Hans Carl Knudtzon (1751–1823)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden trenger en opprydning. Dette kan dreie seg om språkvask, formatering eller annet. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Etatsråd Hans Carl Knudtzon (f. 1751 Bredstedt, Slesvig - d. 16 des. 1823 Trondheim) var kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. Han fikk rang av justisråd og deretter etatsråd. Han ble en av de mest betydningsfulle kjøpmenn i Trondheim på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Han kom i 1767 som 16-åring alene til Trondheim. Det var rett etter at han ble konfirmert. Faren hadde sikret han en plass hos i lære hos en annen slesviger hoffagent Broder Brodersen Lysholm. Da Broder døde 5 år senere fikk Hans fortsette i virksomheten av enken som satte stor pris på hans arbeidsomhet og dyktighet. Etter nye 5 år ble Hans opptatt som kompanjong i firmaet. Det skjedde fra 1 januar 1777 og han ble da en fjerdedels medeier. Fra 1790 gikk enken ut av selskapet og Hans Carl ble eier av en halvpart av firmaet. Da den andre eier og kompanjong bestemte seg for og reise fra byen i 1797 ble Hans Carl eneeier og firmaet ble kalt Hans Knudtzon & Co. Flere av sønnene ble involvert i firmaet.

Forretningen omfattet grossererhandel med innførte varer som korn, salt, hamp, tjære, sukker og kaffe. De eksporterte fisk, trelast og kobber. Etter hvert ble flåten av skip gjennom et eget rederi bygd opp til og telle 26 fartøy. Noen var i sameie med andre kjøpmenn. Mye av rikdommen ble til som følge av rederivirksomheten.

Knudtzon hadde eierandeler i Røros kobberverk og eide en tid Kvikne kobberverk. Hans nærmeste samarbeidspartnere var bror til Catharina Lysholm - Henrik Meincke, Herman Höe og Christian Andersen Lorck, de to siste innvandrere fra Flensburg og jevngamle med Knudtzon. Disse var byens samtidige ledende handelsmenn. Hans Carl Knudtzon ble direktør i Sukkerhuset på Kalvskinnet som fikk store økonomiske problem rundt 1820. Knudtzon gikk sammen med flere av handelshusene og fikk på plass en refinansiering. Knudtzon var også med og opprettet Trondhjems Sparebank, og var direksjonens første formann.

Knudtzon ble en av de mest betydelige menn også innen byens offentlige liv. Fra 1789 var han viseborgermester og 1802–06 borgermester. I nødsårene under krigen 1807–14 deltok han i arbeidet med å skaffe korn til byen, og 1810 ble han medlem av en provideringskommisjon for Trondhjems stift. Han var aktiv i de politiske begivenheter i 1814 og involvert i planene om en norsk riksbank; fra 1818 var han medlem av representantskapet i Norges Bank. Han ble valgt som representant til det første overordentlige Storting høsten 1814 og var medlem av den deputasjon som i november/desember samme år reiste til Stockholm for å meddele Karl 13 at han var valgt til norsk konge.

Knudtzon var også interessert i kultur og vitenskap. Da det 1778 ble besluttet å bruke av avdøde kjøpmann Hilmar Meinckes etterlatte formue til å opprette Den borgerlige Realskole i Trondheim, ble Knudtzon medlem av skolens første direksjon fra 1783 og satt der til 1806. Han opprettet også et gavelegat til fordel for realskolen, og skolens regnskapsførsel foregikk i mange år ved Knudtzons kontor. Han ytet dessuten økonomiske bidrag til opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Christiania) i 1811. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1788.

Hans Knudtzon fikk flere utmerkelser for sin samfunnsinnsats. Han fikk rangtittelen justisråd 1802 og ble etatsråd 1807. To år senere ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, og 1815 ble han ridder av den svenske Nordstjärneordenen.


Hans Carl Knudtzon og kone Karen Müller (1752 – 1818) gift 1779 hadde 8 barn, 5 sønner og 3 døtre:

  • Fredrik Nicolai Knudtzon (1779- 1823). Konsul og grosserer. Drev eget firma, gift med Marie Sophie Lorck (1787-1875).
  • Magdalena Boletta Knudtzon (1779-1803), gift 1801 med konsul Lorentz Johannesen (1769-1837).
  • Catarina Meincke Knudtzon (1781-1860). Gift 1804 med konsul i Nantes, A.M. Labouchere (1775-1829).
  • Sara Marie Knudtzon (1782-1854), gift 1804 med sin svoger konsul Lorentz Johannesen i hennes 2. ekteskap
  • Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784-1854). Ugift. Firmaets representant i utlandet.
  • Christian Knudtzon (1787-1870). Gift 1813 med Benedicte Catharine Knudtzon (1792-1872)
  • Broder Lysholm Knudzon (1788-1864). Ugift. Skipsreder, oppholdt seg ofte i England.
  • Hans Karl Knudtzon (7.3.1793 i Trondhjem - 26.1.1821 i Nantes). Ugift. Døde ung i Nantes.

Flere av hans barn skulle bli betydningsfulle i utenlandske kretser. Brødrene Jørgen von Cappelen Knudtzon og Broder Knudtzon hadde høytstående forbindelser og bekjentskaper i England, og flere av disse besøkte Lillegården som var deres landsted i Trondheim.


Kilder:

  • C. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn, Trondheim 1919
  • O. J. Johansen: Trondhjem i svundne tider, Trondheim 1929
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • Etatsråd Hans Knudtzon, Hroar Olsen, Trondhjems Sjøfartsmuseums Årsskrift 1937