Ole Vig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Vig.
Foto: Faksimile fra Arvesen: Ole Vig (1913)

Ole Vig (født 6. februar 1824 i Stjørdal, død 19. desember 1857 i Christiania) var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter. Han minnes som en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen, med lik skolegang for barn fra alle samfunnsklasser.

Han var sønn av husmann Ole Olsen Viganåsen og Marit Nilsdatter Walstad, og ble født på plassen Vikmarken under Vikan i Stjørdal. Materielt levde familien i fattige kår, men de sørga for at Ole Vig tidlig lærte å lese. Ved konfirmasjonen gjorde han det så godt at han fikk et offentlig lån til lærerutdannelse ved Klæbu seminar. I 1843 gikk han ut derfra med beste karakter. Noen høyere utdannelse hadde han ikke anledning til å ta, noe han sjøl savna.

Yrkesliv

Ole Vigs grundtvigianske tankesett skinner gjennom i dette diktet, som ble trykt i krigsåret 1942 i Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen.

Fra 1843 til 1845 var han huslærer hos en prestefamilie i Åfjord, og deretter fikk han en lærerstilling på Kirkelandets allmueskole i Kristiansund. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på borgerskolen i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeninga, foredragsholder, grunnlegger av en lokal lærerforening og medlem i en misjonsforening. I 1950 var han utsending fra lærerforeninga til et stiftslærermøte i Trondheim.

I tida på seminaret ble han kjent med Grundtvigs tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom, basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, Norske Bondeblomster. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare Blandt alle Lande i Øst og Vest som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i Sange og Rim som han i 1854 ga ut sammen med Ludvig M. Lindeman.

Vig reiste sommeren 1851 til København for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien Wexelsen på Toten, og traff Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også Fredrik Wexelsen, som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster Marie Wexelsen som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Det gjorde heller ikke Marie Wexelsen, og etter Ole Vigs død i 1857, ikke fullt 34 år gammel, skal Marie ha sagt til en av sine venner at hun i grunnen er enka etter Ole Vig. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.

Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra Hartvig Nissen i Selskabet til Folkeopplysningens Fremme om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet Folkevennen. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er Olaus Arvesen, Knud Knudsen, Eilert Sundt, Ivar Aasen og Aasmund Olavsson Vinje. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige Pipervika. I 1854 flytta han inn i Hjerterum i Pilestredet, Henrik Wergelands tidligere hjem.

For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på Nissens latin- og realskole og han var timelærer ved E. Berges borgerskole. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, Den norske Folkeskole. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i Folkevennen og Den norske Folkeskole. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot bokmålet. I Bjørnsons En glad Gut skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene.

Død og ettermæle

Motiv fra Ole Vigs gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Mens han var i Kristiansund hadde han fått tuberkulose, og i Christiania begynte helsa å skrante. Hans voldsomme arbeidslyst hjalp ikke, og oppunder jul 1857 ble han syk. Han hadde et kort sykeleie i sitt hjem Hjerterum, og døde der 19. desember. Julaften ble han gravlagt på Vår Frelsers gravlund, med stort oppmøte i gravferden. Oslo Lærerlag hadde lenge en tradisjon for å bekranse grava 17. mai.

Vigs arbeid regnes som avgjørende for utforminga av skoleloven av 1860 og skoleloven av 1883.

Ole Vig har fått veier oppkalt etter seg flere steder i landet:

På Stjørdal finner man Ole Vig videregående skole.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Vig&oldid=2412026»