Vinmonopolet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gammel trekasse fra Vinmonopolet, med den karakteristiske V'en.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

AS Vinmonopolet (uformelt: Polet) er et handelsforetak som ble oppretta i 1922. Sia 1939 har det vært heleid av staten. Vinmonopolet har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge. Fram til 1996 hadde det også monopol på import og distribusjon av vin og brennevin. Arcus ble i 1996 skilt ut som eget selskap, med ansvar for produksjon, import og distribusjon av varer. 26. september 2013 åpna en ny butikk i Bagn i Valdres, Vinmonopolets 284. utsalg.

Sia midten av 1990-tallet har tallet på butikker økt kraftig. De første sjølbetjeningsbutikkene kom i 1999. Overgangen til sjølbetjening og økningen i antall butikker var svar på press fra media og forbrukere. I 1990-åra var det flere som satte spørsmålstegn ved hele monopolordningen, med lange køer og store avstander mellom butikkene. Handel på tax-free, smugling og hjemmebrenning var konsekvenser av den bestående polordningen. Mens Polet i 1996 hadde 112 butikker, var antallet mer enn dobla i 2013. I tillegg hadde alle utsalga blitt sjølbetjeningsbutikker, og vareutvalget var omtrent firedobla.

Historie

Opprettelsen av Vinmonopolet i 1922 var et ledd i en omfattende omlegging av alkoholpolitikken. Gjennom 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet hadde man blitt stadig mer klar over alkoholens skadevirkninger, ikke minst alle de sosiale problemene knytta opp mot fattigdom og vold i hjemmet. Det ble i 1916 innført forbud mot omsetning av brennevin, og i 1917 også mot salg av hetvin. I 1919 avgjorde en folkeavstemning at forbudet skulle gjøres varig. Det var meningen av dette skulle utvides også til vanlig vin, men vinproduserende land protesterte kraftig. Fordi Norge var avhengige av eksport av blant annet klippfisk til flere av disse landene måtte man gi etter. Samtidig var det viktig å få på plass et redskap for å holde kontroll med alkoholsalget, og Vinmonopolet ble derfor oppretta. Tanken var i utgangspunktet ikke at Vinomonopolet skulle være til for å begrense forbruket; det skulle sørge for lik mulighet til å kjøpe øl og vin over hele landet, og dermed svekke markedet for hjemmebrent og smuglersprit.

I 1923 ble forbudet mot sterkvin oppheva etter press fra handelspartnerne Spania og Portugal, og i 1926 ble det også igjen tillatt å omsette brennevin. Da forbudene ble oppheva var Vinmonopolet klar til å ta ansvar også for disse varene, og foretaket ble da også et av de viktigste redskapene i norsk alkoholpolitikk. Avholdsbevegelsen var negative til Vinmonopolet; de ønska ikke at staten skulle selge rusdrikker.

Opprinnelig var Vinmonopolet et privat foretak, underlagt betydelig statlig kontroll. I 1930 havna Vinmonopolet i en rettssak, der det ble klart at det var store mangler ved innkjøpsordningene. Staten gikk inn med reguleringer som begrensa eiernes makt, men det private eierskapet fortsatte. I 1931 kom vinmonopolloven, og man begynte å kjøpe ut de private eierne. I 1939 hadde staten tatt over alle aksjene, og Vinmonopolet har siden vært et statlig foretak.

Norges inntreden i EØS i 1994 førte til at det oppsto usikkehet om monopolordninga. Overvåkingsorganet ESA slo fast at import- og engrosmonopolet var i strid med avtalen. Detaljmonopolet var i orden, fordi det er begrunna med hensynet til folkehelsa. Arcus (se nedenfor) ble oppretta som produksjonsselskap som en følge av dette, og det ble åpna for privat vinimport. Vinmonopolet ble dermed en ren detaljhandelsbedrift.

Hovedkontor

Vinmonopolet fikk sitt første egne hovedkontor i 1926, i Skippergata 40 i Oslo. Dette ble brukt fram til 1937, da hovedkontoret flytta til Vinmonopolets sentralanleggHasle. I 2008 flytta foretaket inn i nytt hovedkontor i Akersgata 51.

Arcus

Arcus er et produksjonsselskap som eies av Vinmonopolet. Det ble oppretta i 1996, og tok over sentralanlegget på Hasle.

Polkøene

Polkø utafor Festiviteten på Hamar i 1943.
Foto: Normann (1943)

Polkø var gjennom mange år et kjent begrep. Før sjølbetjeninga tok knekken på det meste av problemet kunne det vært lange køer på polutsalgene, spesielt når det nærma seg høytider. Øystein Sunde sang i «Det året det var så bratt»: «Av alle vinder jeg har seilt i / Er motvind den verste å seile med / Og av alle køer jeg har stått i, er polkø». Alle som hadde opplevd frustrasjonen med lange køer skjønte hva han mente, selv om setningen slutter brått.

Verst var det under krigen, da alkohol i likhet med de fleste andre varer var rasjonert. De aller fleste skulle hente rasjonen, for om de ikke drakk den selv var det en verdifull byttevare.

Fjoseposen

Fjoseposen var et kjent fenomen i 1970-åra. Den fikk navn etter sosialminister Bergfrid Fjose, som representerte Kristelig Folkeparti. Posen, som var grå og uten noen logo eller tekst, ble innført omtrent da hun ble minister. Den grå fargen var spesiell, så selv om tanken var at man ikke skulle kunne se at noen hadde vært på polet ble den veldig lett gjenkjent. Da avholdspersonen Bergfrid Fjose ble observert med en slik pose vakte det mye munterhet, og den fikk på folkemunne navnet Fjoseposen.

Galleri

Kilder og litteratur

¨* Myrvang, Christine: Et ekte vin-monopol på Norgeshistorie.no.



Vinmonopolutsalg med egen artikkel