ble skrevet på Sukkestad gard juleaften i 1858, mens Marie og familien ventet på at det skulle komme gjester til gards. Det var organisten Peder Knudsen som satte melodi til diktet, og sangen ble brukt for første gang i Ålesund julen 1859. Lokalhistorikeren Olaf Nøkleby har skrevet om Marie Wexelsen og Jeg er så glad hver julekveld.

Ugift

Marie Wexelsen forble ugift, men hadde et nært vennskap med læreren Ole Vig. I 1852, da Marie var 20 år gammel, skrev Ole Vig sitt frierbrev til henne. Marie kunne ikke besvare Vigs følelser og avslo frieriet. Ole Vig var husmannssønn, og selv om Wexelsens hjem var av det frisinnede slaget, er det ikke godt å vite om også sosiale forhold kan ha spilt en rolle. De fortsette å brevveksle, og beholdt vennskapet. Etter Ole Vigs død i 1857, ikke fullt 34 år gammel, skal Marie ha sagt til en av sine venner; "Eg er i grunnen enkja etter Ole Vig".

I 1910 bodde Marie Wexelsen i Kjøbmandsgate 6 i Trondheim sammen med sin søster Fredrikke. I folketellinga står det at de ikke hadde fast pike, men "stelte sig sammen". De levde på egne midler og hadde "væsentlige livrenter". Da hun døde i 1911, var det en stor menneskeskare som fulgte henne til graven. Etter båren gikk en barneflokk som sang "Jeg er så glad hver julekveld".

I 2013 ble det reist en statue av Marie Wexelsen i Lena. Den er laget av billedhugger Angelina Engelsen.

Bibliografi

  • En liten julegave for barn og barnevenner
  • Kjetil. En liten julegave for barn 1858
  • Bestefar Hartvig og lille Inga
  • Ragnar
  • Steffen. En gammel prestedatters ungdomsminner
  • Vesle Kari eller de foreldreløse
  • En liten barnebok med rim og småhistorier

Litteratur og kilder