Catharina Lysholm (1744–1815)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Catharina Lysholm f. Meincke (født 1744 i Trondheim, død 9. desember 1815 samme sted) var forretningsdrivende i Trondheim. Hun overtok formuer etter både sin far og sin mann, og drev som enke ikke bare mannens forretninger videre, men grunnla også ny virksomhet.

Slekt og familie

Hun var datter av kjøpmann og kammerråd Hilmar Meincke (1710–1771) og Catharina Mølmann (1720–1748). På farssida tilhørte hun slekta Meincke.

Den 15. mars 1763 ble hun gift med kjøpmann og hoffagent Broder Brodersen Lysholm av slekta Lysholm. Han var sønn av Nicolay Hansen Lysholm og Maria Brodersen.

Liv

Catharina Meinckes foreldre var hadde aner i Westfalen og kom fra slekter som hadde innvandra til Norge via Flensburg i Slesvig. Sammen med andre Trondheimsfamilier som også kom fra Flensburg var de sentrale i byens handelspatrisiat. Også hennes mann kom fra en slik familie, og hadde fulgt sin bror til Trondheim og fikk borgerbrev der i 1761. Han ble regna som en av de viktigste kjøpmennene i byen.

I 1771 døde hennes far, og hun arva en betydelig formue. Da Broder Lysholm også gikk bort året etter økte denne formuen, og hun valgte å drive forretningene videre sammen med hans fullmektig, Hans Carl Knudtzon, som også var innvandrer fra Slesvig. Firmaet ble drevet under navnet Fru Agentinde Lysholm & Co., fra 1777 med Knudtzon som kompanjong. Catharina Lysholms svigersønn kommerseråd Johan Braack ble også kompanjong noe senere.

Ved siden av kjøpmannshandelen drev firmaet også skipsrederi, reperbane og forleggervirksomhet. Det siste betyr ikke at de ga ut bøker; begrepet ble brukt om næringsdrivende som leverte innsatsvarer til produksjon, og som så fikk ferdige varer tilbake. I dette tilfellet var det spesielt leveranser av proviant og krutt til Selbu kobberverk det gikk i. Kobberverket var i utgangspunktet ikke lønnsomt, men ved å drive på denne måten gikk det så bra at mange flere handelshus i Trondheim investerte i bergverk. I 1779 var Catharina Lysholm en av grunnleggerne og medeierne i Trondhjems SkibsværftBakklandet. Der fikk hun bygd flere skuter til sitt eget rederi.

I 1790 trakk hun seg ut av firmaet. Konsul Braack var kompanjong til 1797, da Knudtzon ble som eneeier.

Hun var en sentral person i byens selskapsliv, og hadde en så opphøya posisjon at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Hun forsøkte å skyve fram sine egne, blant annet gjennom å prøve å få gjort svigersønnen generalmajor Carsten Gerhard Bang (1756–1826) til amtmann. Hun lyktes ikke med den planen.

Catharina Lysholm hadde sin bolig i en stor bygård i Kjøpmannsgata 40 i Trondheim. Den var en del av farsarven, og hun økte verdien på eiendommen ved å få oppført en ny hovedbygning. Hun hadde også en lystgård på Steinberget, senere kjent som Marienberg, og lystgården FerstadByåsen som mannen hadde kjøpt i 1770. Sistnevnte lystgård ble i 1783 overdratt til generalmajor Bang. I 1772 kjøpte hun også lystgården Havstein, som ble et sentrum for byens selskapsliv. Hun kjøpte opp flere naboeiendommer for å utvide gården. Flere grensemerker med hennes initialer er bevart der. Gården ble overtatt av generalmajor Bang etter hennes død.

I 1948 ble Catharine Lysholms vegFerstad oppkalt etter henne. Hun fikk også akevitten «Fru Catharina Lysholm» oppkalt etter seg; grunnleggeren av Lysholm destillasjon, Jørgen Bernhoft Lysholm, var hennes manns grandnevø.

Litteratur og kilder