Kjøpmannsgata (Trondheim)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920-åra).
Motiv fra Kjøpmannsgata.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920-åra).
Motiv fra Kjøpmannsgata.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920-åra).
Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Foto: 1910-åra

Kjøpmannsgata er ei gate i Midtbyen i Trondheim. Den strekker seg fra Bispegata til Fjordgata. Gata fikk navn i Johan Caspar de Cicignons byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder.

Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter Hornemannbrannen i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra Krambugata til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 brøt det ut brann, og husene langs Kjøpmannsgata fra Scholdagerveita til Dronningens gate brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved bybrannen i Trondheim 1841 ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.

Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da Munkegata tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».

Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til Kongens gate samt bryggerekka fra Gamle Bybro til Bakke bru er regulert til særskilt bevaring.

Nini Roll Anker skildra i romanen Huset i Søgaten fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på Gramgården, som var nr. 34 til gata.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 1953 Parkområde Marinen ble åpna som park i 1953, på et område som tidligere ble brukt av Sjøforsvaret.
3 1795 Vakt- og aksisebygning Brovakten ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle Bybro. De første trebygningene, som er omtalt som corps de garde i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983.
5 1814–1815 Brygge Beyerbrygga har navn etter Otto Beyer d.y. (1772–1830), som var en av eierne. Sammen med nr 7 og 9 var den tidlig på 1700-tallet eid av biskop Isach Grønbech. Eiendommene ble skilt fra hverandre i 1789, da bakermester Iver Widerøe kjøpte nr. 5. Otto Beyer bygde 1814–1815 dagens bygning. Den brant delvis ned i 1993, og de øverste etasjene måtte rives. I 1979 ble den rekonstruert og innreda som kontorbygning.
6 1962 Aldersboliger Ifølge folketellinga 1910 sto det en toetasjes gård med seks leiligheter her. I en av leilighetene bodde forfatteren Marie Wexelsen sammen med søstera Fredrikke Wilhelmine. Marie Wexelsen døde i 1911. Nytt bygg oppført i 1962 som en del av Thomas Angells Hus.
7 Brygge Blant de som har hatt tilhold her er Havfruen restaurant og Breiflabben pub & slarvhus. Kjøpmannsgata 7 Trondheim.JPG
8 1700-tallet Bygård Gården har navn etter kjøpmann Frederik N. Bing, som overtok den i 1841. Fra 1856 var jomfru Martha M. Bing eier. Den ble oppført på 1700-tallet, og utbedra av kjøpmann Hans Sommer omkring 1810. Strinda lensmannskontor holdt til her en tid etter andre verdenskrig (se også nr. 12). Senere tok firmaet Byggteknikk over. Bygningen ble restaurert og forsøkt tilbakeført til opprinnelig utseende i 1960-åra. Rester av ei steinkirke er funnet på eiendommen. Det er uklart hvilken av middelalderkirkene dette er.
12 1898 Bygård Håndverkerforeningens gård ble oppført i nyromantisk stil 1898 v/ arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen for Trondhjems Håndverks- og Industriforening. Tidligere hadde Den Borgerlige Club sin bygning – Den Borgerlige Clubs gård – på tomta, inntil den ble ødelagt av brann 1898. Før det igjen vet vi fra et skjøte fra 1665 at det sto et «grunnmuret gatehus» der.[1] Foreninga solgte eiendommen i 1971. Trondheim folkebibliotek holdt til i første etasje 1901–1935. Strinda lensmannskontor holdt til der i noen år tidlig på 1900-tallet (se også nr. 8). Senere leietakere har vært Bykroa, Café Remis og Trondheimslaget av Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring. Alma Christensens danseskole brukte i mange år festsalen, som så ble innreda som Rikets sal av Jehovas Vitner. Bybroen videregående skole holder også til i bygningen.
13 1700-tallet Brygge Huitfeldtbrygga har navn etter konsul Arild Huitfeldt. Den tilhørte i 1777 kammerherre Gjert Hornemann, og fra 1830 grosserer Nicolay Heinrich Knudtzon. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden.
14 1898 Bygård Huitfeldtgården, også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul Arild Huitfeldt. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann Wilhelm Rüssing. I 1819 tok generalløytnant Johannes Klingenberg Sejersted over og lot et nytt hus. Gerhard Hoë tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera Maria Dorothea Garmann, som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og Ivar Huitfeldt lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Etter at Harmonien brant i 1942 tok Klubselskabet Harmonien over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av Jernbanens interesseorganisasjon. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt Axel Guldahl d.e.. Huitfeldtgården No-nb digibok 2014040105114 0291 1.jpg
Huitfeldts brygge No-nb digibok 2014040105114 0292 1.jpg
16 Bygård Ranum Piano-Flygel holdt til her fra 1899.
17 1956 Brygge Hallbergbrygga har navn etter Alfred Hallberg, som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var Trondhjems Viserguttkontor, som eide den fra 1936.
18 Bygård Gregergården. Trondhjems handelsgymnasium holdt til her fra 1913 til 1918.
19 1700-tallet Brygge Johansenbrygga har navn etter Peder Johansen, som kjøpte den i 1913. I 1777 tilhørte den geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (se også nr. 17). Studentsenteret AVH har tilhold i bygningen.
20 1788 Bygård Lorckgården, en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann Christian Andersen Lorck i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker Jacob H. Foss og kanselliråd Simon Lorentz Thaysen før 1785. Bygningen ble trolig skadd i bybrannen i 1813, og reparert av Lorck. Handelshuset Lorck & Sønner holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. Trondheim folkebibliotek bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse Kongens gate 2 etter endring i matrikkelen. Kongens gate 2 Trondheim.JPG
21 1828 Brygge Lillebrygga er som navnet antyder ei lita brygge, oppført 1828 for Tørris R. Steen. Fra 1835 til 1907 tilhørte den Norges Bank. Blant senere virksomheter kan nevnes restauranten China Garden.
22 Klingenberggården sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann Halfdan F. Klingenberg, som overtok den i 1854. Da postmester Casper Wildhagen eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med Peter Egges plass 1. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.
23 Brygge Kjøpmannsbrygga. TV2 har kontorer her.
24 Bygård Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr 26 og 28. Norges Bank, Den norske stats Husbank, Statens landbruksbank og Utlendingsdirektoratet har eller har hatt kontorer her. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.
25 Riksantikvaren utgravningskontor holder til her. Peppes Pizza her en restaurant i bygningen.
26 Bygård Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr. 24 og 28. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.
28 Bygård Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt Kurbadet til her.
30 Bortregulert eiendom På 1700-tallet sto Vrakergården her, høyst sannsynlig oppkalt etter en eier som var vraker. Den er sist nevnt i 1785. Det er uklart hvor eiendomsgrensa gikk; trolig er den delt mellom nr. 28, som nå er del av Peter Egges plass 2, og nr. 32.
31 1945–2000 Brygge Ei eldre brygge her ble revet i 1941 på ordre fra okkupasjonsmakta, som krevde branngater for å beskytte bryggene.[2]
32 Bygård Martensgården er sammenbygd med Dronningens gate 1A. Vinmonopolet har utsalg her.
34 1950-åra Bygård Blant leietakere kan nevnes puben Daniel på Hjørnet. Bygningen er sammenbygd med Dronningens gate 2. Tidligere sto Gramgården her. Den ble oppført i 1745, og til tross for at den ble freda i 1927 ble den i 1951 revet for å gi plass til en moderne forretningsgård. Den har gått under navnet Bilhuset. Mye av den ble tatt bare på, og i 1996 var den ferdig rekonstruert på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg.
36 Bygård Frk. Storms pikeskole holdt til her fra 1879 til 1894.
40 Bygård Jenssengården har navn etter grosserer Hans Peter Jenssen. Den blir også kalt Børsgården fordi Trondhjems Børs holdt til der fra 1820. Den eldre bygningen ble ødelagt i bybrannen i 1841. Den hadde blitt oppført av Broder Brodersen Lysholm, og hans enke Catharina Lysholm drev firmaet videre der. Hans Carl Knudtzon tok over gården etter hennes død i 1815, og så kjøpte Jenssen den fra Knudtzons dødsbo i 1824. Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet Jenssen & Co. hadde sine lokaler her, og eide også Frostbrygga, Kjøpmannsgata 59. Rester av Margaretakirken er funnet på eiendommen. Utfaor bygningen ligger en snublesteiner til minne om Thora Mendelsohn og Aron Mendelsohn.
41 Parkeringshus Bilhuset parkeringshus har navn etter forretningsgården i nr. 34.
42 1901–1904 Bygård Mustgården som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd Erik Must, og ble oppført i 1708 av rådmann Lorentz Hansen Holst. Hans initialer, sammen med kona Cathrine Hansdatter Flensburger sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra Ellen Müller Midelfart i 1756, og hadde sine naturhistoriske samlinger og sitt bibliotek her. Samlingene og gården ble ødelagt av brann i 1788, og gården ble gjenoppført. Ludvig Must, Erik Musts sønn, solgte i 1820 til kjøpmann Arnt Solem, og gården ble da en tid kalt Solemgården. I 1829 solgte han til Ole A. Moe, og den fikk navnet Moegården. Den ble skadd i bybrannen i 1841, og nok en gang gjenreist. Dagens bygård, v/ arkitekt Peter O. Digre, er oppført med elementer fra den tidligere bygningen. I 1980-åra holdt friteatermiljøet Avant Garden til her, og det ble også et vanlig navn på gården i den tida. I 1989 ble gården sammenbygd med Olavskvartalet.
44 1840-åra Bygård Knudtzongården har navn etter etatsråd Hans Carl Knudtzon. Trebygningen fra hans tid gikk med i bybrannen i 1841, og dagens murgård ble oppført. Det Selmerske Rederi hadde kontorer her 1895–1927. Vinmomopolet kjøpte bygningen i 1928, og hadde sitt regionale hovedkontor her fram til 1967. Sidefløyene er revet, og hovedbygningen er nå del av Olavskvartalet. Trondheims brukskunstforening har lokaler her.
46 Bygård Kjent som Lundgreengården, i likhet med både nr. 50 til denne gata og Munkegata 26–28. Kjøpt av M.H. Lundgreens Enke i 1897, og ble firmaets hovedbygning i 1903. Tidlig på 1800-tallet hadde Johan Christian Wildhagen vært eier. Etter at Lundgreens Enke la ned sin vin- og brennevinshandel fortsatte Vinmonopolet i samme spor med utsalg i bygningen. Nå del av Olavskvartalet.
48 Del av Olavskvartalet. Fra 1749 til 1764 eide Thomas Albertsen Angell en gård her, som han trolig bodde i.
50 1840-åra Bygård I 1725 kjøpte etatsråd Lorentz Angell en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, Thomas Albertsen Angell, bodde også der en tid. Hans datter Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre Gjert Hornemann. Den gikk med i bybrannen i 1788, og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow. I bybrannen i 1841 ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet M.H. Lundgreens Enke, og fikk navnet Lundgreengården. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå Mellageret, som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til Olavskvartalet.
51 Blant leietakere kan nevnes Familierådgivningskontoret i Trondheim og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag.
52 1840-åra Bygård Den opprinnelige gården gikk med i bybrannen i 1788. Eieren, enkefru Sophie Hornemann, solgte til grosserer Hans Wensell som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i Brattørparken. Hans bygning gikk med i bybrannen i 1841, og kjøpmann Gabriel Peter Meisterlin oppførte en ny gård. I 1885 tok Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab over. Bygningen ble kjent som Nordenfjeldskes gård, og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter. No-nb digibok 2006120401124 0217 1.jpg
57 1681–1741 Brygge Først dokumentert i 1741, men sannsynligvis eldre, og kan være bygd rett etter Hornemannbrannen i 1681. Dickens restaurant holder til her, og er innreda med gammelt bryggeinteriør.
59 1700-tallet Brygge Frostbrygga har navn etter Margrethe Frost, som eide den til 1708. Hilmar Meincke eide den fra 1767, og da han døde i 1771 tok svigersønnen Broder Brodersen Lysholm over. I 1830 kjøpte Jenssen & Co. brygga. Firmat holdt til i Jenssengården, Kjøpmannsgata 40.
61 Blant leietakere kan nevnes Bennett Reisebureau og Sør-Trøndelag fotballkrets.
63 1980-åra Brygge Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. Kalles også Hornemannsbrygga etter kammerherre Gjert Hornemann. Regna som byens eldste brygge. Den brant i 1977 og ble rekonstruert. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført.
65 1980-åra Brygge Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført.
67 Bortregulert eiendom Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført. Nr. 67 ble da bortregulert.
69 Bortregulert eiendom Eiendommen er nå dekka av Olav Trygvasons gate inn mot Bakke bru. Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71.
71 Brygge Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71.
73 Bygård I denne bryggeinspirerte bygården holder Royal Garden Hotel til. Tidligere hadde M.H. Lundgreens Enke sin brygge her; den ble totaltskadd i brann i 1967.
75 1784 Vaktbygning Brattørvakta huser i dag Trondhjems Sjøfartsmuseum, som flytta inn i 1970. Den eies siden 1995 av Trondheim Havn. Eiendommen har også adresse til Fjordgata. Det sto opprinnelig et blokkhus her, som gikk med i bybrannen i 1708. Rundt 1725 ble det oppført et Corps de Garde med slaveri. Dagens bygningen ble oppført i 1784. Slaveret ble flytta til Skansen i 1830-åra, og vakta ble brukt som vanlig vakt og fengsel. I 1847 tok tollvesenet over, og i 1889 ble den brukt som isolat under en difteriepidemi. Deretter ble den brukt som lager, og sto og forfalt. Kommunen tok over i 1911, og Sjøfartsmuseet begynte å leie lokaler der i 1967. Bygningen ble freda i 1941.
77 Bortregulert eiendom Her sto tidligere Tavern, som er flytta til Trøndelag Folkemuseum.
87 Tidligere Meisterlinbrygga.
89 1910 Tollbod Tollboden ble oppført her etter bybrannen i 1651. Den ble utvida flere ganger, og brant også i Hornemannbrannen. Dagens murbygning ble oppført i 1910. I 1945 ble den brannskadd for siste gang, og det meste ble revet. Trondheim krigsseilerforening overtok det som sto igjen.

Referanser

  1. Kvali 1996: 33.
  2. Skjæran 1986: 66.

Litteratur og kilder