Vollmester

Vollmester var opprinnelig tittelen til en militær tjenesteperson som førte oppsyn med byens og festningens voller. Den som fikk oppgaven var underoffiser – først på 1900-tallet ble det en offisersstilling – og det ble etter hvert en person fra Ingeniørvåpenet som oftest fikk ansvaret. Jobben ble utvida til ansvar for andre bygg og anlegg på et festningsområde, og samtidig innskrenka etter hvert som byene ikke lenger hadde egne voller rundt seg. Den først vollmesteren vi kjenner til i Norge var Cornelius Flindt, som i 1630-åra var vollmester på Akershus festning. Tittelen besto helt til 2002, og har etter det også vært brukt som en uoffisiell tittel.

Fram til 1930 var det gjerne underoffiserer som var vollmestere. Etter dette ble det en offisersstilling. Noe av bakgrunnen for denne oppjusteringa, ut over at den nye enhetsbefalsordninga tilsa at det skulle være slik, var behovet for oppgradering av militæranlegg i en verden der krigstrusselen vokste. Etter krigen ble oppgaven fortsatt ansett som svært viktig, og en vollmester med løytnants grad fikk høyere lønn enn andre med samme grad og ansiennitet. Fra 1957 ble også kapteiner utnevnt til vollmestere, og fra 1960 majorer. Man begynte også å skille mellom vedlikeholdssjef, garnisonsvollmester og områdevollmester.

I 1970- og 1980-åra kjempa Norsk befalslag og andre organisasjoner for bedre opprykksmuligheter i Forsvaret. Norges Vollmesterorganisasjon ble med på denne kampen, og i 1986 førte det til at noen vollmestere fikk oberstløytnants grad. De ble da plassert under Forsvarets bygningstjeneste. Den siste vollmesteren gikk av i 2002, og man slutta da å bruke tittelen offisielt.

Kilder og litteratur

• Vollmester i Norsk historisk leksikon.
• Vollmester i Store norske leksikon.